Brian Cliff Olguin

brian.cliff.olguin@lomedia.no

– Dette er vår gave til Arbeidsmandsforbundet, sier Jorunn Pedersen, spesialbibliotekar og koordinator for biblioteket i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark). Hun har ledet prosjektet om å digitalisere Arbeidsmandsforbundets landsmøteprotokoller og årsberetninger fra helt tilbake til 1895. Prosjektet ble påbegynt i fjor sommer og det har gått parallelt med andre daglige oppgaver i Arbark.

Pedersen forteller at det ikke var før rundt 1902 at beretningene og landsmøteprotokollene kom som egne publikasjoner utgitt av forbundene. Før det kom de i utgivelser som Arbeidsmanden.

1899: «Vort forbunds 4de landsmøde og beretning»

Brian Cliff Olguin

Utfordringer

– I utgivelser hvor bokstaver og tall havner nesten i midtmargen må boka brettes helt ut slik at den ligger mest mulig flat for best mulig digitalisering. Dette betyr at den skades, forklarer Pedersen.

I slike tilfeller hvor Arbark sitter på flere eksemplarer kan en ofre et eksemplar for å kunne få en best mulig digitalversjon, legger Pedersen til. Men dersom det finnes kun et eksemplar så må man nøye seg med en mindre optimal digitalversjon.

Beretningene fram til 1940 vil bli fritt tilgjengelige på nett, mens beretningene etter 1945 legges ikke fritt ute på nettet. Det henger sammen med at i disse er det funnet tilfeller av personsensitive opplysninger om blant annet oppsigelsessaker eller saker som dreier seg om lønnsvilkår, som igjen kan berøre personer som fortsatt er i live. For tilgang til digitaliserte beretninger etter 1945 må Arbark kontaktes.

Brian Cliff Olguin

– Når det gjelder landsmøteprotokollene vil alle bli tilgjengelig på nett, på Arbarks hjemmesider og i bibliotekskatalogen, legger Pedersen til.

Søksbarhet

Digitaliseringsarbeidet resulterte i to filer hver gang. De ble digitalisert i PDF for tilgjengeliggjøring og TIFF for langtidslagring. TIFF er et filformat som gir svært høyoppløselige bilder som heller ikke taper seg i digitalkvalitet over tid. Men fordi filene er så store er PDF med sine mindre filstørrelser et mye mer tilgjengelig format. Det er også slik at folk flest har gode PDF-lesere og programvare som muliggjør en annen viktig fordel med digitaliseringen.

– Ja, PDF-ene er søkbare og det betyr at du kan taste inn ord i PDF-leseren og finne raskt fram i dokumentet, sier Pedersen fornøyd.

Hun tror at dette prosjektet ikke bare vil være til stor nytte for forbundet, men også for alle som er interessert i fagbevegelsens historie. Arbark har ofte forskere, historikere og forfattere innom sitt bibliotek, og nå som disse tilgjengeliggjøres over internettet er de i prinsippet tilgjengelige for alle.

ORDEN: Her viser hun fram hvor beretningene pleier å stå.

Brian Cliff Olguin

Samfunnsoppgave

– Hvorfor går man gjennom et slikt omfattende digitaliseringsarbeid?

– Fordi papir er et naturlig materiale som brytes ned over tid og vi har et ansvar for å ta vare på disse historiske dokumentene og ikke minst tilgjengeliggjøre dem. Dette er en demokratisk oppgave og digitalisering er en stor sak i samfunnet vårt i dag. Det må gjøres skikkelig og ingen bedre anledning enn dette jubileet, sier Jorunn Pedersen avslutningsvis.