JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Sylskarp overvåkning

Et nytt overvåkningssystem er på vei inn i norske dagligvarebutikker. Målet er å ta flere butikktyver. Spørsmålet er om det også fører til mer overvåkning av de ansatte.

Butikktyvene går en tung julehøytid i møte, skal vi tro firmaet Checkpoint Systems. De står bak et nytt overvåkningssystem som, i følge firmaet selv, kan bidra med langt skarpere og bedre digitale still- og overvåkningsbilder. Bildene leveres til web, og der kan man med enkelthet zoome inn og forstørre interessante bilder. Det store spørsmålet er hvem som er interessante for mottakerne av bildene. – Vi minner om at det finnes regelverk for overvåkning i butikk, ikke minst med hensyn til de ansatte. Ledelsen må informere om at det foregår overvåkning, og overvåkningen må ha en saklig begrunnelse, sier informasjonsleder Ove Magnus Halkjær i Handel og Kontor.

Overvåkning er overvåkning

Han mener det ikke er noen prinsipiell forskjell på lavoppløselige eller høyoppløselige bilder. – Overvåkning er overvåkning. Holder dette systemet det leverandøren lover, vil man lettere kunne kjenne igjen den det blir tatt bilde av, men i prinsippet spiller ikke det noen rolle. Det viktige er hva som er målet med overvåkningen, og hva kameraene faktisk fanger opp. Her må man følge reglene, sier Halkjær til HK-Nytt.

Dårlige bevis

Det er nemlig ikke slik at ledelsen i en bedrift eller butikk helt uten videre kan sette opp kameraer i sine lokaler. Praksis i norske rettssaler viser at hemmelige lyd- og bildeopptak av enkeltpersoner i all hovedsak ikke kan brukes som bevis. Retten har lagt avgjørende betydning på om den som er avbildet vet eller burde visst om opptaket. Dette gjelder blant annet en sak som endte helt i Høyesteretts kjæremålsutvalg der en ansatt ble utsatt for videoopptak på bakgrunn av mistanke om underslag fra kassen. Arbeidsgiveren sto for opptakene, men de kunne ikke brukes som bevis, fordi overvåkningen ikke var foregått på lovlig måte.

Nødvendig?

Datatilsynet slår fast at dersom kameraovervåkning ikke er nødvendig, er den heller ikke lovlig. Overvåkningen skal derfor ikke skje dersom det finnes andre alternative tiltak. Seniorrådgiver Sverre Engelschøin i Datatilsynet sa til HK-Nytt for en tid tilbake at nesten alt er mulig når det gjelder overvåkning. – Det er bare et spørsmål om kreativitet. Det er en rekke selgere på markedet som kun fokuserer på de positive sidene ved sine kontroll- og datasystemer. De er flinke, og regelverket er komplisert. Det er derfor lett for arbeidsgiver å trå feil når kontrolltiltak skal innføres. Det er her ansatteklubbene må være på vakt, mener han.

Trenger avtaler

Engelschøin mener derfor det er viktig at det inngår lokale avtaler på arbeidsplassen før overvåkningen starter. En slik avtale skal innholde hva som skal gjøres, og hvorfor. Slik vil også alle ansatte være kjent med de kontrolltiltakene bedriften har. Det samme foreslår også Ove Magnus Halkjær i HK. – Hvis målet er sikkerhet på arbeidsplassen og mindre tyverier, vil jeg tro at det vil være lett å få med seg de ansatte på dette. Men man må drøfte behovet, og lage avtaler som følges. For eksempel kan det være enighet om hvilke områder av butikken som skal overvåkes. Vi har flere gode eksempler på at dette har vært gjort, og det fungerer bra, sier Halkjær til HK-Nytt.

anette@lo-media.no

Annonse
Annonse