JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

HK-historien mellom to permer

Handel og Kontor fyller 100 år. Det markeres blant annet med å utgi forbundets historie i bokform.



05.09.2008
15:56
16.12.2013 06:36

stig.christensen@lomedia.no

Forfatteren av boka, Einar Fjellvik, har selv jobbet 14 år i forbundet, blant annet som redaktør i HK-Nytt. I dag er han journalist i nettportalen frifagbevegelse.no.

På HKs jubileumsfest lørdag kveld presenterte han boka for et fullsatt Folkets Hus i Oslo.

Nitidig arbeid

Alt tyder på at forbundet har fått rett mann på rett plass da de valgte ut forfatter for forbundets historie, som nå er brettet ut på 177 sider. Resultatet blir ikke mindre imponerende når vi vet at alt arbeid med boka er foretatt på fritida. Fjellvik har brukt både kvelder, helger og ferie på å samle, sortere og ikke minst forfatte HKs historie i bokform.

– Den ene hovedkilden har vært de 27 hyllemeterne med HK-stoff i Arbeiderbevegelsens arkiv, den andre hovedkilden alle gamle kolleger og venner i HK, sier forfatteren.

Første tilløp

Det første tilløp til organisering av funksjonærene skjedde så tidlig som midt på 1800-tallet.

– Men organiseringen tok en annen retning enn for arbeiderne, som mer skjedde ut fra klassetilhørighet. Hos funksjonærene var det «standens bedste» som sto i fokus. Funksjonærene var relativt konservative, med preg av nedre middelklasse. Etter etableringen i 1908, brukte forbundet 20 år på å finne seg selv, forteller Fjellvik.

I 1927 begynte prosessen med å melde seg inn i LO (eller Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon, som det da het).

Grunnleggeren

Venstre-mannen Chr. Dybwad omtales svært ofte som grunnleggeren av forbundet. De første årene var preget av Dybwads politiske holdning. Den gikk ut på at overenskomster skulle være frivillig, man skulle rette en moralsk appell til arbeidsgiverne. Streik som pressmiddel var fjernt.

– Mot slutten av 20-tallet viste det seg at Dybwads frivillighetslinje ikke hadde ført fram. Funksjonærene sto praktisk talt uten verken tariffavtaler eller lovregler til å regulere arbeidsforholdene, forteller forfatteren.

Som et eksempel nevner han at loven om åtte timers arbeidsdag ble gjort gjeldende for funksjonærer i 1937, mens arbeiderne fikk den i 1920.

Ekstra muskel

Men en liten gruppe fagorganiserte i Oslo rundt Albert Raaen sto for en mer radikal linje. Prosessen fram mot LO-tilslutning begynte. Etter at uravstemningen til fordel for LO ble gjennomført i 1929, strømmet det unge sosialdemokratiske medlemmer til forbundet. Etter at medlemstallet hadde gått voldsomt ned på 20-tallet som i resten av fagbevegelsen, var man igjen oppe i nærmere 20.000 før 2. verdenskrig, omtrent samme nivå som rett etter 1. verdenskrig.

– Det at man gikk inn i LO ga forbundet en avgjørende ekstra muskel i arbeidet med å få opprettet tariffavtaler på 30-tallet, mener Fjellvik.

Mange streiker

Arbeidsgiverne den gangen var prinsipielt motstandere av å kollektivavtaler for funksjonærene. Det var streik på streik for å få opprettet bedriftsvise tariffavtaler, svært ofte med støtte fra andre forbund. Fjellvik nevner bare statsbedriften Vinmonopolet som eksempel på et selskap med landsomfattende tariffavtale. – I samvirkelagene gikk det ofte greit med avtaler etter at forbundet gikk inn i LO, sier Einar Fjellvik

Forfatteren forteller at det gikk rett oppover med organisering og avtaler etter krigen, da overenskomster på store områder kom på løpende bånd. Ikke bare på 30-tallet, men også i tiden etter 1945, har det vært nødvendig å gå til streik for å opprette tariffavtaler. – Dette har aldri gitt seg helt. Det er neppe noe LO-forbund som like ofte har måttet gå ut i åpen konflikt for å få inngått avtale som HK, mener Fjellvik.

Krigen

Under krigen var det HKere i begge leire. De to kommisariske LO-lederne hadde begge sin bakgrunn fra HK. På den annen side var det mange motstandfolk i forbundet. En stor strid oppsto omkring lojalitetserklæringen til tyskerne. HK-lederen Albert Raaen mente det var nødvendig, mens resten av arbeidsutvalget sa nei. – Det ble en voldsom strid, men forbundet bøyde seg for overmakta. Etter krigen ble Raaen presset ut, da han ble betraktet som for lite rakrygget i holdningskampen, forteller Fjellvik.

Raaen størst

Til tross for dette, mener Einar Fjellvik at Albert Raaen alt i alt var den største forbundslederen. – Han løftet den røde fanen inn i funksjonærmiljøet, fikk forbundet inn i LO, og var sterk både i opposisjon og i posisjon. Han fikk et trist sorti. Det var kanskje forståelig og nødvendig, sett med datidens øyne. Men i ettertid mener jeg det er riktig å si at hvis alle faglige ledere hadde blitt vurdert med samme strenghet som Raaen, så hadde det ikke vært mange igjen i LO-sekretariatet ved krigens slutt, legger Fjellvik til.

Kvinne på toppen

Det tok noen år før det kvinnedominerte forbundet fikk en dame i topposisjon. Sidsel Bauck var den første kvinnelige HK-lederen, hun satt fra 1988 til 1994. Bauck tapte for Kåre Hansen i 1980, men satt i sekretariatet i perioden, selv om hun bare var nestleder. Man økte dermed kvinneandelen i sekretariatet med 100 prosent, fra en til to.

Både ja og nei

HK sa ja til EU i 1972 og nei i 1994. – Jeg tror det reflekterer en allmenn radikalisering av funksjonærene. Forfatteren viser til at det var et helt annet engasjement på 90-tallet. Landsstyret sa nei til EØS-avtalen, og landsmøtet sa nei til EU-medlemskap.

En annen sak som forbundet har brukt mye ressurser på er åpningstidene. – Dette er en kamp som har gått i ring. På 1800-tallet kjempet man for vern av søndagen. På 1970-tallet hadde vi eksempler på fem dagers uke, med lørdagsstengt. Nå er vi igjen tilbake med parolen «ta søndagen tilbake», som på 1800-tallet, sier historieskriveren.

Politikk?

Forbundet startet som et upolitisk forbund. Med boikottlovene på begynnelsen av 30-tallet, som skulle hindre arbeiderne å bruke effektive kampmidler, fikk vi en periode med gryende politisering, med Albert Raaen i spissen. – Et skred av funksjonærstemmer til Arbeiderpartiet må bli vårt svar på boikottloven, sa Raaen. Fra 1980-åra og oppover var det et gryende press for partipolitisk uavhengighet, og i 1992 fattet landsmøtet et vedtak om at forbundet skulle være uavhengig av politiske partier, sier Fjellvik.

På HKs 32. ordinære landsmøte, som offisielt åpner i morgen, skal delegatene ta stilling til om HK skal bidra til å avvikle det faglig-politiske samarbeidet.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
05.09.2008
15:56
16.12.2013 06:36



Mest lest

TØFFERE KONKURRANSE: Fra 1. november blir reglene for å få drosjeløyve endret. Tom Svendsen mener regjeringen med det legger ytterlige sten til byrden.

TØFFERE KONKURRANSE: Fra 1. november blir reglene for å få drosjeløyve endret. Tom Svendsen mener regjeringen med det legger ytterlige sten til byrden.

Martin Guttormsen Slørdal

Tom (62) kan ikke lenger leve av å være drosjesjåfør: – Blir sosialklient eller minstepensjonist

NY PRAKSIS: Hovedverneombud ved Yara Porsgrunn, Roger Hansen, er glad for at videomøtene ikke lenger tas opp.

NY PRAKSIS: Hovedverneombud ved Yara Porsgrunn, Roger Hansen, er glad for at videomøtene ikke lenger tas opp.

Privat

Verneombud fikk stoppet opptak av videomøter: – Kan være en felle, sier advokat

– Ved å fjerne denne regelen kan en permittert jobbe så mye som mulig opp mot full stilling. Nav kan dekke det resterende. Dette vil bli billigere for Nav, sier klubbleder ved Scandic Parken i Ålesund. (Illustrasjonsfoto)

– Ved å fjerne denne regelen kan en permittert jobbe så mye som mulig opp mot full stilling. Nav kan dekke det resterende. Dette vil bli billigere for Nav, sier klubbleder ved Scandic Parken i Ålesund. (Illustrasjonsfoto)

Eirik Dahl Viggen

Permitterte må takke nei til jobb – taper dagpenger

MEKLING: LO Stat-leder Egil André Aas (t.h.) startet onsdag meklingen i statsoppgjøret, der riksmekler Mats Wilhelm RUland (t.v.) og mekler Richard Saue skal prøve å hjelpe partene til å finne en løsning.

MEKLING: LO Stat-leder Egil André Aas (t.h.) startet onsdag meklingen i statsoppgjøret, der riksmekler Mats Wilhelm RUland (t.v.) og mekler Richard Saue skal prøve å hjelpe partene til å finne en løsning.

Eirik Dahl Viggen

Lønna til statsansatte: Nå er meklinga i gang

Lønnsoppgjøret:

STREIK FRA SØNDAG MORGEN: Fire arbeidstakerorganisasjoner tar ut alle sine bussjåfører i Oslo og Viken i streik fra søndag morgen klokka 6. I første omgang går 3800 sjåfører ut i streik, men en ytterligere opptrapping til andre deler av landet kan komme raskt.

STREIK FRA SØNDAG MORGEN: Fire arbeidstakerorganisasjoner tar ut alle sine bussjåfører i Oslo og Viken i streik fra søndag morgen klokka 6. I første omgang går 3800 sjåfører ut i streik, men en ytterligere opptrapping til andre deler av landet kan komme raskt.

Roy Ervin Solstad

3800 bussjåfører går ut i streik

UVISS FRAMTID: Maria Gazul har søkt mange nye stillinger og har også sett på mulighetene for å ta mer utdanning. Familiens økonomi bekymrer henne.

UVISS FRAMTID: Maria Gazul har søkt mange nye stillinger og har også sett på mulighetene for å ta mer utdanning. Familiens økonomi bekymrer henne.

Lars Åke Andersen

Maria (41) blir arbeidsledig: – Jeg vet ikke helt hvordan vi skal klare oss

26.000 HK-medlemmer skal stemme over meklingsresultatet mellom Handel og Kontor og Virke – her ved HK-leder Christopher Beckham (t.v.) og Bård Westbye, forhandlingsansvarlig i Virke.

26.000 HK-medlemmer skal stemme over meklingsresultatet mellom Handel og Kontor og Virke – her ved HK-leder Christopher Beckham (t.v.) og Bård Westbye, forhandlingsansvarlig i Virke.

Erlend Angelo

Lønnsoppgjøret: Dette skjer om medlemmene stemmer nei

Å få seg ny jobb i koronatid kan bety en digital arbeidshverdag. Nyutdannede Lisa Sofie Ericsson ble sendt rett hjem med PC og mobil.

Å få seg ny jobb i koronatid kan bety en digital arbeidshverdag. Nyutdannede Lisa Sofie Ericsson ble sendt rett hjem med PC og mobil.

Nadia Frantsen

Tusen søkte på jobben i Nav. Lisa fikk den

Tommelen opp hos Tom Jacobsen, hovedtillitsvalgt, hos Norcem i Brevik.

Tommelen opp hos Tom Jacobsen, hovedtillitsvalgt, hos Norcem i Brevik.

Trond Elstad

Tom (63) kunne blitt pensjonist, men så kom gladmeldingen fra Erna. Nå tar han fire nye år

FIKK IKKE PENSJONSINNBETALING PÅ SJU ÅR: Endre Waage ble aldri meldt inn til «obligatorisk tjenestepensjon» slik loven krever. Nå får han og kollegaene erstatning.

FIKK IKKE PENSJONSINNBETALING PÅ SJU ÅR: Endre Waage ble aldri meldt inn til «obligatorisk tjenestepensjon» slik loven krever. Nå får han og kollegaene erstatning.

Privat

Fergeselskapet nektet Endre pensjonen han hadde rett på. Nå får han og kollegaene millionerstatning: – Deilig

Forbundet har også fått ja på en viktig endring som særlig kommer likestillingen til gode. (Illustrasjonsfoto)

Forbundet har også fått ja på en viktig endring som særlig kommer likestillingen til gode. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox.com

Elektrikere får ny lønn – og innleiereglene strammes inn

Lønnsoppgjøret:

Bussjåførene ved Norgesbuss Ekspress på Rommen i er kampklare fra første streikedag. Der er det full oppslutning om kravet om høyere lønn. Fra venstre Carlos Nunez, Ole-Arnstein Røang, Rune Hanssen, John Arild Hole, Isam Wabi Bakir, Per ole Melgård og Habte Kebreab.

Bussjåførene ved Norgesbuss Ekspress på Rommen i er kampklare fra første streikedag. Der er det full oppslutning om kravet om høyere lønn. Fra venstre Carlos Nunez, Ole-Arnstein Røang, Rune Hanssen, John Arild Hole, Isam Wabi Bakir, Per ole Melgård og Habte Kebreab.

Håvard Sæbø

Busstreiken trappes opp med over 4.500 nye sjåfører: Se lista

Leder for bransjerådet for bussbransjen i Felles forbundet, Per Ole Melgård, informerer sine kolleger om grunnlaget for streiken første streikedag.

Leder for bransjerådet for bussbransjen i Felles forbundet, Per Ole Melgård, informerer sine kolleger om grunnlaget for streiken første streikedag.

Håvard Sæbø

Dette kan stoppe busstreiken: Slik vurderer de tvungen lønnsnemnd

Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

Nav må betale saksomkostninger til LO-medlemmer, slår Høyesterett fast

STÅR FRAM: Målfrid J. Frahm Jensen ble utsatt for omfattende gjengjeldelser da hun varslet. Nå håper hun flere får bedre kompetanse og kunnskap om varsling og varslingens krefter.

STÅR FRAM: Målfrid J. Frahm Jensen ble utsatt for omfattende gjengjeldelser da hun varslet. Nå håper hun flere får bedre kompetanse og kunnskap om varsling og varslingens krefter.

Marie von Krogh

Målfrid varslet om forhold på jobben. Så vurderte sjefen å få henne innlagt

Resultatet i kommuneoppgjøret innebærer et tillegg på 1.400 kroner for sykepleierne.

Resultatet i kommuneoppgjøret innebærer et tillegg på 1.400 kroner for sykepleierne.

Tri Nguyen Dinh

– 1.400 kroner ekstra er ikke nok for å rekruttere eller beholde sykepleiere

Lønnsoppgjøret:

Freddy Kulblik og de 140 streikende bussjåførene i Sarpsborg er lei av å vente på den lønna som ble avtalt for 13 år siden. Nå er de villige til å streike lenge for å sette makt bak kravene.

Freddy Kulblik og de 140 streikende bussjåførene i Sarpsborg er lei av å vente på den lønna som ble avtalt for 13 år siden. Nå er de villige til å streike lenge for å sette makt bak kravene.

Arash A. Nejad/Nyebilder

Bussjåførene er lei: – Det får ta den tiden det trenger

Bjørn A. Grimstad

Anleggsarbeidere får ny lønn: Minstelønna økes med 9,50 kroner per time

Hans Ole Rian er skuffet over at stønadsordningen for selvstendige, frilansere og lærlinger fjernes 1. november.

Hans Ole Rian er skuffet over at stønadsordningen for selvstendige, frilansere og lærlinger fjernes 1. november.

Helge Rønning Birkelund

Regjeringen vil kutte 2,2 milliarder i krisestøtten til selvstendige og frilansere: – Veldig skuffende, sier forbundsleder

Lønnsoppgjøret:

STREIKEVAKT: Tillitsvalgt for Fellesforbundet i Unibuss sin avdeling på Alnabru i Oslo, Annstein Garnes, var på plass med streikevester klokka seks søndag morgen. – Vi må få det vi har blitt lovet helt siden 2006, sier Garnes.

STREIKEVAKT: Tillitsvalgt for Fellesforbundet i Unibuss sin avdeling på Alnabru i Oslo, Annstein Garnes, var på plass med streikevester klokka seks søndag morgen. – Vi må få det vi har blitt lovet helt siden 2006, sier Garnes.

Roy Ervin Solstad

Busstreiken er i gang: – Vi må få det vi har blitt lovet


Flere saker