Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

– Det viktigste for vekterne i år, er å få sikra økt kjøpekraft og en god økonomisk uttelling, sier forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet Terje Mikkelsen. 

Vekternes mål har i mange år vært at vekterlønna skal nærme seg en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, nærmere bestemt 95 prosent av denne.

– Dette har vært vårt langsiktige mål i mange år, og vi kommer ikke til å gi opp det, slår han fast. 

Vekterne streiket både i 2010, 2012 og 2020 for å få gjennomslag for kravet. Ved forrige hovedoppgjør, i 2022, kom partene til enighet uten å måtte be om hjelp hos Riksmekleren. 

430.000 i året

En vekter som jobber fulltid, som har maksimal ansiennitet og som jobber 37,5 timers uke, tjener 220,72 kroner i timen. Det er rundt 430.000 kroner i året.

I 2016 var lønna 90,7 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men etter det sank lønningene sammenlignet med industriarbeiderne. Da vekterne gikk til streik i 2020 var prosenten falt til 88,4.

Etter det har andelen falt ytterligere, og i dag tjener en vekter 87,5 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. 

Derfor må vekterne få et kraftig lønnshopp, mener Arbeidsmandsforbundet. 

Tirsdag 23. april møtes Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel for å forhandle fram en ny revidert vekteroverenskomst. 

Arbeidsmandsforbundets delegasjon består av de ni tillitsvalgte Silje Kobbeltvedt, Gunnar Bentehaugen, Simon Knutzen, Frank Aamo, Anders Musum, Knut-Johannes Berg, Connie Simonsen, Stian Tveitan og Sunniva Westerli. I tillegg er forbundssekretær Terje Mikkelsen, og forbundsleder Brede Edvardsen er forhandlingsleder.

– Tariffrådet består av mange nye krefter, det kan bli spennende å få med noen førstegangsreisende, sier Mikkelsen. 

Det er nesten 4.000 vektere som er medlemmer i Arbeidsmandsforbundet, og som jobber i en bedrift med tariffavtale. 

Tariffrådet for vekterne: Bak fra venstre ser vi Silje Kobbeltvedt, Gunnar Bentehaugen, forbundssekretær Terje Mikkelsen, Simon Knutzen og Frank Aamo. Foran fra venstre er Anders Musum, Knut-Johannes Berg, Connie Simonsen, Stian Tveitan og Sunniva Westerli. 

Jan-Erik Østlie

Ikke noe i januar-forhandlingene

Da vekterne gikk til streik i september 2020, var et av målene at vekterne skulle komme ut av lavlønnsfella. Streiken varte i 11 uker.

Ett av resultatene etter streiken var at det kom inn et nytt punkt 4 inn i tariffavtalen under § 5 Lønnsbestemmelser:

«Partene er enige om at lønnsnivået i bransjen skal bedres. Dette er et ledd i arbeidet med å heve bransjens status og utvikling. Det skal innen utgangen av januar hvert år forhandles om en opptrapping av lønnssatsene med særlig vekt på kompetanse som øker verdiskapningen i bransjen. Økningen av satsene gis med virkning fra l. april.»

I januar 2021 ble ikke disse forhandlingene gjennomført, siden det var rett etter at konflikten var over. Forhandlingene mellom Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel ble gjennomført i 2022 og 2023 og i år, uten at vekterne fikk noe ekstra. 

– Hvilken innvirkning får dette på årets lønnsforhandlinger? 

– Vi har en enighet om at vi skal føre ekstra forhandlinger i mars, som det har blitt nå, for å øke lønna i bransjen. Og når vi gang på gang ikke får noen ting, så senker det iallfall ikke forventningene om hva vi skal oppnå i hovedforhandlingene, slår Mikkelsen fast. 

Økte Tillegg

For 22 år siden, i 2002, var nattillegget på 20 kroner per time og helgetillegget på 40 kroner. Siden har det omtrent stått stille. Utgangspunktet for vårens oppgjør er 28 kroner for natt og 48 kroner for helg.  

Nattillegget betales mellom klokka 21:00 og 06:00, mens helgetillegget betales fra lørdag kl. 18.00 til mandag kl. 06.00. 

Vektere vil at beløpene skal opp, og at helgetillegget skal starte tidligere på lørdagen enn i dag. 

For to år siden var et av kravene mer i natt- og helgetillegg, men det fikk ikke vekterne gjennomslag for. 

– Vi nådde ikke fram med dette denne gangen. Vi gikk med på å legge mest mulig av potten på grunnlønna, for å bidra til økt rekruttering til bransjen. Dersom det hadde blitt mer helge- og natt-tillegg, hadde det blitt mindre i økt timelønn. Det hele handler om å fordele innenfor den ramma som er gitt, forklarte Mikkelsen den gangen. 

– Har dere håp om å få gjennomslag for økte natt- og helgetillegg i år? 

– Ja, det har vi forventningene om å få noe på. For så lenge det er et fast kronetillegg blir det reelt sett mindre år for år. 

I overenskomsten er det også en rekke tillegg vekterne kan få basert på forskjellige arbeidsoppgaver, kalt tjenestegrensetillegg. Overenskomsten slår fast at tilleggene skal avtales i hver bedrift, men at det minst skal være det som står i overenskomsten. 

Så vidt Mikkelsen kjenner til, er det ikke mange bedrifter som har tjenestegrensetillegg over minstebeløpet i overenskomsten. 

– Er det noe krav om at disse tilleggene skal opp i år?

– Det er sendt inn en del forslag, også om å endre disse tilleggene. Så må vi ta vurderinger på hva som skal prioriteres eller ikke. 

Det er også sendt inn forslag på at fagbrevtillegget økes. I dag er tillegget for å ha fagbrev 9,50 kroner i timen. 

– Det er en stund siden dette ble regulert. Og høyere tillegg for fagbrev vil kunne føre at flere tar det, hvis de får mer igjen for det. 

Over til minstelønnsavtale?

Vekteroverenskomsten er en normallønnsavtale. Dette en tariffavtale der det ikke er lokale forhandlinger. Det vil si at den lønna som står i tariffavtalen, er den lønna du får.

Fikk du med deg denne? Hva er greia med normallønnsoverenskomstene?

Under hovedoppgjøret for to år siden ble partene er enige om å utrede eventuelle konsekvenser av å skifte over til minstelønnsavtale. 

«Arbeidet legges inn i eksisterende utvalg «Lønnsutvikling». Det kan være aktuelt å trekke inn interne og eksterne ressurser i arbeidet. Arbeidet skal ferdigstilles innen 1. juni 2023», står det i protokollen.

– Hvordan har det gått?

– Kravet om å innføre minstelønnsavtale i hovedsak kommet fra arbeidsgiverne, mens vi har vært skeptiske. Vi har hatt et par møter, uten å komme noe lengre på det. Så vi får se hva arbeidsgiversiden bringer til bords under forhandlingene. 

Det er satt av to dager til forhandlingene.