JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

HK-historien mellom to permer

Handel og Kontor fyller 100 år. Det markeres blant annet med å utgi forbundets historie i bokform.



05.09.2008
15:56
16.12.2013 06:36

stig.christensen@lomedia.no

Forfatteren av boka, Einar Fjellvik, har selv jobbet 14 år i forbundet, blant annet som redaktør i HK-Nytt. I dag er han journalist i nettportalen frifagbevegelse.no.

På HKs jubileumsfest lørdag kveld presenterte han boka for et fullsatt Folkets Hus i Oslo.

Nitidig arbeid

Alt tyder på at forbundet har fått rett mann på rett plass da de valgte ut forfatter for forbundets historie, som nå er brettet ut på 177 sider. Resultatet blir ikke mindre imponerende når vi vet at alt arbeid med boka er foretatt på fritida. Fjellvik har brukt både kvelder, helger og ferie på å samle, sortere og ikke minst forfatte HKs historie i bokform.

– Den ene hovedkilden har vært de 27 hyllemeterne med HK-stoff i Arbeiderbevegelsens arkiv, den andre hovedkilden alle gamle kolleger og venner i HK, sier forfatteren.

Første tilløp

Det første tilløp til organisering av funksjonærene skjedde så tidlig som midt på 1800-tallet.

– Men organiseringen tok en annen retning enn for arbeiderne, som mer skjedde ut fra klassetilhørighet. Hos funksjonærene var det «standens bedste» som sto i fokus. Funksjonærene var relativt konservative, med preg av nedre middelklasse. Etter etableringen i 1908, brukte forbundet 20 år på å finne seg selv, forteller Fjellvik.

I 1927 begynte prosessen med å melde seg inn i LO (eller Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon, som det da het).

Grunnleggeren

Venstre-mannen Chr. Dybwad omtales svært ofte som grunnleggeren av forbundet. De første årene var preget av Dybwads politiske holdning. Den gikk ut på at overenskomster skulle være frivillig, man skulle rette en moralsk appell til arbeidsgiverne. Streik som pressmiddel var fjernt.

– Mot slutten av 20-tallet viste det seg at Dybwads frivillighetslinje ikke hadde ført fram. Funksjonærene sto praktisk talt uten verken tariffavtaler eller lovregler til å regulere arbeidsforholdene, forteller forfatteren.

Som et eksempel nevner han at loven om åtte timers arbeidsdag ble gjort gjeldende for funksjonærer i 1937, mens arbeiderne fikk den i 1920.

Ekstra muskel

Men en liten gruppe fagorganiserte i Oslo rundt Albert Raaen sto for en mer radikal linje. Prosessen fram mot LO-tilslutning begynte. Etter at uravstemningen til fordel for LO ble gjennomført i 1929, strømmet det unge sosialdemokratiske medlemmer til forbundet. Etter at medlemstallet hadde gått voldsomt ned på 20-tallet som i resten av fagbevegelsen, var man igjen oppe i nærmere 20.000 før 2. verdenskrig, omtrent samme nivå som rett etter 1. verdenskrig.

– Det at man gikk inn i LO ga forbundet en avgjørende ekstra muskel i arbeidet med å få opprettet tariffavtaler på 30-tallet, mener Fjellvik.

Mange streiker

Arbeidsgiverne den gangen var prinsipielt motstandere av å kollektivavtaler for funksjonærene. Det var streik på streik for å få opprettet bedriftsvise tariffavtaler, svært ofte med støtte fra andre forbund. Fjellvik nevner bare statsbedriften Vinmonopolet som eksempel på et selskap med landsomfattende tariffavtale. – I samvirkelagene gikk det ofte greit med avtaler etter at forbundet gikk inn i LO, sier Einar Fjellvik

Forfatteren forteller at det gikk rett oppover med organisering og avtaler etter krigen, da overenskomster på store områder kom på løpende bånd. Ikke bare på 30-tallet, men også i tiden etter 1945, har det vært nødvendig å gå til streik for å opprette tariffavtaler. – Dette har aldri gitt seg helt. Det er neppe noe LO-forbund som like ofte har måttet gå ut i åpen konflikt for å få inngått avtale som HK, mener Fjellvik.

Krigen

Under krigen var det HKere i begge leire. De to kommisariske LO-lederne hadde begge sin bakgrunn fra HK. På den annen side var det mange motstandfolk i forbundet. En stor strid oppsto omkring lojalitetserklæringen til tyskerne. HK-lederen Albert Raaen mente det var nødvendig, mens resten av arbeidsutvalget sa nei. – Det ble en voldsom strid, men forbundet bøyde seg for overmakta. Etter krigen ble Raaen presset ut, da han ble betraktet som for lite rakrygget i holdningskampen, forteller Fjellvik.

Raaen størst

Til tross for dette, mener Einar Fjellvik at Albert Raaen alt i alt var den største forbundslederen. – Han løftet den røde fanen inn i funksjonærmiljøet, fikk forbundet inn i LO, og var sterk både i opposisjon og i posisjon. Han fikk et trist sorti. Det var kanskje forståelig og nødvendig, sett med datidens øyne. Men i ettertid mener jeg det er riktig å si at hvis alle faglige ledere hadde blitt vurdert med samme strenghet som Raaen, så hadde det ikke vært mange igjen i LO-sekretariatet ved krigens slutt, legger Fjellvik til.

Kvinne på toppen

Det tok noen år før det kvinnedominerte forbundet fikk en dame i topposisjon. Sidsel Bauck var den første kvinnelige HK-lederen, hun satt fra 1988 til 1994. Bauck tapte for Kåre Hansen i 1980, men satt i sekretariatet i perioden, selv om hun bare var nestleder. Man økte dermed kvinneandelen i sekretariatet med 100 prosent, fra en til to.

Både ja og nei

HK sa ja til EU i 1972 og nei i 1994. – Jeg tror det reflekterer en allmenn radikalisering av funksjonærene. Forfatteren viser til at det var et helt annet engasjement på 90-tallet. Landsstyret sa nei til EØS-avtalen, og landsmøtet sa nei til EU-medlemskap.

En annen sak som forbundet har brukt mye ressurser på er åpningstidene. – Dette er en kamp som har gått i ring. På 1800-tallet kjempet man for vern av søndagen. På 1970-tallet hadde vi eksempler på fem dagers uke, med lørdagsstengt. Nå er vi igjen tilbake med parolen «ta søndagen tilbake», som på 1800-tallet, sier historieskriveren.

Politikk?

Forbundet startet som et upolitisk forbund. Med boikottlovene på begynnelsen av 30-tallet, som skulle hindre arbeiderne å bruke effektive kampmidler, fikk vi en periode med gryende politisering, med Albert Raaen i spissen. – Et skred av funksjonærstemmer til Arbeiderpartiet må bli vårt svar på boikottloven, sa Raaen. Fra 1980-åra og oppover var det et gryende press for partipolitisk uavhengighet, og i 1992 fattet landsmøtet et vedtak om at forbundet skulle være uavhengig av politiske partier, sier Fjellvik.

På HKs 32. ordinære landsmøte, som offisielt åpner i morgen, skal delegatene ta stilling til om HK skal bidra til å avvikle det faglig-politiske samarbeidet.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
05.09.2008
15:56
16.12.2013 06:36



Mest lest

Barbro Major er regiontillitsvalgt for Fellesforbundet i region Buskerud, og har snakket mye med medlemmene i året som har gått.

Barbro Major er regiontillitsvalgt for Fellesforbundet i region Buskerud, og har snakket mye med medlemmene i året som har gått.

Privat

– Dette er helt jævlig. Det er kolleger som jeg har jobbet sammen med i ti år. Hva kan jeg si?

SEKSUELL TRAKASSERING: Den eine kunden klapsa kvinna på rumpa då dei møttest på butikken, etter å ha fått beskjed av både kvinna og arbeidsgivaren hennar om at han skulla halde seg unna.

SEKSUELL TRAKASSERING: Den eine kunden klapsa kvinna på rumpa då dei møttest på butikken, etter å ha fått beskjed av både kvinna og arbeidsgivaren hennar om at han skulla halde seg unna.

Colourbox

Kvinneleg mekanikar fekk to kundar dømt for tafsing, kiling og klaps: – Dommen har sett ein standard

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

Paul S Amundsen

Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP

I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.

I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.

Leif Martin Kirknes

Kravene som kan gjøre det vanskelig for Wizz Air i Norge

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen

Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata

OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.

OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.

Strandbuen/Stine Serigstad

Geir og Jana fikk sjokkbeskjed: – Jeg har tenkt at jobben min er trygg fordi jeg jobber i kommunen

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

Per Flakstad

Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie

Martin Håndlykken

Nå får Jonathan beholde dagpengene fram til sommeren

Vi mener ei regjering med Ap, SV og Sp, med Jonas Gahr Støre som statsminister, er best i stand til å styre landet, sier Mett Nord og resten av Fagforbundets forbundsstyre.

Vi mener ei regjering med Ap, SV og Sp, med Jonas Gahr Støre som statsminister, er best i stand til å styre landet, sier Mett Nord og resten av Fagforbundets forbundsstyre.

Jan-Erik Østlie

Mette Nord rykker ut etter utspill fra fylkesleder: – Støre er Fagforbundets foretrukne statsministerkandidat

(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

pressefoto, WizzAir.com

Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet

Ole Palmstrøm

Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger

Colourbox.com

Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb

Debatt

Tidligere professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet.

Tidligere professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet.

Høgskolen i Lillehammer (HiL)

«Det som har skjedd, er at staten har konfiskert hele tjenestepensjonen min», skriver Paul Knutsen

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kommer med nye grep for arbeidsledige. (Arkivfoto)

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kommer med nye grep for arbeidsledige. (Arkivfoto)

Thomas Brun / NTB

Maksperioden på dagpenger forlenges. Se hvem det gjelder

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Jan-Erik Østlie

Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet

Hva blir pensjonen på? Her får du nyttig info.

Hva blir pensjonen på? Her får du nyttig info.

Colourbox

Nær halvparten vet ikke hva de får eller trenger i pensjon

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Fagforbundet-tillitsvalgt fra Rogaland mener det er OK om Vedum blir statsminister

Bjørn Inge Bergestuen/Frp

Frp skeptisk til feriepenger for dagpenge-mottakere

Carina Bogen Sleveland (f.v.), Monica Bøe, Jon Y. Olsen, tillitsvalgt Daniel Hjellestad og Bonita Hanson streiker for bedre lønn.

Carina Bogen Sleveland (f.v.), Monica Bøe, Jon Y. Olsen, tillitsvalgt Daniel Hjellestad og Bonita Hanson streiker for bedre lønn.

Bente Owren/FO

Flere tatt ut i streik. Reagerer på lønnsforskjell på opp mot 100.000 kroner: – Absurd, mener tillitsvalgt

HOVEDTILLITSVALGT: Lærer Christian Holstad Lilleng ble fratatt 6.000 i lønn ved tap av funksjonstillegg etter kommunesammenslåing mellom kommunene Haram og Ålesund. Han nekter å godta kuttet.

HOVEDTILLITSVALGT: Lærer Christian Holstad Lilleng ble fratatt 6.000 i lønn ved tap av funksjonstillegg etter kommunesammenslåing mellom kommunene Haram og Ålesund. Han nekter å godta kuttet.

Privat

Lønnskutt for lærere: Viktig møte avgjør


Flere saker