JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Mineralnæringens framtid i Norge

Illustrasjonsbilde fra Sydvaranger Gruve.

Illustrasjonsbilde fra Sydvaranger Gruve.

Tri Nguyen Dinh

Monica Bolli

Hovedtillitsvalgt i Franzefoss Minerals AS 

Støttet av NAF avdeling 4 Nordland

For å sikre bærekraftig og ansvarlig forvaltning av norske ressurser, er det essensielt med langsiktige norske eiere.

Som langvarig ansatt hos ulike entreprenører innen bergverksbedrifter, og som hovedtillitsvalgt i Franzefoss Minerals og representant i styret for Norsk Arbeidsmandsforbund avd. 4, føler jeg nå det er tid for å beskrive mine observasjoner og bekymringer for næringen.

Mineralnæringen i Norge er første ledd i alle industrielle verdikjeder og har en viktig rolle i landets økonomi, både gjennom direkte verdiskaping og som leverandør til andre industrisektorer. Norge er rikt på mineralressurser, og denne rikdommen har gitt viktige bidrag til økonomisk vekst, sysselsetting og teknologisk utvikling.

Det jobbes både nasjonalt og globalt med en omstilling i alle deler av samfunnet. Vi må, som nasjon, bidra til å omstilles for å bli mer miljøvennlig og bærekraftig. Norge er i særstilling i dette arbeidet da vi er rike på mineraler som igjen kan bidra til dette skiftet. Som ressursnasjon og storforbrukere av mineraler har vi et ansvar for å bidra med bærekraftig produserte mineraler, i stedet å gjøre oss avhengig av Kina og andre i en ny geopolitisk situasjon.

Vi har lang erfaring med bergverksdrift i Norge. Dette har bidratt til utvikling og forståelse for en spesiell type næring som i stor grad bidrar til utvikling i mange lokalsamfunn. Det har vært drevet bergverksarbeid siden midten av 1500-tallet, og organiseringen av ansatte i norske bedrifter kom på plass rundt år 1900. Det har bidratt til gode arbeidsforhold og ivaretakelse av arbeiderne.

Dette gir seg i dag utslag i fornøyde og ivaretatte ansatte som er med på å skape utvikling og verdiskapning i lokalsamfunnene. Bedriftseiere og ansatte bidrar i fellesskap til solide arbeidsplasser med gode intensjoner om langvarig drift og bidrar i stor grad til den offentlige velferden.

LO beskriver den norske modellen til å bestå av fire hovedkomponenter:

• God økonomisk styring som innebærer økonomisk politikk for full sysselsetting

• Godt organisert arbeidsliv med faste jobber, sterke og ansvarlige parter i arbeidslivet og en koordinert lønnsdannelse

• Offentlig velferd. Helse, skole, trygd og pensjon

• Aktiv inkluderings og kompetansepolitikk. Forebyggende arbeidsmiljøarbeid og sikrer en befolkning som er rustet til å ta del i et kompetansekrevende arbeidsliv.

Ansatte vil, med norske eiere, ha ledelse med lokal forankring, som ser hvilke utfordringer som kan oppstå både nasjonalt, regionalt og lokalt, og enklere kan bidra med tiltak lokalt.

Jeg mener at en stadig økende andel utenlandske eiere i norsk industri er en kilde til bekymring. Jeg vil påstå at norske eiere har en unik posisjon som en integrert del av norske lokalsamfunn. Ikke bare bidrar de økonomisk, men også sosialt og kulturelt. Langsiktig tilstedeværelse i små og store lokalsamfunn gir dypere forståelse for lokale behov og utfordringer. Dette bidrar igjen til et mer balansert forhold mellom industri og samfunn. Lokalsamfunnene får ta del i fordeler og muligheter som følger med mineralutviklingen.

De langsiktige norske eierne bidrar også til å bevare arbeidsplasser og kompetanse innenfor landet. Ved å investere i forskning og utvikling, utdanning og lokale infrastrukturer, sikrer de at Norge opprettholder en konkurransedyktig og bærekraftig mineralnæring. Dette gir ikke bare økonomiske fordeler, men styrker også Norges posisjon på den internasjonale arenaen som en ansvarlig og fremtidsrettet aktør.

Selv om det er en betent politisk sak, vil faktisk det å se nærmere på innretningen av formueskatten kunne bidra til mer norsk eierskap i industrien. Formueskatten har utvilsomt negative konsekvenser for norskeide bedrifter i distriktene. Det å skattlegge arbeidende kapital skader både muligheten for å opprettholde langsiktig eierskap, men også mulighet for å investere i vekst. Vi må kunne diskutere andre skatteordninger som ikke forskjellsbehandler utenlandske og norske eiere slik som formueskatten gjør.

En balansert tilnærming til diskusjonen, som tar hensyn til behovet både for rettferdig skattlegging og å opprettholde konkurransedyktige norske eierskap, kan være nøkkelen til å løse denne utfordringen. Diskusjoner om formueskatt går fort i baklås, og det fratar oss muligheten til å diskutere gode løsninger for å sikre lokalt eierskap i distrikts-Norge.

Monica Bolli, hovedtillitsvalgt i Franzefoss Minerals AS 

Monica Bolli, hovedtillitsvalgt i Franzefoss Minerals AS 

Merete Holtan

Jeg mener at en stadig økende andel utenlandske eiere i norsk industri er en kilde til bekymring.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse