Jason Kannemeyer sitter på fylkestinget, i tillegg til å være vekter. Det redder økonomien hans. 

Han jobber som vekter på danskebåten som går fra Kristiansand til Hirtshals i helgene, og er billettkontrollør i ukedagene.

Han har en 80 prosent stilling, men har alltid ønsket seg å jobbe fulltid. 

– Jeg har alltid jobbet deltid, og det har tatt tid å komme opp til 80 prosent, forteller han. 

Han har fagbrev som vekter, og etter ni år i bransjen tjener han drøyt 31.000 kroner i måneden før skatt. 

Hvor mye han får utbetalt varierer veldig, ut fra hvor mye han er frikjøpt som fylkespolitiker og tillitsvalgt. 

Men uten frikjøp og 30 prosent i skatt, får han utbetalt rundt 22.000 kroner i måneden. 

Etter lønnsoppgjøret kan han plusse på lønna med lavlønnstillegg.

Og fra 1. april øker lønna hans med 11 kroner i timen, som betyr at lønna han får utbetalt, øker med rundt 800 kroner i måneden. 

– Det er bra! Det er en halv strømregning om vinteren det, når Norgesprisen blir innført, slår han fast. 

Regnestykket som ikke går opp

Jason bor alene, i et hus han har arvet. Han har delt omsorg for et tvillingpar på sju år. 

– Jeg er veldig heldig som har arvet et hus, det er ikke mange vektere som er like heldige, sier han.

Men likevel. De månedlige utgiftene tar mye av inntekten. Bare det å bo, koster ham rundt 15.000 kroner i måneden. 

Renter og avdrag på lån på 9.000 kroner i måneden er den største utgiften, i tillegg til kommunale avgifter, forsikringer og strøm. 

– Hadde jeg ikke vært folkevalgt, hadde jeg ikke visst hvordan jeg skulle fått det til.

Han sitter i Agder fylkesting for SV. Lønna for det, er på 10 prosent av en stortingspolitiker. Det vil si om lag 160.000 kroner i året. 

Dermed har han en årsinntekt på 624.000, og klarer seg godt på det. 

– Men hvis jeg ikke blir gjenvalgt om to år, da må jeg få en 100 prosent stilling, eller så må jeg finne meg en ny jobb.

– Og selv med full stilling, vil jeg måtte foreta en kraftig omprioritering. Da hadde jeg ikke hatt råd til at ungene mine kunne fortette på ishockey, for eksempel. 

Større klasseskille uten lavlønnstillegg

2 kroner av lønnsøkningen til vekterne kommer fra et lavlønnstillegg som LO forhandlet fram for dem som er på en tariffavtale der gjennomsnittslønna er under 546.000 kroner.

Det er 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. 

– Hvordan tror du lønna til vekterne hadde vært, hvis ikke LO hadde prioritert de lavtlønte? 

– Da ville vi vært mye fattigere, og klasseskillene hadde økt.

Kannemeyer peker på at jo mindre forskjeller det er i et samfunn, jo bedre er det for samfunnet. 

– Det er bra at LO tar kampen på vegne av de lavtlønte. De lavtlønte har ofte ikke kapasitet til å ta den kampen sjøl.

– Når livet dreier seg om å overleve fra lønnsslipp til lønnsslipp, da har man ofte ikke overskudd til å engasjere seg i samfunnet. 

Han har selv vært der, at livet ble satt på vent i tilfelle han ble spurt om å ta en ekstra vakt på jobb. 

– Når du er avhengig av at kollegaene er syke og du må steppe inn for at du skal få betale regningene – da har du ikke overskudd til å kjempe i tillegg.