Nedbemanning: Mellom 70 og 110 ansatte mister jobben i anleggsdelen av Skanska.
Siri Hardeland
Taper anbud mot utenlandske selskaper
Over 70 mister jobben i Skanska etter «lovlig sosial dumping»
Skanska taper i konkurransen mot utenlandsk arbeidskraft og ser seg nødt til å si opp mellom 70 og 110 anleggsarbeidere. – Et samfunnsproblem, sier hovedtillitsvalgt Jan Åge Vik.
merete.holtan.garte@lomedia.no
Vik har siden jul vært kjent med prosessen som leder til at mellom 70 og 110 ansatte mister jobben i entreprenørselskapet Skanska. Det dreier seg om anleggsdelen i Norge, der i dag rundt 650 er ansatt og over 100 har vært permittert siden starten av februar.
Mandag 15. februar ble de ansatte informert i allmøter landet over.
– Det er en forferdelig trasig situasjon. Jeg føler med de stakkarene som blir berørt av dette, det er snakk om voldsomt mange skjebner. Mange vil nå føle seg usikre på hva framtida vil bringe, sier Jan Åge Vik.
– Velger billig
Årsaken til oppsigelsene er lav ordreinngang, og Vik kan forstå at bedriftsledelsen må gå til det skrittet de gjør.
– De kan jo ikke sitte med lønnsplikt på over 100 mann uten at de har noe å gjøre.
Den mangeårige tillitsvalgte har mindre forståelse for anbudspolitikken det offentlige legger seg på.
– Skanska taper i konkurransen mot utenlandske bedrifter, og norske bedrifter som bruker utenlandske underentreprenører. Det dreier seg om en slags lovlig sosial dumping, sier Jan Åge Vik, og forklarer:
– Utenlandske underentreprenører blir mye brukt fordi bedriftene kan betale minstelønn og få kostnadene ned. Anleggsbransjen jobber stort sett for det offentlige, som gjør om oppdragene sine så de blir attraktive nettopp for selskaper som dette. De velger utenlandsk arbeidskraft fordi den er billig.
LES OGSÅ: Den norske anleggsarbeideren kan snart være historie
Gratisjobb
Jan Åge Vik bruker et konkret eksempel for å illustrere konkurransesituasjonen.
– Skanska jobba hardt for å anbudet på Follobanen, inkludert en delkontrakt for å legge betong på Oslo S. Betongjobben ville kreve én million arbeidstimer, og i Skanska koster en arbeidstime 500 kroner inkludert kost, losji og reise. Det ville bety en prislapp på en halv milliard kroner, den samme halve milliarden mer enn tilbudet fra det italienske selskapet som vant anbudet. I praksis hadde vi måttet jobbe gratis for å matche italienerne, forteller Vik, som ikke holder noe tilbake i kritikken av det offentlige:
Samfunnsproblem
– Her på berget synes vi det er greit å velge den billigste arbeidskrafta, men skjønner ikke at det er som å tisse i buksa for å holde seg varm. Hva er det ungdommen skal jobbe med i framtida, om de ikke vil sitte og trøkke på en PC? spør Skanskas tillitsvalgte.
– Utviklinga i anleggsbransjen er et sosialt problem og et samfunnsproblem. Arbeidsplasser blir rasert, køene på Nav øker og penger lekker ut av statskassa. Jeg er skremt over utviklinga, på hele bransjens vegne.
Ansiennitet først
Nå starter prosessen med å finne ut hvem som må gå blant Skanskas 650 anleggsarbeidere. Jan Åge Vik tror ansiennitet vil bli det viktigste kriteriet, foran kompetanse og hensyn til sosiale forhold.
– Vi må for eksempel se på om noen over 58 år har lav ansiennitet. Det kan få katastrofale følger for AFP, påpeker Vik, som både håper og tror på en ryddig nedbemanningsprosess fra bedriftens side.
– Vi skal nok slippe å møtes i rettsapparatet, sier han.
«Arbeidsplasser blir rasert, køene på Nav øker og penger lekker ut av statskassa.»
Ivaretar ikke norsk kompetanse
Kommunikasjonsdirektør i Skanska, Pål P. Syse, bekrefter at nedbemanningen skyldes overkapasitet. Skanska er blant de norske aktørene på markedet som har slitt med å vinne de store samferdselskontraktene, og Syse frykter at den norske modellen, hvor kompetansen utvikles og beholdes innenfor bedriften, står for fall.
– Vi i Skanska mener at vi har kompetanse som er spesielt godt egnet for komplekse oppdrag, og at vi kjenner norske forhold ekstra godt. Vi skulle derfor tåle konkurransen mot utenlandske selskaper, men blir vedvarende forundret over at de greier å være så mye billigere enn norske aktører.
Skanskas kommunikasjonsdirektør viser til at samtlige av de store kontraktene i Follobane-prosjektet gikk til utenlandske aktører.
– Selv om oppdragsgiver ofte sier noe annet, koker alt ned til pris. Det virker ikke som om det offentlige har noe genuint ønske om å beholde norsk kompetanse i et langsiktig perspektiv, sier Pål P. Syse.
Mest lest
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.
Hanna Skotheim
88.000 uføre får ekstra penger i februar
STORE KREFTER: Lina Scholz styrer en stor lastebil på veiene i Vestfold. Helt siden hun var liten har hun vært fascinert av store biler, og trives godt i jobben i Mesta.
Guro Gulstuen Nordhagen
– Jeg skjønner ikke hvordan folk kan bli sure for at vi er ute og rydder veiene
– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss.
Marie Louise Somby/Árvu
Ann (58) sa opp jobben som sykepleier og ble vikar. Hun har ikke angret
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
TILLITSVALGT: Gerd Jorunn Stokkeland er klubbleder i Rema 1000 Egersund, Norges best organiserte Rema-butikk. Hun ønsker seg drahjelp for å få økt pensjon.
Leif Martin Kirknes
Rema 1000-ansatte får minst i pensjon: – Du står alene med hele greia, sier klubbleder
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.
Privat
Unge sjøfolk er skremt av tiltalen mot vaktsjefen på «Helge Ingstad»
Brian Cliff Olguin
June Merete tilhører yrket som år etter år er blant de dårligst betalte i Norge
– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.
Tri Nguyen Dinh
Lederen i Sykepleierforbundet har mistet troen på streik i lønnsoppgjørene
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim
For Benjamin er hver begravelse en eksamen
Kommentar
Colourbox
«Det er ikke gitt at årets lønnsoppgjør gir et lavlønnstillegg»
– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.
Omar Sejnæs
Silje fikk ikke lærlingplass. Nå må hun jobbe fulle dager uten betaling
Spania er blant landa med lavest prisvekst i Europa. Men matprisene har økt kraftig.
Marcelo del Pozo / Reuters / NTB