JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Miljøbevegelsen tapte mot staten: Nå blir det full gruvedrift

– Det gjelder å finne den deponiformen som er mest miljøvennlig og minst skadelig. Noen ganger er det på land, og noen ganger i havet, sier Frank Toks i Arbeidsmandsforbundet.
Gruveselskapet Nordic Mining har fått tillatelse av staten til å deponere gruveavfallet i Førdefjorden. Helt siden 2008 har miljøbevegelsen kjempet for å hindre dette. På bildet er Nordic Mining er i gang med å gjøre klar anleggsveiene opp til dagbruddet på Engebøfjellet i Sunnfjord.

Gruveselskapet Nordic Mining har fått tillatelse av staten til å deponere gruveavfallet i Førdefjorden. Helt siden 2008 har miljøbevegelsen kjempet for å hindre dette. På bildet er Nordic Mining er i gang med å gjøre klar anleggsveiene opp til dagbruddet på Engebøfjellet i Sunnfjord.

Nordic Mining

camilla.yndestad@lomedia.no

isabel.muller.eidhamar@ntb.no

Onsdag ettermiddag falt dommen i en av Norges mest langvarige miljøstrider.

Der slo Oslo tingrett fast at tillatelsen til sjødeponi i Førdefjorden i forbindelse med gruvedrift på Engebø er gyldig.

Dermed tapte Naturvernforbundet og Natur og Ungdom, som gikk til sak mot staten fordi de mente at tillatelsen til sjødeponi var i strid med EUs regler. 

Full gruvedrift til høsten

Gruvebedriften Nordic Mining er i gang med byggingen av sitt industrianlegg på Engebø, og skal etter planen starte med full gruvedrift i dagbrudd i Engebøfjellet i Sunnfjord i Vestland fylke høsten 2024. Mineralene som skal hentes ut er rutil og granat.

Stridens kjerne handler om at 80 prosent, om lag 170 millioner tonn, av det knuste fjellet skal deponeres i Førdefjorden.

Forbundssekretær for bergverk i Norsk Arbeidsmandsforbund, Frank Toks, forteller at det var på tide at det nå lykkes for gruveselskapet Nordic Mining.

– Det gjelder å finne den deponiformen som er mest miljøvennlig og minst skadelig. Noen ganger er det på land, og noen ganger i havet, sier han.

– Det vil alltid være motstand. Du kan ikke åpne en gruve uten naturinngrep, og du kan ikke ha gruve uten deponi. Her har de kommet fram til å ha overskuddsmassen i Førdefjorden, og det er en god løsning, legger Toks til.

Hviler et ansvar

Nå håper forbundssekretæren at dommen i Fjordsøksmålet kan være starten på noe nytt.

– Det snakkes om flere prosjekter rundt om i Norge nå, så jeg håper og tror at dette vil medføre at vi kommer i gang med mer, sier Toks, som også legger til at det hviler et ansvar på Nordic Mining nå som det åpnes for sjødeponi:

– De må holde seg innenfor konsesjonsgrenser og sørge for at det ikke blir spredning. Det er viktig at de gjør dette på en så god måte som mulig, men det er helt andre teknologiske muligheter når det kommer deponi enn det man hadde før. Kunnskapen er større, så at de nå har kommet i mål, det håper jeg og tror vil medføre at andre prosjekter kan komme i gang etter hvert, sier Toks.

Forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Frank Toks.

Forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Frank Toks.

Leif Martin Kirknes

– En krise for naturens rettsvern

Gruveselskapet Nordic Mining har fått tillatelse av staten til å deponere gruveavfallet i Førdefjorden.

Helt siden 2008 har miljøbevegelsen kjempet for å hindre dette. De har hele tiden hevdet at tillatelsen bygger på feil forståelse av EU-direktiver, og dermed ikke kan være gyldig.

– Vi er både sinte og skuffede. Denne dommen er en krise for naturens rettsvern i Norge, sa leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet etter at dommen ble klar.

Gruveselskapet Nordic Mining sier derimot at dommen var som ventet.

– Vi opplever at staten har gjort en grundig jobb i løpet av de 15 årene saksbehandlingen har funnet sted og er glade for at retten anerkjenner at våre tillatelser og konsesjoner er gyldige, sier administrerende direktør Ivar S. Fossum.

Må ta regningen

I dommen kommer det fram at Naturvernforbundet og Natur og Ungdom må betale for sakskostnader til både Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Det tilsvarer en prislapp på 1,4 millioner kroner.

Naturvernforbundet ber nå om pengehjelp til å betale regningen.

– Jeg er utrolig skuffet over at retten i tillegg til å ikke innvilge klagene våre, har straffet organisasjonene dobbelt ved å idømme oss statens sakskostnader på hele 1,4 millioner kroner, sa Gulowsen på en pressekonferanse onsdag kveld, der han også oppfordret det norske samfunn til å hjelpe med å betale kostnadene.

Tingretten begrunner beslutningen om sakskostnader blant annet med at naturorganisasjonene har blitt hørt i høringsinstanser og at de har påklaget flere av sakens tillatelser til overordnet forvaltningsorgan.

Ikke tatt stilling til anke

Miljøbevegelsen har ennå ikke tatt stilling til spørsmålet om anke, men advokat Amund Noss, som fører saken for miljøorganisasjonene, sier til Dagsavisen at det kan bli aktuelt å ta saken videre til Efta-domstolen.

Efta-domstolen er en overnasjonal domstol opprettet av de Efta-statene som i 1994 ble en del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen.

– Dette er absolutt en sak som fortjener en videre behandling i norske domstoler. Det kan også være aktuelt å ta denne saken videre til Efta-domstolen, sier Noss.

Brukt i alt fra maling til iskrem

Nordic Mining planlegger å utvinne rutil og granat på Engebø i Sunnfjord kommune i Vestland.

Granat brukes blant annet til sandblåsing og som slipemiddel, mens rutil brukes til å framstille ren titandioksid.

Det blir igjen brukt til formål som hvitt fargepigment i alt fra maling til iskrem, dessuten til framstilling av elektroder til sveiseapparater og i romfartsindustrien.

Nordic Mining er i gang med byggingen av sitt industrianlegg på Engebø, og skal etter planen starte med full gruvedrift høsten 2024.

Driftsdirektør i Nordic Mining, Kenneth Nakken Angedal, sa til Arbeidsmanden tidligere i år at selskapet har planer for 40 års drift, men at det kan bli mye lenger enn det.

– Vi har allerede solgt all produksjon for de neste fem årene. Det er en enorm etterspørsel på verdensmarkedet for rutil, sa Angedal i intervjuet.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse