Anette Hobæk Ravnsborg

Førstelektor Bjørn Eriksen ved BI tok nylig doktorgrad på saksbehandlingsreglene rundt oppsigelser og avskjeder i arbeidslivet. I den forbindelse har han gått gjennom samtlige saksdokumenter i 340 ulike norske arbeidsrettssaker. Han mener mange av dem kunne vært løst lenge før partene sto foran en dommer.

Drøfter ikke

Loven sier at drøfting skal skje så langt det er praktisk mulig. Dette er likevel ikke gjort i åtte av ti saker. Det skal også gjennomføres forhandlinger, men det følges ikke opp i fire av ti saker. – I tre av ti arbeidsrettssaker har partene rett og slett ikke snakket sammen før de møtes i rettssalen, sier Bjørn Eriksen til forskning.no. Så mange som fire av fem arbeidsrettssaker ender i forlik. Det bør derfor være god grunn til å sette seg ned og forhandle før man kommer til rettssalen. Personlige belastninger ved en sak kan være store. I tillegg koster det å bruke rettssystemet. En sak koster i gjennomsnitt 315.000 norske kroner, hvorav 85 prosent går til å dekke partenes advokatutgifter.

Reelle forhandlinger?

En arbeidskonflikt som involverer HK-medlemmer, kommer først til et av HKs regionkontorer. Her vil de alltid kreve forhandlinger. – Men hvis drøftings- og informasjonsplikten hadde vært overholdt litt oftere, så hadde nok mye kunnet løse seg lokalt, sier regionkontorleder Jan Torkehagen i Indre Østland. Bjørn Miethinen i Østlandet Sør mener dessuten at det kan være vanskelig å nå frem hvis arbeidsgiveren allerede har bestemt seg for å kvitte seg med en ansatt. Han mener de fleste ansatte vil bestride en oppsigelse hvis den kommer som en stor overraskelse. – Selv om det er gode tider nå, er det ikke bare bare å skifte jobb. Er du litt oppe i årene, kan det ta tid å finne noe nytt, sier Miethinen.

Forhandler først

Regionkontorleder Ståle Sæther i Nord mener derimot at begge parter er mer villige i dag enn tidligere til å finne løsninger. – Det er godt arbeidsmarkedet og bedriftene har gode tider, sier han. Sæther ser imidlertid ikke bort fra at det kan være forskjell på organiserte og uorganiserte når det gjelder arbeidskonflikter. – En uorganisert vet kanskje ikke hvilke rettigheter han har, eller prøver å forhandle på egen hånd. Da spørs det kanskje hvor mye en kan oppnå, sier Sæther. I tillegg tror han det kan være forskjell på ulike forbund. – I HK har vi ansatte med stor kompetanse på slike saker, mens andre forbund har lokale tillitsvalgte. Ikke et vondt ord om dem, men vi liker å tro at vi har et annet erfaringsgrunnlag, sier Ståle Sæther.

anette@lo-media.no