Hvilken tariffavtale gjelder for renholdere på hotell?
Renholdere fikk feil lønn, mener Arbeidsretten. Nå må ISS punge ut til de ansatte
ISS betalte renholdere på hotell feil lønn. Det slår Arbeidsretten fast i en ny dom.
Brede Edvardsen.
Ole Palmstrøm
ane.borrud@lomedia
Når ISS har tatt over renhold på hotell, har de en periode fortsatt å betale renholderne lønn etter Fellesforbundet sin overenskomst. Men de skulle ha betalt etter Arbeidsmandsforbundet sin overenskomst, har Arbeidsretten slått fast. Etterbetalingene kan komme opp i et millionbeløp (se lenger ned i saken).
Renholdere som er ansatt på hotellene de rengjør, skal være organisert i Fellesforbundet og lønnes etter forbundet sin Riksavtale. Renholdere som jobber i private renholdsbedrifter, men som gjør rent på hotell, skal være medlemmer i Arbeidsmandsforbundet og lønnes etter dette forbundet sin Renholdsoverenskomsten. Dette ble det enighet om i LO, etter lang tautrekking, i desember 2012.
– Vi var veldig glade når denne saken var avgjort, og trodde at med dette at saken var ute av verden, sier forbundssekretær Brede Edvardsen.
Fikk du med deg denne? Disse gruppene kan få lavlønnstillegg i år
Store lønnsforskjeller
For en renholder kan det gjøre store utslag på lønningen om du får lønn etter Fellesforbundet sin Riksavtale eller Arbeidsmandsforbundet sin Renholdsoverenskomst.
Begynnerlønn for en renholder uten fagbrev etter Riksavtalen er 161,87 kroner i timen, mens begynnerlønna på Renholdsoverenskomsten er 181,43 kroner. Med fagbrev er timelønna henholdsvis 170,19 kroner i timen og 193,93 kroner i timen. Med 10 års ansiennitet uten fagbrev er lønna på Riksavtalen 180,19 kroner, og på Renholdsoverenskomsten er den 195,38 kroner, mens med fagbrev er den henholdsvis 188,98 kroner i timen og 207,88 kroner i timen.
Nå skal det også sies at Riksavtalen er en minstelønnsavtale. Det vil si at de ansatte på hotellene kan forhandle seg fram til en høyere lønn. Mens Renholdsoverenskomsten er en normallønnsavtale. Der kan ikke de ansatte forhandle seg fram til en høyere lønn lokalt. Men i praksis jobber de fleste på hotell som følger Riksavtalen på minstelønnssatsene.
I tillegg regulerer en overenskomst også andre ting enn lønn. Arbeidsmanden har ikke gjort noen sammenligning av det øvrige innholdet i de to overenskomstene.
Les også: De store hotellkjedene gir ikke ansatte ett øre i lønnsforhandlinger
Riksavtalen eller Renholdsoverenskomsten?
Da det var blitt enighet innad i LO om at renholdere som er ansatt i private renholdsbedrifter, og jobber på hotell, tilhører Arbeidsmandsforbundet og Renholdsoverenskomsten, krevde Brede Edvardsen at renholderne som jobbet på hotell for ISS skulle ha lønn etter Renholdsoverenskomsten. Han var den gang hovedtillitsvalgt i ISS.
Først ville ikke ISS gå med på kravet. «Dette med grunnlag i at NHO har som standpunkt at all virksomhet på hotell skal reguleres etter Riksavtalen», står det i en protokoll fra drøftingsmøte mellom Arbeidsmandsforbundet og ISS 31. januar 2013. LO tok deretter spørsmålet opp med NHO. Partene ble enige om at «hotellrenhold utført av ekstern tjenesteleverandør, som ISS i dette tilfellet, er omfattet av Renholdsavtalen».
Med en gang eller ved Riksavtalens utløp?
Men saken var ikke løst. Nå kom spørsmålet om når Renholdsoverenskomsten skulle trå i kraft. Skulle det skje når en renholdsbedrift tok over renhold på et hotell, eller når den tariffavtalen renholderne på hotell var bundet av, nemlig Riksavtalen, opphører ved neste hovedoppgjør?
Striden sto om tolkning av Arbeidsmiljølovens paragrafer om en bedrifts rett til å videreføre, eller ikke videreføre, en tariffavtale som er inngått av den tidligere arbeidsgiveren.
«Ny arbeidsgiver blir bundet av tariffavtale som tidligere arbeidsgiver var bundet av. Dette gjelder ikke hvis ny arbeidsgiver senest innen tre uker etter overdragelsestidspunktet skriftlig erklærer overfor fagforeningen at ny arbeidsgiver ikke ønsker å bli bundet», heter det i loven.
Hvis ISS ikke reserverte seg mot å bli bundet av den gamle avtalen, Riksavtalen, ville den gjelde fram til neste gang den skulle revideres, noe som skjer annethvert år.
Dette mente Arbeidsmandsforbundet og LO var tariffstridig.
– For oss gjaldt saken prinsippet om lik lønn for likt arbeid. De som har samme jobb og tilhører samme overenskomst, skal ikke ha forskjellig lønn. Det kan ikke være sånn at renholdere i private renholdsbedrifter skal gjøre rent etter tariffavtalen hos kunden. Det hadde vært umulig for oss å håndtere, sier Edvardsen i dag.
2. september 2013 ble Arbeidsmandsforbundet og NHO Service enige om at virkningstidspunktet for overgang fra Riksavtalen til Renholdsoverenskomsten skulle settes til 1. januar 2014. I protokollen uttales det:
«NHO og LO har tidligere konkludert med at hotellrenhold faller inn under renholdsoverenskomsten. Det er mellom NHO og LO ikke sagt noe om tidspunktet for overføring av de enhetene som i dag benytter Riksavtalen.
NHO Service og Norsk Arbeidsmannsforbund [er] enige om at hotellrenhold i renholdsbedriftene skal reguleres av Renholdsoverenskomsten fra 1. januar 2014.»
Var saken over nå da? Nei. Det var fortsatt ikke enighet om renholdsbedrifter kunne la være å reservere seg mot den tariffavtalen som allerede var på hotellene.
• Få nyhetsbrev fra Arbeidsmanden
Radisson Blue Plaza og Radisson Blue Scandinaivia hotel
Nesten to år senere, 1. mai 2015, skulle ISS ta over renholdet på Radisson Blue Plaza og Radisson Blue Scandinaivia hotel i Oslo. Brede Edvardsen, fortsatt på dette tidspunkt hovedtillitsvalgt i ISS, krevde at Renholdsoverenskomsten skulle gjelde fra den datoen. ISS var ikke enig. Bedriften mente at Renholdsoverenskomsten skulle gjelde fra Riksavtalens utløp, 1. april 2016.
Ny runde med forhandlinger fulgte. Arbeidsmandsforbundet sto på at det var tariffbrudd å fortsette på Riksavtalen, mens NHO Service mente inngåtte tariffavtaler løper til avtalens utløp. LO sto på tariffbrudd i møte med NHO, mens NHO mente det ikke var tariffstridig. Og at protokollen mellom Arbeidsmandsforbundet og NHO Service fra 2. september 2013 ikke kunne overstyre virksomhetenes mulighet til å la være å reservere seg mot å overta tariffavtale, som er hjemlet i Arbeidsmiljøloven.
Da tok Arbeidsmandsforbundet ut stevning for Arbeidsretten. Nå er vi kommet til 15. mars 2018.
Dommen i Arbeidsretten
13. mars i år kom dommen. Arbeidsrettens flertall med fire dommere, kom til at LO må få medhold i at ISS er tariffmessig forpliktet til å reservere seg mot overtakelse av Riksavtalen. Mens rettens mindretall, tre dommere, viste til behovet for klarhet og sikkerhet for de kollektive strukturer som gjaldt i virksomheten som ble overført til ny arbeidsgiver. De tre viste til NOU 2004: 5 s. 398–399, der det står: «Overdragelsessituasjonen kan for mange ansatte oppleves som usikker og uforutsigbar. I en slik situasjon mener disse medlemmer det er et klart behov for å opprettholde de kollektive strukturer som ligger i tariffavtalen, og som bidrar til trygge tilsettings- og arbeidsvilkår for de ansatte.»
Arbeidsrettens slutning ble som følger:
1. ISS Facility Services AS har opptrådt tariffstridig ved ikke å benytte seg av adgangen i arbeidsmiljøloven § 16-2 andre ledd til å reservere seg mot å bli bundet av Riksavtalen mellom Landsorganisasjonen i Norge/Fellesforbundet og Næringslivets Hovedorganisasjon/NHO Service og handel ved overdragelser av virksomhet knyttet til hotellrenhold.
2. ISS Facility Services AS har ved overdragelser av virksomhet omtalt i domsslutningen punkt 1, opptrådt tariffstridig ved at arbeidstakere som har blitt overdratt, avlønnes under de lønnssatser som følger av Renholdsoverenskomsten mellom Landsorganisasjonen i Norge/Norsk Arbeidsmandsforbund og Næringslivets Hovedorganisasjon/NHO Service og handel.
3. ISS Facility Services AS plikter å sørge for at de tariffstridige forhold nevnt i påstandens punkt 1 og punkt 2 opphører.
4. ISS Facility Services AS er tariffrettslig forpliktet til å etterbetale de berørte arbeidstakere.
5. For øvrig frifinnes de saksøkte.
• Er du interessert i å lese dommen, så finner du den HER
– Et heftig regnestykke!
Brede Edvardsen har allerede hatt et møte med ISS for å diskutere dommen. Nå som forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet. Han opplevde møtet som positivt.
– ISS er veldig interessert i å oppfylle dommen. De vil gjøre rett og skjell for seg. Det er bra. Men, så er utfordringen: Hvordan gjøres det i praksis?
For det kommer til å bli litt av et regnestykke. Først må de finne ut hvilke renholdere det gjelder. Når hotellene ble overtatt. Hvor lange tid det tok fram til Riksavtalen utløp og de ble overført til Renholdsoverenskomstens satser. Det er forskjellige satser på kvelds- og nattarbeid i overenskomstene. Og så videre.
– Det er snakk om mange hotell, og mellom 10 og 90 renholdere per hotell. Det blir et heftig regnestykke! Det er veldig mange x-er i denne ligninga, sier Edvardsen.
Nå skal ISS begynne å regne.
– De er allerede i gang med to personer som sitter på heltid og jobber med dette her. Vi er veldig glade for at ISS tar dette ansvaret. De kunne ha sagt «ja vi betaler, men dere må komme med kravene».
Arbeidsmandsforbundet vil komme med informasjon til sine medlemmer som er omfattet av denne dommen.
– Men det er for tidlig å si hva som konkret vil skje når. Vi må først se på hva som ligger i tallene fra ISS, og sammenligne det med dokumentasjonen våre medlemmer har. Det kan hende vi ender i et eller annet forlik. Men som sagt, det er for tidlig å si.
Edvardsen vil heller ikke spekulere i hvor mye penger ISS må etterbetale til renholderne på hotellene.
– Det kan bli et potensielt millionbeløp, men vi vet ikke noe om beløpene nå, avslutte han.
p
ISS tar dommen til etterretning
– Det har siden våren 2015 vært uenighet mellom LO/NAF og NHO/NHO Service og Handel/ISS om fortolkning av tariffavtalen og AML § 16-2 andre ledd om retten til å reservere seg mot å bli bundet av Riksavtalen ved overdragelse av virksomhet knyttet til hotellrenhold. Uenigheten har vært behandlet i Arbeidsretten og dom i saken ble avsagt 13. mars 2019. Arbeidsretten har gitt LO/NAF medhold i saken, skriver konserndirektør i ISS, Ronny Pettersen, i en e-post til Arbeidsmanden.
Videre skriver han:
– I ISS tar vi dommen til etterretning og iverksetter nå de tiltak som er nødvendig for å oppfylle dommens betingelser i samarbeid med LO og NAF. Vi skal nå sørge for å få en oversikt over hvem som er berørt og hvor mye den enkelte skal ha etterbetalt. Dette er et svært omfattende arbeid. Vi skal jobbe så raskt som mulig, men vi antar at dette kommer til å ta noe tid, avslutter han.
Arbeidsretten
• Ble opprettet 6. august 1915 og startet sin virksomhet 1. januar 1916.
• Retten behandler rettstvister mellom arbeidslivets organisasjoner om tariffavtaler og andre kollektivarbeidsrettslige spørsmål.
• Har domsmyndighet i tvist om en tariffavtales gyldighet, forståelse og eksistens
• Har domsmyndighet i tvist om en arbeidskamp er i strid med den tariffestede fredsplikt eller fredsplikt etter arbeidstvistloven
• Har domsmyndighet i spørsmål om erstatning for brudd på tariffavtale eller den lovbestemte fredsplikten.
• På de nevnte områder har Arbeidsretten eksklusiv domsmyndighet, og er første og siste instans. Dette innebærer at søksmål om slike spørsmål ikke kan bringes inn for de alminnelige domstoler. Arbeidsrettens dommer er endelige og kan, med svært få unntak, ikke ankes.
Kilde: http://www.arbeidsretten.no
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
Flere saker
Arbeidsretten
• Ble opprettet 6. august 1915 og startet sin virksomhet 1. januar 1916.
• Retten behandler rettstvister mellom arbeidslivets organisasjoner om tariffavtaler og andre kollektivarbeidsrettslige spørsmål.
• Har domsmyndighet i tvist om en tariffavtales gyldighet, forståelse og eksistens
• Har domsmyndighet i tvist om en arbeidskamp er i strid med den tariffestede fredsplikt eller fredsplikt etter arbeidstvistloven
• Har domsmyndighet i spørsmål om erstatning for brudd på tariffavtale eller den lovbestemte fredsplikten.
• På de nevnte områder har Arbeidsretten eksklusiv domsmyndighet, og er første og siste instans. Dette innebærer at søksmål om slike spørsmål ikke kan bringes inn for de alminnelige domstoler. Arbeidsrettens dommer er endelige og kan, med svært få unntak, ikke ankes.
Kilde: http://www.arbeidsretten.no