May Berg

may.berg@lomedia.no

En ny meningsmåling viser at bare 14 prosent av Aps kommunestyrerepresentanter vil innføre direktivet.

I dagene 7. til 10. april holder Arbeiderpartiet sitt landsmøte. Her kommer det avgjørende slaget om EUs 3. postdirektiv til å stå.

SV og Senterpartiet har for lengst flagget sitt standpunkt; de ønsker å bruke reservasjonsretten som ligger i EØS-avtalen til å forhindre at postdirektivet blir innført.

Men det er Ap som er storebror i den rødgrønne koalisjonen, og som har siste ordet.

Nei-bølge

Motstanden mot postdirektivet har etter hvert vokst seg sterk i Arbeiderpartiet.

To uker før landsmøtet, har 11 av 19 fylkeslag i partiet tilrådet regjeringen å si nei. r Bare 14 prosent av Aps folkevalgte i kommunene er for å innføre direktivet, viser en meningsmåling gjennomført blant landets kommunestyrerepresentanter.

56 prosent mener at regjeringen bør bruke reservasjonsretten, mens vet ikke-gruppen er såpass stor som 30 prosent.

– Ingen i Ap er for. Tore Eikeland, leder i Hordaland AUF, har vært med på å sikre et enstemmig nei til postdirektivet i Hordaland Arbeiderparti. Han mener at postdirektivet er på kollisjonskurs med den norske samfunnsmodellen, og en trussel mot et godt, landsdekkende posttilbud.

– Jeg tror ikke det finnes en levende sjel i Arbeiderpartiet som er for postdirektivet. Det er reservasjonsretten, og usikkerheten rundt hvilke følger det vil ha å bruke den, som er ankepunktet. Men mange sentrale Ap-politikere ser også dette som en gyllen anledning til å prøve reservasjonsretten i EØS-avtalen, sier Eikeland.

Finlands metode

Ifølge Eikeland, har enkelte sentrale Ap-folk sett det som en mulighet å ufarliggjøre postdirektivet ved å gjøre som Finland.

Finland har forsøkt å omgå postdirektivet ved å stille så store krav til nye aktører i postmarkedet, at de tapte interessen for det finske markedet. Nå har imidlertid EU-domstolen kjent "den finske metoden" ulovlig.

– Da røk det halmstrået. Det som da gjenstår, er enten full liberalisering, eller bruk av reservasjonsretten, sier Eikeland.

Han synes at det vil være et urovekkende signal dersom Arbeiderpartiet ved å godta direktivet.

– Det rødgrønne prosjektet har vært visjonært og har hindret privatisering og liberalisering på mange områder. Det ville være underlig om Ap nå skal gå på barrikadene for å forringe rettighetene til postansatte og for å svekke posttilbudet i distriktene, sier Eikeland.

Tror på seier

Den unge AUF-lederen tror at motstanden mot postdirektivet er så stor i partiet at de kan vinne landsmøtet. Han forteller om intens lobbyvirksomhet mot de delegasjonene som ennå ikke har tatt standpunkt.

– 11 av 19 fylkeslag har gjennom sine årsmøtevedtak i bunn og grunn forpliktet sine delegater til å stemme nei til postdirektivet. Blant de øvrige delegasjonene er det et overveldende flertall som er sympatisk innstilt til standpunktet. Da spørs det bare om statsministerens kontor klarer å rosemale en moderat uttalelse såpass, at man får med seg mange nok i salen, sier Eikeland.

Viktig med klart vedtak

Han understreker at det er viktig at landsmøtets gjør et krystallklart vedtak, uten rom for tolkning.

– Det kommer til å sitte folk i redaksjonskomiteen på landsmøtet som har et klart mandat; å si nei, nei og atter nei til postdirektivet. Og de kommer til å få så ørene flagrer om de ikke holder på sitt syn. Vi må ikke la oss avspise med en moderat formulering som sier verken fugl eller fisk, sier Eikeland.

Han mener at alle andre utfall enn et nei til postdirektivet vil være en skuffelse og et urovekkende signal om hvilken holdning Arbeiderpartiet har til det rødgrønne prosjektet.

– Hvis landsmøtet sier et klart nei, er det ingen grunn for regjeringen til å vente med å vedta å reservere Norge mot postdirektivet, sier Eikeland.

Eikeland er motstander av postdirektivet, men tilhenger av norsk medlemskap i EU.

Han synes Norge skal være til stede og påvirke der norsk politikk blir vedtatt, ikke sitte ved siden av en faksmaskin og ta imot EU-direktiv uten å ha innflytelse på innholdet i dem.

Motstand i alle partier

I meningsmålingen NorgesBarometeret har gjennomført på oppdrag av Postkom, er det bare 15 prosent, uansett parti, som mener at direktivet bør innføres.

Det er stor motsttand mot postdirektivet i alle partier bortsett fra Høyre, hvor 39 prosent er for å innføre direktivet.

Vet ikke-andelen er stor i nesten alle partier, minst i SV med 14 prosent. (Se tabellen)

Undersøkelsen skiller også mellom tilhengere og motstandere av EØS-avtalen og deres syn på direktivet.

Den viser at også blant de som er for EØS-avtalen, er det dobbelt så mange som vil benytte reservasjonsretten kontra de som ønsker å innføre direktivet.

Et representativt utvalg på nærmere 1000 kommunestyrerepresentanter har deltatt i undersøkelsen, som ble gjennomført i februar.

– Signal fra grasrota

– Vi er svært fornøyd med det klare signalet grasrota i partiene gir. Det må oppfattes som en klar beskjed til de partiene som skal behandle denne saken på sine landsmøter i løpet av våren, sier Postkoms leder Odd Christian Øverland, som er fornøyd med at forbundet ser ut til å ha nådd fram med sin kampanje mot postdirektivet. Fram mot Arbeiderpartiets landsmøte intensiverer Postkom sin kampanje.

Øverland viser til at det er gjennomført to juridiske vurderinger knyttet til bruk av reservasjonsretten i EØS-avtalen mot postdirektivet, og at begge konkluderer med at konsekvensene vil være minimale.

– Norge vil bli unntatt fra EUs postpolitikk, og det er jo nettopp det vi vil, sier Øverland, som tror at dette er blitt fanget opp av lokale folkevalgte.

NorgesBarometeret har gjennomført en spørreundersøkelse blant landets kommunestyrerepresentanter om deres holdning til postdirektivet. Slik svarer de:

Spørsmålet: EUs tredje postdirektiv er vedtatt i EU. Direktivet kan dermed bli en del av norsk lov gjennom EØS-avtalen. Hvordan mener du regjeringen bør forholde seg til direktivet?