Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

– Det kan føre til dårligere kontroll av lønns- og arbeidsvilkårene for de ansatte hos entreprenører og underentreprenører, mener forbundsleder i Arbeidsmandsforbundet, Anita Johansen. Hun får støtte i dette synet av leder for krimseksjonen i Vegvesenet, Jon Molnes.

Statens vegvesen hadde invitert til et stort seminar om arbeidslivskriminalitet. Seminaret ble åpnet av samferdselsminister Jon Georg Dale, som ikke lovte å komme med svar, men å lyttet til det som ble sagt.

Har avslørt flere saker

«Felles front mot arbeidslivskriminalitet» var tittelen på seminaret, og er et resultat av at Vegvesenet har trappet opp arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Dette arbeidet har ført til at det har blitt avslørt flere saker der etatens entreprenører har grovt underbetalt sine entreprenører.

I april i fjor ble Karmøy-entreprenøren KHV utestengt fra alle oppdrag fordi de både hadde massive brudd på arbeidstidsbestemmelsene og underbetalt sine ansatte. I mars i år ble det oppdaget at de bulgarske arbeiderne i det tsjekkiske selskapet Metrostav, bare fikk halv lønn. En ansatt i selskapet hadde sørget for å ha kontroll over arbeidernes lønnskonti.

Utenlandske firma

– Har det blitt mer sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i anleggsbransjen?

– Ja, svarer forbundsleder Johansen.

– Tidligere var det utenlandske arbeidere som kom til norske firmaer. Det nye nå er at det kommer utenlandske firmaer. Det er vanskelig nok for tillitsvalgte å manøvrere i skogen av norske firmaer. Nå blir det enda mer komplisert.

– Jo flere aktører, jo lettere er det for de arbeidslivskriminelle, sa Johansen. Hun tror det hadde vært lettere om de ulike byggherrene hadde samkjørt kontraktskravene slik at det hadde vært like krav over hele landet.

Hadde ikke opplevd alt

I 2016 opprettet Statens Vegvesen en egen krimseksjon. Arbeidslivskriminalitet er et av spørsmålene enheten jobber med. Jon Molnes kom fra en stilling i politiet til den nye enheten.

– Da jeg jobbet i politiet, jobbet jeg med de tyngste kriminelle miljøene i Norge, og jeg trodde jeg hadde opplevd alt. Men det var ingenting mot det jeg har opplevd i denne jobben, sa Molnes.

Han delte bedriftene inn i fire, de grønne som har alt i orden og vil følge alle lover, de lysegrønne er de som har intensjon om å etterleve reglene, de gule som utnytter situasjonen bevisst til å tjene ekstra penger, og firmaene i rød sone som ikke har intensjon om å etterleve regelverket. Firmaene i den rød sonen må fjernes så fort som mulig.

– Det som skjer nå er at altfor stor del av våre kontroller er rettet mot de firmaene som er minst kriminelle. Det bør det rettes på, men det er ikke alle ansatte i Statens Vegvesen som har kompetanse til å utføre disse kontrollene.

Systematisk feilfakturering

Molnes viste med eksempler hvordan kriminelle arbeider. Et eksempel var feilfakturering satt i system.

De hadde fått mistanke til et firma som hadde sendte en feil faktura til et anlegg i Agder, og stilte spørsmålet, er dette en feil, eller er dette svindel satt i system. Beløpet var ikke så stort, så firmaet tok sjansen på at feilen ikke ville bli oppdaget. Men det viste seg at den samme feilfaktureringen var gjennomført på alle anleggene de var inne i.

Ut med rød sone

Selskapets eiere eide flere underentreprenører, en kontroll av disse, viste det samme mønsteret.

- Dette var i Statens vegvesen, hva med Jernbaneverket, Statsbygg, Statsnett og andre offentlige utbyggere, sa Molnes.

Både entreprenørene, Statnett, byggebransjen, Skatteetaten og Bettina Sandvin som er direktør for prosjekt og kontrakt i Statens Vegvesen deltok i panelet.

Sandvin var klar på at alle firmaer i rød sone skal ut.

– Dette kan vi ikke tolerere, sa hun.