Lukten av nylagt asfalt er et sikkert vårtegn. Slik blir asfalten til

Ane Børrud (tekst)

ane.borrud@lomedia.no

Tor Lindseth (foto)

På Veidekkes massehotell på Alnabru er asfaltlaget i gang. Asfaltutleggeren har porsjonert ut akkurat rett mengde asfalt, og Christopher Vesttorp og Jan Fredriksen gjør klar for valsa. 

Massehotellet tar imot jord og stein og sjekker om den er forurenset eller ei. Deretter sendes massene rett sted: gjenbruk eller deponering.

Det er viktig at asfalten som legges i dag er tett, sånn at ikke eventuell forurensing fra massene siver ned i bakken som skal legges oppå.

– I dag legger vi en AGB-11. Dagens asfalt er litt feitere enn vanlig asfalt, og blir helt tett. Som betong, forklarer Vesttorp. 

Men hvor kommer denne asfalten fra? Og hva betyr egentlig AGB-11? Vi tar en tur til Jessheim før vi fortsetter med asfaltleggingen på Alnabru. 

Asfaltfabrikken til Veidekke produserer opptil 220.000 tonn asfalt i året. Det trengs om lag 10.000 lastebillass for å frakte asfalten ut.

Tor Lindseth

Asfaltfabrikken på Jessheim

På Jessheim ligger en av Veidekkes 27 asfaltfabrikker, tidligere kalt asfaltverk. Det er her asfalten som legges på Alnabru ble laget noen timer tidligere. 

– Det finnes om lag 90 forskjellige asfalttyper, og å lage dem er som å følge en bakeoppskrift, sier Jonny Hansen. 

Han har vært på jobb på asfaltfabrikken siden klokka 05:30, sammen med Ivar Aalerud og Rolf Moen. Til vanlig er det to skift ved asfaltfabrikken, men hvis det kommer kunder som må legge asfalt på natta, kjører de tre skift. 

Hansen forteller at noe asfalt er til bunnlag, noe til bindelag og andre til slitelag. Noe asfalt skal være åpen, det vil si at vannet skal kunne renne gjennom asfalten, mens annen skal være potte tett og fungere som en membran. 

Verk er verk: Jonny Hansen styrer asfaltfabrikkent fra kabinen. Han har vært ansatt ved fabrikken i 34 år, men har utdanning som urmaker. – Asfaltverk eller urverk, det er vel det samme, ler han.

Tor Lindseth

Det er tre mann på hvert skift. En inne i kontrollrommet på fabrikken, som kalles kabinen, en som driver med vedlikehold og en som kjører hjullaster. Oppgavene rullerer. 

I dag er Hansen på jobb i kabinen. Det er her man styrer hvilken type asfalt som skal lages. I en tjukk perm finnes resepter – eller oppskrifter – på alle typene av asfalt fabrikken lager. 

Reseptene: I denne permen finnes resepter – eller oppskrifter – på alle typene asfaltfabrikken lager. 

Tor Lindseth

Felles for dem alle er at stein og pukk er råvarer. 

– Det er stor forskjell på kvaliteten på stein. Hardheten, slitestyrken. Den beste steinen i Norge kommer fra pukkverket ved Hadeland, mener driftsleder Gudmund Stolt-Nielsen. 

Han har tatt turen innom. Til vanlig sitter han i driftsbygningen hundre meter unna, ikke i fabrikken, og veier blant annet hvor mye asfalt bilene tar med seg. 

Brukt i over 4500 år

For at stein og pukk skal bli til asfalt, tilsettes et bindemiddel, som fungerer som et slags lim. Det vanligste bindemiddelet er bitumen, som er fremstilt ved raffinering av råolje.

– Det er få steder som produserer bitumen. Jeg tror vi får vårt fra Venezuela, sier Ivar Aalerud. 

Store Norske Leksikon forteller at bitumen ble brukt som veibyggingsmateriale i det gamle Babylon, 2500 år før vår tid. Det vil si for om lag 4500 år siden. Det har historikere nemlig funnet risset inn på en bautastein!  

Nå for tiden brukes også andre bindemidler, kalt miljøbindemiddel, til miljøasfalt. 

– Her er bitumenet byttet ut med et plantebasert bindemiddel. Egentlig så lukter det tre, men hvis man er uheldig med temperaturen kan det lukte noe helt jævlig, smiler Jonny Hansen. 

En annen type asfalt er lavtemperaturasfalt (LTA). Ved å senke asfalttemperaturen fra 180 til 150 grader, reduseres utslippet av CO₂ betydelig. Samtidig synker også avgassene betraktelig, og asfaltarbeiderne blir mindre utsatt for sykdommen kols.  

– LTA sparer miljøet og lungene, men ikke kroppen. Den er hardere å legge ut fysisk, og egner seg ikke så godt for håndlegging av asfalt. Men der du skal asfaltere en lang strekning og kan sette på en maskin, der fungerer det fint, forklarer Hansen. 

Han forteller at asfaltfabrikken på Jessheim ikke produserer miljøasfalt. 

– Men vi er klare for det, slår han fast. 

AGB-11

Men hva betyr så AGB-11?

– AGB-11 er den vanligste standarden på asfalt. AGB er forkortelsen for asfalt, grus og betong. 11 står for den største steinstørrelsen som skal være i asfalten, i millimeter, forklarer Gudmund Stolt-Nielsen. 

Steinen som brukes i asfalten sorteres etter fire størrelser: 0-4, 4-8, 8–11 og 11–16 millimeter. 

På asfaltanlegget fyller hjullastere de forskjellige størrelsene i store konteinere, som heter doseringslommer. Fra hver doseringslomme går det en sjakt ned på et felles rullebånd.

Fra kabinen styres hvor mye av hver steinstørrelse som skal i asfalten. Riktig mengde slippes ned på rullebåndet, som transporterer steinen opp til en tørketrommel. Etter tørketrommelen blir steinen siktet på nytt.

–Det er for at vi skal være helt sikre på at vi innfrir kravene til hvordan fraksjonen er satt sammen, forteller driftslederen. 

Deretter varmes steinblandingen med bindemiddel–og voilà: Asfalten er klar og legges i isolerte siloer. Derfra fylles den i asfaltbiler som transporterer den til rett sted.  

Jobba i 50 år: Rolf Moen (68) har vært medlem av forbundet i 40 år. I 25 år har han jobbet ute med asfaltlegging om sommeren, og på asfaltfabrikken om vinteren.

Tor Lindseth

7 millioner tonn asfalt

Ifølge tall fra Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg ble det produsert 6.960.000 tonn asfalt i Norge i fjor. Altså nesten 7 millioner tonn. 

På asfaltfabrikken på Jessheim produserer de opptil 220.000 tonn i året. Veidekke er den største kunden, mellom 85 og 90 prosent av asfalten brukes av dem. Resten går til andre kunder. 

–Det er kundene som bestemmer hva slags asfalt som vi skal lage. Men det hender vi får privatkunder som ikke vet annet om asfalt enn at den er svart. Da får de hjelp av oss til å finne riktig type asfalt, sier Stolt-Nielsen og smiler. 

Når asfalten er ferdig, tappes den på siloer. Fabrikken bestiller asfaltbiler fra Lillestrøm Transportsentral til å frakte asfalten ut til asfaltleggerne. 

Denne morgenen i april er det en bil fra transportbedriften Henningsen AS som henter asfalten. Bak rattet sitter yngste blad Henningsen, Emilie, som akkurat har fylt 21 år. Både bestefaren, faren, onkelen og broren jobber i familiebedriften. 

–Det er mange som blir overrasket når jeg hopper ut av bilen, ja. Men jeg blir godt tatt imot. Spesielt hos Veidekke på Jessheim, sier hun og smiler. 

Emilie Henningsen på 21 år angrer ikke på at hun har begynt å jobbe i familiebedriften. – Det er mange som bli overraska når jeg kommer ut av asfaltbilen, smiler hun.

Tor Lindseth

Egen buss

På Alnabru sitter asfaltlaget og venter i asfaltbussen. Det er en egen buss som er med rundt på oppdragene. Her kan de vente inne på kalde dager, spise mat og slappe av mellom slaga. 

Asfaltbussen: Asfaltlaget har en egen buss som er med på alle oppdragene. På kalde dager kan de holde varmen i bussen mens de venter på asfaltbilen.

Tor Lindseth

I dag er det Jan Fredriksen, Kim Granås, Jørgen Brekken Brobak, Tor Clausen og Christopher Vesttorp som er på jobb. Når bilen med asfalt kommer, blir det fart i laget. Ut av bussen og bort til området som skal asfalteres. Alle vet hva de skal gjøre. Først tømmes asfalten fra bilen over i utleggeren. 

–Det er mellom 3 og 3,5 tonn asfalt i tippen. Bilen tar 30 tonn, så det er en seks- sju tipp i hver bil, forklarer Jan Fredriksen. 

Asfalten helles fra bilen til utleggeren.

Tor Lindseth

Asfalten legges ut via en screed. Her styres tjukkelsen og bredden på asfalten manuelt. Er det søkk i underlaget må det på mer asfalt, og er det kuler må det på mindre asfalt. Sluttresultatet skal bli et jevnt asfaltlag. 

Asfalten legges ut akkurat passe tjukk og passe bred. Screeden som porsjonerer asfalten som legges ut styres manuelt.

Tor Lindseth

Etter utleggeren kommer asfaltvalsa. Den skal komprimere asfalten for å få ned hulrommene.

Tor Clausen kjører asfaltvalsa. Den skal sørge for at det blir minst mulig hulrom i asfalten som legges.

Tor Lindseth

–Asfalten må være varm når valsa kjører. Hvis det er kaldt, som i dag, stivner asfalten fortere, og man må være raskere på med valsen for å få trykket ned hulrommene, fortsetter han. 

Det er tungt fysisk arbeid å legge asfalt. 

–Vi prøver å variere oppgavene innen laget. Og at alle kan ta pause når det trengs, sier Vesttorp. 

Et lag som må fungere 

I fjor ble Vesttorp bas på asfaltlaget. Det betyr at han er sjefen på laget. Hver torsdag får han en oversikt over neste ukes produksjon. Det er hans ansvar at jobben som skal gjøres blir gjort. 

–Oversikten gir en pekepinn, men det hender jo at det er avvik. Noen jobber tar kortere tid enn planlagt, noen lenger, forklarer han. 

Siden det er så tidlig i sesongen er dagens asfaltleggere fra forskjellige lag. Men når sesongen starter på høygir etter 1. mai, er det faste lag som jobber sammen. 

–Vi er jo nesten mer sammen med asfaltlaget enn med familie. Derfor er det viktig at alle passer sammen, og at alle trives, sier Christopher Vesttorp. 

Derfor er det lov å si ifra dersom det kommer en ny inn på et asfaltlag, og det ikke fungerer. 

–Det er nesten verst for den nye å ikke passe inn i et allerede eksisterende lag. Det er lov å sifra. Det er ingen som vil hverandre vondt, bare at laget fungerer, forklarer han. 

Timebank

Men hva gjør asfaltarbeiderne om vinteren? 

–I Veidekke har alle som er fast ansatt mulighet til å jobbe om vinteren. De kan jobbe med brøyting eller på verksted med vedlikehold. Veidekke har også avtaler med andre firma som kan leie inn arbeidere fra oss, forklarer Vesttorp. 

Men det er også mulighet til å ta seg en skikkelig lang ferie på vinteren. I overenskomsten for asfaltarbeid og veivedlikehold er det et bilag som heter «rammeavtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid for asfaltarbeid».

Høysesongen kan bety mye arbeid for asfaltarbeiderne. I en timebank kan de sette inn opparbeidet tid til avspasering, som kan brukes i perioder med lite arbeid. Til for eksempel en lang tur til varmere strøk i januar. 

Christopher Vesttorp tar seg ikke langfri om vinteren. Han tar heller ut de ekstra timene i lønn. Men han er veldig fornøyd med ordningen som gjør det mulig å velge. 

–I Veidekke er det veldig ordna forhold. Her er det ikke mye tull, avslutter han. 

Les også: Rebecca (22) er en av Norges yngste yrkessjåfører. Her er hennes melding til jenter som vurderer yrket