Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

Vårens lønnsoppgjør er forbundsvist. Det vil si at Arbeidsmandsforbundet skal forhandle med motparten på alle overenskomstene forbundet er en del av.

Først ut er forhandlingene på miljøoverenskomsten, mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og Fellesforbundet på den ene siden – og Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) på den andre. De starter mandag 15. april.

Deretter starter renhold 16. april, vakt 23. april, anlegg 6. mai og maskin 7. mai.

Oversikt: Finn ut av når det er det er forhandlinger på din overenskomst



Høyere lønn viktigst

Det viktigste kravet for Arbeidsmandsforbundet i år er at medlemmene skal ha økt kjøpekraft. Det betyr at de må få mer i lønnsoppgjøret enn prisstigningen på varer og tjenester.

Forbundet krever også at de med lavest lønn skal prioriteres ekstra, og at minstelønnssatsene i overenskomstene økes sånn at de gjenspeiler det reelle lønnsnivået i de forskjellige bransjene. 

Forbundsstyret vedtok i februar disse kravene til årets oppgjør:

• Kostnader ved bruk av digitale hjelpemidler i arbeid dekkes av arbeidsgiver.   

• Betingelser ut over minstebestemmelsene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. 

• Kompensasjon for elbil-lading i forbindelse med arbeid.

• Heving av ubekvemstillegg innenfor enkelte overenskomster. 

• All arbeidstid skal være betalt, herunder også reisetid. 

• Ubekvem arbeidstid kompenseres med kortere arbeidstid.  

De magiske 5,2 prosentene

Etter at kravene ble vedtatt, har Fellesforbundet og LO på den ene siden og Norsk Industri og NHO på den andre siden, gjort unna forhandlingene om Industrioverenskomsten. Det er dette som blir kalt frontfaget.

Frontfaget er endelig ferdig når medlemmene som går på industrioverenskomsten har sagt sin mening om resultatet i en uravstemning med frist 7. mai.

Du har sikkert hørt at ramma fra frontfaget i år er på 5,2 prosent. Det betyr at summen av alle utgifter arbeidsgiverne i frontfaget får av oppgjøret, er 5,2 prosent.

Og at alle overenskomster som forhandler etter frontfaget, må forholde seg til denne ramma.

Men det generelle tillegget på sju kroner i timen som de fikk i frontfaget, gir jo ikke en lønnsøkning på 5,2 prosent.

Hvis du vil vite mer om årets ramme, og hvordan den er regnet ut, kan du lese disse sakene:

Forklart: Sliter du med å forstå lønnsoppgjøret? Her får du svar

Les også: Hvordan blir sju kroner i timen til 5,2 prosent i lønnsøkning?

Brede Edvardsen, leder i Arbeidsmandsforbundet, forventer at medlemmene skal få en lønnsøkning tilsvarende ramma fra frontfaget.

– Våre medlemmer har fått mindre å leve for år etter år. Nå er kravet at vi skal få en reel økt kjøpekraft. Alt annet enn ramma vil bare forsterke trendene fra tidligere år, sier han.

Lokale forhandlinger eller ei

I frontfaget har de satt av 7 kroner i timen til et generelt tillegg. Det skal alle som går på industrioverenskomsten til Fellesforbundet få.

Etter de sentrale forhandlingene, skal nå klubbene ute på bedriftene forhandle lønn i de lokale forhandlinger.

Størrelsen på de lokale tilleggene skal avtales ut fra fire kriterier:

• Bedriftens økonomi,

• konkurranseevne,

• produktivitet

• og framtidsutsikter.

Sånn blir det også i mange av Arbeidsmandsforbundets tariffoppgjør.

Først sentrale forhandlinger, der blant annet generelt tillegg bestemmes, deretter lokale forhandlinger.

Overenskomster der det er lokale forhandlinger, heter minstelønnsoverenskomster.

Men ikke alle overenskomster har lokale forhandlinger. Det finnes flere overenskomster i forbundet som bare har sentrale forhandlinger, blant annet renholdere og vektere. Disse kalles normallønnsavtaler.

Siden det ikke er lokale forhandlinger på disse overenskomstene, må kronetillegget i de sentrale forhandlingene blir høyere hvis man skal oppnå ramma.

Ingen tariffavtale – ingen rettigheter

Til slutt: Hva med medlemmer i Arbeidsmandsforbundet som jobber i en bedrift uten tariffavtale?

De har ikke krav på å få de lønnsøkningene som blir bestemt under vårens forhandlinger. Forhandlingene er bare bindene for de bedriftene der det er tariffavtale.

Bedrifter uten tariffavtale kan velge å gi det samme i lønnsøkning som de med tariffavtale har fått, eller de kan la være.

Bortsett fra renholdsbedrifter. Deler av lønnsbestemmelsene i tariffavtalene for renholdsbedrifter er gjort om til lov, i det man kaller allmenngjøring.

Så er du ansatt i renholdsbedrift, kan ikke arbeidsgiver bestemme lønna ut fra eget skjønn. Da må lønnssatsen i denne forskriften følges.