Nedbemanning: Mellom 70 og 110 ansatte mister jobben i anleggsdelen av Skanska.
Siri Hardeland
Taper anbud mot utenlandske selskaper
Over 70 mister jobben i Skanska etter «lovlig sosial dumping»
Skanska taper i konkurransen mot utenlandsk arbeidskraft og ser seg nødt til å si opp mellom 70 og 110 anleggsarbeidere. – Et samfunnsproblem, sier hovedtillitsvalgt Jan Åge Vik.
merete.holtan.garte@lomedia.no
Vik har siden jul vært kjent med prosessen som leder til at mellom 70 og 110 ansatte mister jobben i entreprenørselskapet Skanska. Det dreier seg om anleggsdelen i Norge, der i dag rundt 650 er ansatt og over 100 har vært permittert siden starten av februar.
Mandag 15. februar ble de ansatte informert i allmøter landet over.
– Det er en forferdelig trasig situasjon. Jeg føler med de stakkarene som blir berørt av dette, det er snakk om voldsomt mange skjebner. Mange vil nå føle seg usikre på hva framtida vil bringe, sier Jan Åge Vik.
– Velger billig
Årsaken til oppsigelsene er lav ordreinngang, og Vik kan forstå at bedriftsledelsen må gå til det skrittet de gjør.
– De kan jo ikke sitte med lønnsplikt på over 100 mann uten at de har noe å gjøre.
Den mangeårige tillitsvalgte har mindre forståelse for anbudspolitikken det offentlige legger seg på.
– Skanska taper i konkurransen mot utenlandske bedrifter, og norske bedrifter som bruker utenlandske underentreprenører. Det dreier seg om en slags lovlig sosial dumping, sier Jan Åge Vik, og forklarer:
– Utenlandske underentreprenører blir mye brukt fordi bedriftene kan betale minstelønn og få kostnadene ned. Anleggsbransjen jobber stort sett for det offentlige, som gjør om oppdragene sine så de blir attraktive nettopp for selskaper som dette. De velger utenlandsk arbeidskraft fordi den er billig.
LES OGSÅ: Den norske anleggsarbeideren kan snart være historie
Gratisjobb
Jan Åge Vik bruker et konkret eksempel for å illustrere konkurransesituasjonen.
– Skanska jobba hardt for å anbudet på Follobanen, inkludert en delkontrakt for å legge betong på Oslo S. Betongjobben ville kreve én million arbeidstimer, og i Skanska koster en arbeidstime 500 kroner inkludert kost, losji og reise. Det ville bety en prislapp på en halv milliard kroner, den samme halve milliarden mer enn tilbudet fra det italienske selskapet som vant anbudet. I praksis hadde vi måttet jobbe gratis for å matche italienerne, forteller Vik, som ikke holder noe tilbake i kritikken av det offentlige:
Samfunnsproblem
– Her på berget synes vi det er greit å velge den billigste arbeidskrafta, men skjønner ikke at det er som å tisse i buksa for å holde seg varm. Hva er det ungdommen skal jobbe med i framtida, om de ikke vil sitte og trøkke på en PC? spør Skanskas tillitsvalgte.
– Utviklinga i anleggsbransjen er et sosialt problem og et samfunnsproblem. Arbeidsplasser blir rasert, køene på Nav øker og penger lekker ut av statskassa. Jeg er skremt over utviklinga, på hele bransjens vegne.
Ansiennitet først
Nå starter prosessen med å finne ut hvem som må gå blant Skanskas 650 anleggsarbeidere. Jan Åge Vik tror ansiennitet vil bli det viktigste kriteriet, foran kompetanse og hensyn til sosiale forhold.
– Vi må for eksempel se på om noen over 58 år har lav ansiennitet. Det kan få katastrofale følger for AFP, påpeker Vik, som både håper og tror på en ryddig nedbemanningsprosess fra bedriftens side.
– Vi skal nok slippe å møtes i rettsapparatet, sier han.
«Arbeidsplasser blir rasert, køene på Nav øker og penger lekker ut av statskassa.»
Ivaretar ikke norsk kompetanse
Kommunikasjonsdirektør i Skanska, Pål P. Syse, bekrefter at nedbemanningen skyldes overkapasitet. Skanska er blant de norske aktørene på markedet som har slitt med å vinne de store samferdselskontraktene, og Syse frykter at den norske modellen, hvor kompetansen utvikles og beholdes innenfor bedriften, står for fall.
– Vi i Skanska mener at vi har kompetanse som er spesielt godt egnet for komplekse oppdrag, og at vi kjenner norske forhold ekstra godt. Vi skulle derfor tåle konkurransen mot utenlandske selskaper, men blir vedvarende forundret over at de greier å være så mye billigere enn norske aktører.
Skanskas kommunikasjonsdirektør viser til at samtlige av de store kontraktene i Follobane-prosjektet gikk til utenlandske aktører.
– Selv om oppdragsgiver ofte sier noe annet, koker alt ned til pris. Det virker ikke som om det offentlige har noe genuint ønske om å beholde norsk kompetanse i et langsiktig perspektiv, sier Pål P. Syse.
