Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no 

Stig Wilhelm Bråthen rygger den store tankbilen med diesel foran et reservekraftverk i Longyearbyen.

Han jobber i LNSS, Leonhard Nilsen og Sønner Spitsbergen. Tankene må fylles opp, i tilfelle dieselkraftverket en snau kilometer unna stopper opp. 

Da lokalstyret vedtok å stenge kullkraftverket i 2021, var planen at det skulle komme et nytt energiverk basert på fornybar energi i løpet av to til fem år. 

– Jeg har ikke noe tro på at vi får et kraftverk på fornybar energi her i Longyearbyen. Jeg er sikker på at jeg fortsatt fyller diesel om ti år, slår Bråten fast.

Ikke kull – ikke gruve

Det var Solberg-regjeringen som i januar 2021 bestemte at kullkraftverket skulle fases ut og erstattes med en mer klimavennlig energiløsning.

Men lokalstyret hadde ikke tid til å vente så lenge på en ny og varig energiforsyning. Kullkraftverket fra 1983 var gammelt og slitt, og trengte omfattende oppgradering dersom det skulle fortsette å produsere strøm. 

I september 2021 vedtok lokalstyret enstemmig å legge ned kullkraftverket i 2023. 

Da lokalstyret i Longyearbyen bestemte å stenge kullkraftverket i byen, vedtok styret i Store Norske å stenge Gruve 7, den eneste kullgruva som er igjen på Svalbard. 

Formålet for driften av Gruve 7 er nemlig å sørge for kullforsyningen til Longyear Energiverk, noe som også står i vedtektene til Store Norske.

Forhastet 

Stig Wilhelm Bråthen, og mange med ham, mener at overgangen fra kull var forhastet.

I juni presenterte Svalbardposten en spørreundersøkelse blant innbyggerne i Longyearbyen.

Der sier 60 prosent at kull er den beste energiformen. Tallene stammer fra en omfattende undersøkelse forskningsstiftelsen Cicero, som driver med klimaforskning, gjorde i fjor sommer og høst. 

I ettertid har flere lokalpolitikere, blant annet leder for Svalbard Arbeiderparti, Svein Jonny Albrigtsen, gått ut i Svalbardposten og beklaget vedtaket om å legge ned kullkraftverket.

– Jeg må bare beklage på vegne av partiet vårt at vi har vært med på å beslutte denne overgangen for fort. Da vi vedtok at vi skulle gå over til å drifte på diesel, så burde vi sagt stopp og latt kullkraftverket gå til alt var på plass, sa han til avisa i april i år. 

Bråthen har ikke noe tro på at kullkraftverket kommer til å bli startet opp igjen. 

– Mange på det gamle kullkraftverket har slutta og flytta. Kompetansen er forsvunnet. Dessuten var kullkraftverket gammelt og slitt. Jeg tror ikke det blir noe kullkraft igjen, sier han. 

Dermed har han heller ikke noe tro på at Gruve 7 skal få leve lenger enn til neste sommer. 

– Jeg har jo et lite håp om at gruva kan fortsette. Men samtidig innser jeg at det er slutt. 

– Jeg har ikke noe tro på at vi får et kraftverk på fornybar energi her i Longyearbyen, sier Stig Wilhelm Bråthen som jobber i LNSS.

Sissel M. Rasmussen

– En månelanding uten landingsverktøy

– De prøvde seg på en månelanding - men uten landingsutstyr, slår Trond Olsen fast. 

Trond Olsen er medlem av Arbeiderpartiet i Longyearbyen, men satt ikke i lokalstyret i 2021. Nå er han imidlertid leder for kontrollutvalget i lokalstyret. 

I desember i fjor ga lokalstyret kontrollutvalget i oppdrag å finne ut om lokalpolitikerne fikk tilstrekkelig informasjon til å ta gode beslutninger om overgangen fra kull. 

Svaret har ennå ikke kommet. For kontrollutvalget sitter ikke på kompetansen til å finne ut alt dette selv. De trenger hjelp av K-sekretariatet, et interkommunalt selskap i Nord-Norge som skal gi faglig bistand til kontrollutvalg.

Og det koster penger. 

I februar sendte derfor kontrollutvalget en e-post til Longyearbyen lokalstyre, der de ba om å få godkjent timebruk og dermed pengebruk på saken. Men den e-posten kom aldri fram til politikerne. Først i mai-møtet ble pengebruken godkjent, og henvendelsen sendt. 

Ifølge Svalbardposten er det ikke sikkert K-sekretariatet blir ferdig med sin rapport før nærmere jul. Dermed lar svarene vente på seg. 

– Og jeg tror ikke rapporten blir offentlig, dessverre, sier Olsen. 

– Har gått jævlig dårlig

Men selv om ikke utredningen er ferdig, er Trond Olsen klar på hva han selv synes om omleggingen fra kull til diesel.

– Etter at det nye kraftverket ble satt i gang for ett år siden, har det gått jævla dårlig. Det har vært motorhavari på motorhavari på dieselmotorene. De var reserveløsningen på kullkraftverket, de er ikke bygd til å gå 24 timer i døgnet året rundt, mener han. 

Hittil har det ikke vært noe strømbrudd i Longyearbyen, men ifølge Olsen har det vært på hengende håret mange ganger. 

I april sto Olsen, som også er gruvemekaniker i Gruve 7, fram i Svalbardposten og fortalte at gruva hadde måttet kjøre 1 megawatt strøm til byen fra eget aggregat i nesten en uke, fordi det var blåst en motor på reservekraft vest. 

Olsen har bodd på Svalbard siden 1978, og er fullt klar over at det ble strømbrudd med det gamle kraftverket også.

– Men da hadde vi en reservekraftløsning som fungerte, sier han. 

Trond Olsen er leder av kontrollutvalget i Longyearbyen lokalstyret, og han jobber i Gruve 7. Han er kritisk til prosessen som førte til beslutningen om å legge ned kullkraftverket.

Sissel M. Rasmussen

– Altfor dyrt

Olsen peker også på at overgangen til diesel har blitt altfor dyr, mye på grunn av økte dieselpriser, oppgraderinger av kraftverket og de nevnte motorhavariene. 

For å unngå at lokalbefolkningen skulle få enorme strømregninger, har staten til sammen gitt 175 millioner koner i strømstøtte til Longyearbyen lokalstyre i 2023 og 2024.

I tillegg har Svalbard Energi fått 42 millioner kroner til oppgradering av kraftverket. 

I likhet med Bråten har heller ikke Olsen noen tro på at den fossile oppvarmingen av byen vil bli erstattet med fornybar energi.

– Noen snakker om vindmøller oppe ved Gruve 7, men dette er en verna sone. De fikk ikke lov til å sette opp en vindmåler der, en gang! 

At det kan komme noe alternativ energi, ser han ikke bort fra.

– Men vi må uansett ha diesel når det er mørkt, overskyet eller vindstille. 

– Ikke sorgløst med kullkraftverket

Torstein Sole-Gärtner er daglig leder i Svalbard Energi AS.

Han peker på at CO₂-utslippene fra kraftverket har gått ned med 30–40 prosent etter at det gikk over til diesel. Inkludert utslippene ved frakt av diesel fra fastlandet. 

– Dette er fakta, ikke synsing!

Han understreker også at dieselkraftverket er mye mer fleksibelt enn det kullkraftverket var når det gjelder å benytte annen energiproduksjon i kraft-miksen.

Det er mange bygg i Longyearbyen som for eksempel har installert solcellepaneler. 

– Hvis man trenger mindre strøm fra kraftverket til byen fordi det er produsert mye solcellestrøm en solskinnsdag, kan dieselkraftproduksjonen raskt trappes ned og utslippene reduseres. Det kunne man ikke med kull på samme måten, sier han. 

Han minner om at det ikke var sorgløst å drive kullkraftverket. 

– Det var også betydelige utfordringer med kullverket, og det var vanskelig å finne hovedårsaken til strømbrudd og manglende pålitelighet, sier han. 

Torstein Sole-Gärtner er daglig leder i Svalbard Energi AS. Han peker på at CO2-utslippene fra kraftverket har gått ned med 30 – 40 prosent etter at det gikk over til diesel

Sissel M. Rasmussen

Likevel: Det siste halve året har ikke vært slik energiselskapet ønsker. Langt ifra. 

At dieselverket har hatt for mange problemer og for lite backup ved flere tilfeller, er han helt enig i. Det har vært for lite reservestrøm tilgjengelig. 

– Det har vært kjempekrevende med utstyret, og vi har mange ansatte som står på som bare det. Det første året har verken vært driftsmessig eller økonomisk akseptabelt. 

Men det vil bli bedre til vinteren som er i kjømda, mener Sole-Gärtner. 

– Vi har satt DNV – Veritas – til å finne ut hvorfor vi har hatt så mange motorhavari. Det er stor sannsynlighet at det er en kombinasjon av tekniske forhold, rutiner, prosesser og opplæring. Og vi jobber systematisk med en lang rekke tiltak for å unngå at motorhavari skal skje igjen. 

Likevel vil han minne om at kraftverket har levert strøm kontinuerlig fra det ble startet opp. Og at kraftverket i fjor ble supplert med et batteri som kan levere all strømmen som Longyearbyen trenger i cirka 1 time når det er fulladet. 

– Dieselkraftverket i kombinasjon med batteriet har levert strøm og varme uavbrutt. Det har ikke skjedd siden 1983. Med kull var det fem til ti totale utfall i året, det vil si at byen ble helt svart, og det kunne ta tid før reserveløsningene ble koblet på. 

– Diesel er første trinn

Tross utfordringene med dieselkraftverket, er det ifølge kraftverksjefen ikke aktuelt å åpne kullkraftverket igjen.

– Det kom sterke politiske signaler fra regjeringen, og det ble vedtatt av lokalstyret at kullkraftverket skulle legges ned. 

Han peker på at diesel er det første trinnet i omleggingen av energisystemet i Longyearbyen. 

Allerede i den forrige Svalbardmeldingen, fra 2016, står det at det må en mer bærekraftig energiforsyning på plass i byen. 

Derfor er det første målet nå å få forutsigbarhet og stabilitet i trinn 1. 

Men hva blir det neste trinnet? 

I den nyeste Svalbardmeldingen, som skal behandles på Stortinget i begynnelsen av november, står det at det skal avklares om staten skal ta over energidriften på Svalbard. I dag er det Longyearbyen lokalstyret som eier kraftverket.

Det vil med all sannsynlighet bety at Store Norske, som er 100 prosent eid av staten, skal eie, drifte og utvikle kraftverket.  

Administrerende direktør i Store Norske, Rune Midtgaard, sier til Arbeidsmanden at han regner med at det blir Store Norske som kommer til å ta over ansvaret for energiforsyningen på Svalbard. 

– Det aller første som må gjøres, er å skape en robust forsyning basert på diesel, sier han. 

Administrerende direktør i Store Norske, Rune Midtgaard, sier til Arbeidsmanden at han regner med at det blir Store Norske som kommer til å ta over ansvaret for energiforsyningen på Svalbard. 

Sissel M. Rasmussen

Store Norskes visjon

Store Norskes visjon er å bli en ledende aktør i omstillingen fra fossil til fornybar energi i Arktis. 

De har gjennomført en pilot på å lage et mer miljøvennlig energisystem ved det isolerte stedet Isfjord Radio, 90 kilometer fra Longyearbyen, der de bruker dieselaggregat for å få strøm og varme. 

Store Norske eier Isfjord Radio, og leier det ut til Base Camp Explorer, som tilbyr overnatting og arktiske opplevelser fra februar til september. 

– Vi har klart å redusere bruk av diesel med 30 prosent, bare ved å kjøre dieselverket optimalt, for deretter å lagre energi i batterier og termisk i vann. Vi har også installert solcellepark på tak og på bakken, og det vil bidra til at dieselforbruket totalt vil reduseres med cirka 70 prosent. Men dette er komplisert, og vi lærer mye av pilotprosjektet. Likevel er vi såpass langt framme at internasjonal fagpresse er interessert i hva vi gjør. 

Hvor lenge det er til arktiske strøk kan være selvberget med fornybar energi, er det ingen som vet. Heller ikke Rune Midtgaard. 

– Store Norske fikk i mars i oppdrag fra regjeringen å utrede hva slags energisystem Longyearbyen skal ha i framtida. Utredningen skal konkluderes ved årsskiftet. Vi kommer nok til å måtte ha diesel lenge framover. I tillegg til for eksempel sol, vind eller bergvarme. Og vi kommer til å ta med oss erfaringene fra Isfjord Radio i arbeidet med å videreutvikle energisystemet i Longyearbyen, sier han.