Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no 

Herman Bjørnson Hagen (foto)

herman@lomedia.no

– Myndighetene oppfordrer oss til å stå lengst mulig i jobb, selv etter pensjonsalder, men det som ikke blir sagt er at man mister rettighetene til sykepenger etter passerte 70, sier Trond Sandberg.

Han tar ut full alderspensjon, men jobber 30 prosent som trafikkdirigent i firmaet Ramudden ved siden av.

I oktober fyller han rundt år, men det er ikke 70-årsfeiringen som er lengst framme i pannebrasken om dagen: I slutten av august gikk han gjennom en brokk-operasjon med påfølgende sykemelding ut september.

Men Sanberg var heldig: Dersom operasjonen hadde blitt gjennomført etter 70-årsdagen hans, ville han mistet retten til sykepenger.

– Jeg måtte felle en tåre da jeg fikk vite at jeg skulle opereres 30. august. De på sykehuset sa at siden jeg hadde argumentert for at jeg ville miste sykepengene etter fylte 70, så lot de meg gå foran i operasjonskøen. Det syntes jeg var fantastisk å høre, sier Sandberg.

– Total uvitenhet

Ifølge Nav har ansatte mellom 67 og 70 år rett til sykepenger i opptil 60 dager. Bedriften dekker de 16 første dagene på samme måte for yngre ansatte. Nav dekker resten.

Personer over 70 år har ikke rett til sykepenger verken fra arbeidsgiver eller fra Nav. Selv om den øvre aldersgrensen for opptjening av pensjon er 75 år.

Det betyr at om man fortsetter å arbeide etter fylte 70 år uten samtidig å ta ut pensjon fra folketrygden, så står man uten inntekt dersom man rammes av sykdom og blir sykmeldt.

– Jeg mener at politikerne ikke tenker langsiktig, sier Sandberg.

Hadde gått i minus uten jobb

Sandberg forteller at dersom han ikke hadde hatt 30-prosentstillingen hos Ramudden, så hadde han gått i minus hver måned.

– Jeg hadde ikke hatt råd til å leve. Jeg må spe på pensjonen for å få endene til å møtes, sier 69-åringen.

Han varslet bedriften om at han skulle opereres i god tid, og risikerte ikke å miste jobben – men han var bekymret for om operasjonsdatoen kom til å bli etter 70-årsdagen.

– Heldigvis har jeg oppsparte midler, tenkte jeg. Om jeg ikke hadde hatt det, kunne jeg bare kasta inn håndkleet og søkt om støtte fra sosialkontoret, sier Sandberg.

Jobbet siden han var fem

Selv har Sandberg jobbet siden han var fem år gammel og gikk med avisa i oppgangene på Manglerud i Oslo. 

I løpet av arbeidslivet har han vært innom flere forskjellige jobber og bransjer – der trafikkdirigentjobben er siste skudd på stammen.

Som trafikkdirigent kan arbeidsstedet til Sandberg være alt fra E6 utenfor Lillehammer til Regjeringskvartalet i Oslo. Og han elsker det.

– Jeg synes «arbeidsnarkoman» høres litt stygt ut, så jeg liker bedre ordet «workaholic». Det verste jeg vet er å sitte stille, sier arbeidskaren – som er tydelig på hva han mener bør gjøres med aldersgrensa for sykepenger.

– Den burde i hvert fall vært satt på 80 år. Jeg kjenner flere som er nærmere 80 som står i full jobb. De sier at de gruer seg fryktelig til den dagen de blir syke, for da får de ikke noe.

Aldersgrensene økes gradvis

I mars vedtok Stortinget et veikart for pensjonsregler, også kalt pensjonsforliket. Bakgrunnen er at vi lever lenger, og da må vi jobbe lenger.

I dag kan alle ta ut alderspensjon fra de er 67 år, uansett hvor mye pensjonsopptjening de har.

Nå skal pensjonsalderen øke med cirka ett år per tiår. Disse endringene skal gjelde fra og med 1964-kullet. Hvis du er født i 1975, må du altså jobbe omtrent ett år lenger enn en som er født i 1965 for å oppnå de samme rettighetene til alderspensjon.

Hvis du ikke oppfyller kravene til å ta ut tidligpensjon, kan du dermed ikke gå av med pensjon før du er 68 år. Er du født i 1985 blir grensa 69 år.

Pensjonen endres: Ti spørsmål og svar

Fortsatt 70-årsgrense

Men: Når vi må stå lenger i jobb, bør ikke aldersgrensen for sykepenger også heves?

Statssekretær Ellen Bakken i Arbeids- og inkluderingsdepartementet svarer følgende i en e-post til Arbeidsmanden:

«Vi mener at de som er i jobb skal ha rett på sykepenger. Derfor har vi foreslått at inntektssikringen gjennom folketrygden øker i takt med den normerte pensjonsalderen. Ytelser som sykepenger vil da fortsatt kunne gis fram til alderen der alle har rett til alderspensjon fra folketrygden.»

Med andre ord: Det kommer ikke endringer fra regjeringens side. Alle skal få sykepenger fram til normert pensjonsalder, altså 67 år i dag, 68 år om ti år.

Prøvde å få til diskusjon

Det var i 2020 at Solberg-regjeringen satt ned et eget pensjonsutvalg som skulle evaluere pensjonsreformen som ble innført i 2011.

Utvalget skulle blant annet «se på mulige justeringer for å sikre pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft»

En av dem som satt i utvalget, er pensjonsekspert i Fagforbundet, Steinar Fuglevaag. 

Fuglevaag forteller at han som medlem i utvalget prøvde å få til en diskusjon om det burde være en likebehandling av ansatte, uavhengig av alder når det gjelder retten til sykepenger. 

– Det er rart at mennesker som er i fast jobb, men har passert 67 år ikke skal ha samme rett til sykepenger som yngre ansatte. Men dette var det ikke stemning for å gjøre noe med i utvalget, og det har heller ikke vært løftet opp igjen i selve stortingsbehandlingen nå i vår, sier han.

– En stor skam

Trond Sandberg forteller at han gleder seg til hver dag på jobb. Han roser både kollegaer og sjefer, og legger ikke skjul på at han har det bra.

– Jeg elsker den jobben, altså. Jeg kunne ikke hatt det bedre – jeg får nesten gåsehud når jeg prater om hvor glad jeg er i den jobben.

– Om du skulle kommet med en oppmoding til dem som er i samme situasjon som deg, hva ville du sagt da?

– Før du lar deg operere, undersøk nøye og snakk med Nav. Men dem jeg aller helst vil si det til, er politikerne: Skjerp dere! Her skal vi jobbe lengst mulig, og så skal vi ikke få sykepenger. Det er en stor skam, sier Sandberg.

Han trekker pusten:

– Jeg er ikke interessert i «å legge på lokket ennå». Jeg vil jobbe.

Trond Sandberg (69) er veldig glad i jobben sin.

Herman Bjørnson Hagen