JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nå kan det bli enklere å starte nye gruver

Det er enighet om ny minerallov på Stortinget.
Fensfeltet i Telemark ligger Europas største forekomst av sjeldne jordarter.

Fensfeltet i Telemark ligger Europas største forekomst av sjeldne jordarter.

Sven Dahlgren

Saken oppsummert

ane.borrud@lomedia.no

– Vi trenger helt klart en ny minerallov, sier leder i Arbeidsmandsforbundet, Brede Edvardsen.

Dagens minerallov ble vedtatt i Stortinget sommeren 2009, og trådte i kraft 1. januar 2010. Siden den gang har verden endret seg kraftig.

Behovet for mineraler har økt, og ikke minst trenger Europa tilgang til sjeldne jordarter. I dag er det Kina som sitter på det aller meste av disse ressursene.

I fjor vedtok EU egne regler for kritiske råvarer, det vil si mineraler som EU er helt avhengig av for å bli mer selvforsynt: Critical Raw Materials Act.

– Disse reglene blir implementert i den nye mineralloven, så nå blir loven i takt med dagens virkelighet, påpeker Edvardsen.

Og minst like viktig for forbundslederen:

– Det nye regelverket vil kunne få ned behandlingstida for å sette i gang nye gruveprosjekter.

Hva er mineralloven?

Norge er proppfullt av mineraler.

Det er alt fra naturstein, byggeråstoffer som pukk, grus og sand som blant annet brukes til å bygge infrastruktur og industrimineraler som brukes som råstoff til å lage ting vi trenger.

Og på Fensfeltet i Telemark ligger Europas største forekomst av sjeldne jordarter, metaller det er lite av i verden, men som det er stort behov for.

Eierrettighetene til mineralene er delt i to.

Staten eier alle mineraler med egenvekt på 5 gram per kubikkcentimeter eller høyere, pluss metallene titan og arsen, og malmer av disse, magnetkis og svovelkis.

Alle mineraler som ikke er statens mineraler, er grunneiers mineraler. 

Men hvem kan lete etter mineraler, undersøke dem og hente dem opp av bakken? Det er det mineralloven som bestemmer.

Saksbehandlingen må gå fortere

Norsk Arbeidsmandsforbund har mast om å få fortgang på mineralnæringa siden 2011, da daværende næringsminister Trond Giske var til stede på forbundets landsmøte.

Men lite er skjedd. I dag er prosessen for å få i gang ei ny gruve omstendelig.

– Det tar i dag i gjennomsnitt 17 år fra en aktør ber om å få sette i gang et prosjekt til de nødvendige tillatelsene er på plass, sa forbundsleder Brede Edvardsen da han snakket med næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) under LO-kongressen.

Da regjeringen la fra forslag til ny minerallov i mars i år, la den vekt på at det skulle tas flere grep for at mineralprosjekter skulle bruke kortere tid på å komme i gang.

– Vi trenger mineraler av alle slag fort, slår Brede Edvardsen fast.

– Vi trenger mineraler av alle slag fort, slår Brede Edvardsen fast.

Jan-Erik Østlie

Grunneiernes rettigheter

Da næringskomiteen på Stortinget behandlet saken 3. juni, mente flertallet, Høyre, Senterpartiet, Frp og Venstre, at forslaget til ny lov i for liten grad ivaretok grunneiers rettigheter.

De ville at direktoratet først kan gi undersøkelsestillatelse dersom søker har fått samtykke fra grunneieren til å gjennomføre undersøkelser av statens mineraler.

Arbeiderpartiet var sterkt uenige. I komiteen påpekte partiet at dette vil være en betydelig utvidelse av grunneiers rettigheter sammenlignet med dagens lov, og at forslaget i praksis ville bety at grunneier indirekte kunne bestemme hvem som kan undersøke, og etter hvert utvinne, statens mineraler.

12. juni behandlet Stortinget saken for første gang.

Der fikk næringskomiteens innstilling et skudd for baugen. Et flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, vedtok at det kun skal være krav til samtykke fra grunneier der det er fysiske inngrep i overflaten.

Forbundsleder Edvardsen er fornøyd.

– Du kan undersøke et veldig stort område fra et sted. Senterpartiets forslag ville kunne ført til store forsinkelser, mener han.

Han viser Fensfeltet, der det er 330 forskjellige grunneiere.

– Alf Reistad, administrerende direktør i Rear Earths Norway, sa på politisk kvarter at med dette nye forslaget hadde ikke Fensfeltet blitt undersøkt i det hele tatt, påpeker Edvardsen.

En runde til på Stortinget

Siden dette er en ny lov, skal Stortinget behandle saken en gang til.

Brede Edvardsen frykter ikke for at Stortinget skal ombestemme seg framt til neste gangs votering.

– Det er tverrpolitisk enighet om at vi skal ta ut mineraler. Loven er nøye utredet, og har gått mange runder. Jeg er ikke bekymra for at Stortinget skal snu innen andre runde.

Ifølge Edvardsen er loven avgjørende for at mineralutvinning skal komme fortere i gang. Og det haster.

– Vi trenger mineraler av alle slag fort, slår han fast.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss