Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no

I høst er det blitt skrevet et aldri så lite stykke verdenshistorie ved asfaltfabrikken til Veidekke i Kristiansund.

For første gang er asfalt produsert uten klimautslipp.

Hovedtillitsvalgt i Veidekke Asfalt, Stig Malcolm, synes det er tøft av bedriften å satse på grønnere asfaltproduksjon.

– Jeg håper at flere vil gjøre det samme. At det nå er mulig å lage asfalt ved hjelp av hydrogen, tror jeg er med på å gjøre bransjen mer attraktiv, sier han.

Krever mye energi

Produksjon av asfalt er en betydelig kilde til utslipp, med cirka 400.000 tonn CO₂ i Norge hvert år.

En asfaltfabrikk krever så mye energi at elektrisitet ikke kan brukes i produksjonen. Alternativene har hittil vært energikilder som gir utslipp, som gass, propan, diesel, biodiesel og trepellets.

Direktør i Veidekke Asfalt, Martin Holmqvist, sier i en pressemelding at det vil være umulig å nå de nasjonale og globale klimamålene med dagens satsing, som han mener primært er rettet inn mot elektriske kjøretøyer og maskiner.

– Disse står for under 20 prosent av de totale utslippene fra råstoffer, produksjon og utlegging av asfalt i Norge. Bruk av hydrogen i asfaltfabrikkene kan alene spare 40 prosent av de totale utslippene, sier han.

Dyrt stoff

Det er likevel ikke til å stikke under stol at hydrogen er et dyrt stoff. En rapport fra Enova viser at det vil koste opp mot 60 kroner å produsere 1 kilo hydrogen:

– Vi vet at det er dyrt, så her må flere komme på banen etter hvert. Regjeringen må legge til rette for at vi kan bruke hydrogen, sier hovedtillitsvalgt Malcolm.

Han mener et eksempel på dette kan være hydrogenfabrikker i nærheten av selve asfaltanleggene.

I dag produseres hydrogen hovedsakelig ved omdanning av naturgass, men kan også framstilles ved vannelektrolyse, altså at vann spaltes til hydrogen og oksygen ved hjelp av elektrisitet.

Dersom hydrogen framstilles på denne måten, med strøm fra vannkraft, solceller eller vindturbiner, er dette helt CO₂-fritt.

Hydrogenet blir fraktet til asfaltfabrikken via tank eller rør. Da er det komprimert, og så dekomprimeres det når selve asfaltproduksjonen settes i gang.

Malcolm mener at infrastrukturen må være i orden for å få ned transportkostnadene.

– Det har kostet å frakte hydrogenet til Kristiansund, det har blitt dyrt. Målet må være få det til å bli billigst mulig for alle, og at asfalt produsert med hydrogen som energikilde er noe alle aktører kan bruke, sier han.

Utlandet ser mot Norge

Konserndirektør i Veidekke Infrastruktur, Øyvind Larsen, mener det kreves stort mot og nytenkning for å kutte klimautslippene så det monner.

– Tiden går raskt mot 2030. Vi er helt avhengige av tydelige føringer og prioriteringer, både fra politisk hold og fra kundene våre for å nå våre felles klimaforpliktelser, sier Larsen

Han forteller at det er stor interesse fra utlandet for det som har hendt i Kristiansund, der Tyskland og andre store EU-land ser at hydrogen er det mest realistiske utslippsfrie energialternativet for asfaltproduksjon.

 – Vi har nå bevist at det er mulig å produsere asfalt med hydrogen. Vi kan bruke dette i store volum ved de 25 asfaltfabrikkene våre om det blir fullskala industriell produksjon og distribusjon av hydrogen i Norge, sier Larsen.