Camilla Yndestad (tekst)

camilla.yndestad@lomedia.no 

IA-avtalen er en avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet om et inkluderende arbeidsliv (IA). Målet er at flere skal være i jobb, og sykefraværet gå ned.

– Det er mye som går i feil retning på grunn av endringen som kom i IA-avtalen i 2019, sier forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Frode Engen.

Den avtalen vi har i dag, varer fram til 31. desember. Derfor sitter partene nå og forhandler om en ny avtale som skal gjelde fra neste år.

Bakteppet er at sykefraværet øker, til tross for at målsettingen i årevis har vært at fraværet skal gå ned.

Norske arbeidstakere har nå et sykefravær på 7,1 prosent. Dette er det høyeste fraværet på 15 år og representerer over 10 millioner tapte årsverk.

Frode Engen mener at løsningen på sykefraværet ligger i en tidligere versjon av IA-avtalen, den som eksisterte før 2019, også kjent som «den gamle avtalen».

Vil ha tilbake lokale avtaler

Dagens avtale kom på plass i 2019. Da ble det slutt på at en IA-avtale var en avtale mellom partene på bedriften.

Med dagens avtale kan i prinsippet alle bedrifter kalle seg en IA-bedrift.

Det eneste kravet er at man må kunne dokumentere at det er dialog mellom partene i virksomheten.

– Vi må ha inn igjen lokale avtaler der bedriftene har bundet seg og sagt at de følger IA. Om ikke, så er avtalen ikke verdt noe, sier Engen.

Han forteller om gode resultater mellom 2013 og 2019. Sykefraværet var lavere og bedriftene forpliktet seg. Det legemeldte sykefraværet var på 5,1 prosent i 4. kvartal av 2018. 

– Når vi ser på tallene nå, så går sykefraværet opp og oppfølgingen ned, sier Engen

Mener bedriftene må forplikte seg

Tidligere, før dagens avtale, var det bare virksomheter som hadde inngått en samarbeidsavtale med Nav – altså en lokal IA-avtale – som kunne kalle seg IA-bedrift.

Med en slik avtale fikk de ansatte rett til utvidet bruk av egenmeldinger og bedriften fikk tilgang på økonomiske tilskudd, kurs og oppfølging fra Navs arbeidslivssentre.

For eksempel var det tidligere sånn at alle ansatte i IA-bedrifter var sikret utvidet rett til egenmelding i opptil 24 kalenderdager i året.

Med avtalen fra 2019 forsvant denne retten, men det kan fortsatt gjøres som frivillig.

– Vi hører det fra flere. Når det kommer til egenmeldinger, har bedriftene bare «vanlig» reglement. Mange går tilbake til å bruke løsningen med tre dager i løpet av en periode på 16 kalenderdager, sier Frode Engen.

Han mener IA-avtalen har gått fra å være en forpliktelse til å bli noe som alle kan bruke når det skulle passe.

– Om sykefraværet skal ned, må vi gå tilbake til «den gamle versjonen» av avtalen, der bedriftene forplikter seg. Nå kan bedriften kalle seg IA-bedrift når den vil, og når den vil ha penger – men når det gjelder fraværsdager og egenmeldingsdager kan bedriften nå velge hvordan den løser det, sier Engen.

Kan søke om pengestøtte

Selv sitter Engen i ett av IA-avtalens sju bransjeprogram. Disse kom i gang i kjølvannet av dagens avtale, og er spesielt rettet inn mot næringer med høyt sykefravær.

Kort oppsummert er et bransjeprogram spisset innsats i utvalgte bransjer, og Engen sitter i det for bygg- og anlegg. 

I hvert av bransjeprogrammene ligger det mange penger. Engen forteller at det i bransjeprogram for bygg- og anlegg ligger rundt 24 millioner kroner.

Dette er søkbare midler, altså penger som bedrifter kan søke om for å forebygge søkefravær. For eksempel kan de få med seg STAMI eller bedriftshelsetjenesten for å lage prosjekter for å redusere og forebygge sykefravær.

Frode Engen drar litt på svaret om det fungerer, men:

– Jeg føler at det virker mye bedre nå enn hva det gjorde da jeg kom inn. Vi ble tatt av pandemien og måtte på en måte starte litt på nytt igjen i 2022. Nå er vi mer sikre i rollen vår, spesielt dette med å følge opp prosjektene – det har blitt mye bedre, sier han.

Når det gjelder de viktigste milepælene til bransjeprogrammet, trekker Engen spesielt fram HMS-uker på videregående skoler og skoleprosjekter for å inkludere folk som har ramlet utenfor og få dem videre inn i arbeidslivet.

– Hæhre og Veidekke har begge slike prosjekter. Her har bransjeprogrammet vært inne med økonomisk hjelp, sier Engen.

– Det ene kan ikke eksistere uten det andre

Men hvilke konsekvenser vil det få dersom bransjeprogrammene til IA ikke blir videreført?

Frode Engen holder fast på at det kommer helt an på hva som blir resultatet av forhandlingene.

– Vi klarte oss helt fint uten IA-bransjeprogram før 2019, sånn som IA-avtalen lå til grunn da, med lokale avtaler og en mye bedre lokal forankring i IA, sier han, men legger til:

– Sånn som det er nå, er det ingen forankring i bedrift lenger, det er frivillig hva du gjør. Om IA-avtalen skal fortsette sånn som den ligger i dag, så må IA bransjeprogram være der. Det ene kan ikke eksistere uten det andre, sier Engen. 

– Om IA-avtalen ikke fortsetter, bør bransjeprogrammene fortsette uavhengig av IA-avtalen?

– Ja, det bør de, sier forbundssekretæren.