JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Miljøarbeid framfor medfinansiering

Lengre arbeidsgiverperiode ville gitt liten økonomisk effekt for statsbudsjettet.



29.09.2006
15:18
15.12.2013 23:30

De siste ukenes politiske storm rundt sykelønnsordningen har handlet om avtalebrudd, økende sykefravær og innstramminger. Forslaget om en forlenget arbeidsgiverperiode er nå erstattet av et treparts utvalgsarbeid ledet av statsministeren selv. Kravet om å spare 2,5 milliarder er imidlertid ikke lagt til side. Dersom utvalget ikke kommer fram til andre måter å dempe sykelønnsutgiftene, kan kravet om ”arbeidsgivers medfinansiering” komme opp igjen.

I dag dekker arbeidsgiver sykelønnen for en arbeidstaker de første 16 dagene av et fravær. Regjeringens forslag var at arbeidsgiver også skulle dekke opp 20 prosent av sykepengeutgiftene fram til seks måneder av sykefraværet, og 10 prosent av utgiftene de resterende seks månedene. Som en delvis kompensasjon for disse økte utgiftene foreslo Regjeringen å redusere arbeidsgiverperioden fra 16 til 14 dager.

Sammenhenger. Regjeringen foreslo endringene fordi søkefraværet har økt fra 1. kvartal 2005 til 1. kvartal 2006 med 4,3 prosent, fra 7,1 prosent til 7,4 prosent. Som påpekt i forrige nummer av Aktuell er økningen ikke uvesentlig, men målet i IA-avtalen 2006 til 2009 om 20 prosent reduksjon er godt innen rekkevidde likevel. Den nedgangen som nå må til skjedde sist gang i løpet året 2004.

Dagens sykefraværsdebatt, og særlig når vi trekker inn sammenlikninger med andre land, må legge til grunn at vår yrkesaktivitet og trygdesystem legger grunnlag for høye tall. Politisk ønsker vi god velferd, og derfor er den økonomiske sikringen og det juridiske vernet rundt arbeidstakere godt. Vi har oppnådd, bla. med hjelp av disse ordningene, en høy sysselsettingsandel i Norge, høyere enn de aller fleste land. Ser vi på de øvre aldersgruppene er vår sysselsettingsandel over 60 prosent, mens EU-landene har 40 prosent. Det bør være åpenbart at dette inkluderes flere mulige syketilfeller i arbeidslivet – noe vi jo gjennom IA-avtalen også forsøker å oppnå.

Motiverende for bedriftene? Her skal vi ikke spekulere omkring det politiske samarbeidet mellom regjering og organisasjoner. Men hva kunne virkningene av en økt arbeidsgiverandel for sykefraværsarbeidet ha blitt? Ville faren for ekstrakostnader fungert som et insentiv til mer og bedre fraværsforebyggende arbeid i virksomhetene?

Det er mulig, men likevel er det flere grunner til å tvile på om dette ville ha blitt resultatet. Vi har erfaring fra en tilsvarende situasjon hvor arbeidsgiverperioden ble utvidet fra 14 til 16 dager. Ut i fra insentivtankegangen burde det ha ledet til lavere fravær. Men det har det ikke gjort. Som kjent har fraværet heller økt, og ironisk nok har økningen det siste året vært størst i fravær av varighet opp til nettopp16 dager.

Det kan tenkes at tillegget til dagens arbeidsgiverperiode må være av en viss størrelse for å tvinge fram økt forebyggende aktivitet. Vil da 20/10-prosents medfinansiering være tilstrekkelig? I utgangspunktet er det grunn til å være skeptisk, også til dette. Bedriftene kan nemlig søke andre løsninger enn forebyggende arbeid. NHO har spurt sine medlemsbedrifter, og en overveiende andel av bedriftene forteller at en økt arbeidsgiverandel vil bety at de blir mer forsiktige med hvem de ansetter. Med andre ord; der en kunne håpe å få til forebyggende aktivitet, kan det se ut som om det i hvert fall i første omgang, heller kan føre til en mer kritisk seleksjon i rekrutteringen til stillinger. Det er neppe særlig spekulativt å hevde at det også kan bidra til at eldre arbeidstakere settes på sidelinjen tidligere enn i dag, stikk i strid med uttalte målsettinger i IA-avtalen.

Forebyggende arbeid i bedriftene. Forebyggende miljøarbeid er sentralt for å komme sykefraværsutgiftene til livs. Det finnes et utall av gode eksempler på dette. Men om den foreslåtte ekstrabetalingen for arbeidsgivere vil bidra ytterligere til dette, kan være tvilsomt. Bedriftene er ikke like, noen har tradisjoner for miljøarbeid, godt samarbeid og et godt utbygd apparat – for eksempel med støtte fra en miljøorientert bedriftshelsetjeneste – og har dessuten fulgt opp IA-forpliktelsene. Spørsmålet blir da om bedriftene som ikke er i samme siget blir motivert av denne regelendringen. Kanskje motivert til tiltak, men neppe til bred forebyggende aktivitet. Sannsynligheten er stor for at de heller ville ha betalt eller forsøkt å unngå arbeidstakere som kunne bringe fravær med seg.

Neste trinn i sykefraværsdebatten. Sykefravær er ikke noe enkelt diskusjonstema, men det forenkles til stadighet. Det kan se ut til å være tre hovedtyper av diskusjoner som har fulgt oss de siste tjue årene; diskusjoner knyttet til trygdeordningene (slik som den Regjeringen nå satte i gang), diskusjoner om individuell oppfølging, for eksempel om legers sykemeldingspraksis og diskusjoner om arbeidsmiljø, hovedsaklig som mulig årsak til sykefravær. Disse diskusjonene glir som på andre sammensatte felt, naturlig over i andre. Alle diskusjonene er av betydning, men i dag er én av dem viktigere enn andre.

Altfor lenge har diskusjonene pågått rundt ordninger og oppfølging av enkeltpersoner, og altfor lite har det dreid seg tiltak som kan bringe det store antallet bedrifter i bevegelse når det gjelder forebyggende og inkluderende miljøarbeid.

Det er et fåtall som står for størsteparten av sykefraværet. Langt ifra alt dette fraværet skyldes arbeidsmiljøet. Men likevel handler arbeid mot sykefravær om arbeidsmiljøarbeid. Dels fordi vi kan forebygge plager, skader osv, men også fordi at vi gjennom konferanser, møter, prosedyrer, rutiner osv. kan skape den inkluderende arbeidsplassen som både sosialt, praktisk og arbeidsmessig inkluderer arbeidstakere som av ulike grunner ikke yter 100 prosent lenger eller har behov for tilpasninger. Verken nitid individuell oppfølging, gransking av legenes antatte ledige omgang med sykemeldingsblokka eller kutt i regelverket kan slå resultatene av et godt samarbeid i bedriftene.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
29.09.2006
15:18
15.12.2013 23:30



Mest lest

«Alejandro» er ofte på Fugleåsen døgnhvileplass utenfor Oslo, hvor man til enhver tid finner et hundretalls utenlandske lastebiler.

«Alejandro» er ofte på Fugleåsen døgnhvileplass utenfor Oslo, hvor man til enhver tid finner et hundretalls utenlandske lastebiler.

Stein Inge Stølen

«Alejandro» fra Filippinene frakter laks i Norge for 25 kroner timen

FRIVILLIG MANNSKAP: Ronny Frantzen var også en del av Norsk Folkehjelps frivillige mannskapet denne dagen.

FRIVILLIG MANNSKAP: Ronny Frantzen var også en del av Norsk Folkehjelps frivillige mannskapet denne dagen.

Brian Cliff Olguin

Dette er historien om tre folkehjelpere som ble dratt inn i dramaet 22. juli fra hver sin kant

RINGEVIKAR: «Hei, kan du jobbe i morgen?» Å være tilkallingsvikar er uforutsigbart. Samtidig kan du alltid takke nei til en vakt.

RINGEVIKAR: «Hei, kan du jobbe i morgen?» Å være tilkallingsvikar er uforutsigbart. Samtidig kan du alltid takke nei til en vakt.

Colourbox

Er du tilkallingsvikar? Dette er rettighetene dine

Kronikk

 Etter hvert som årene gikk svikta du oss, skriver Jannike Amalie Sveinsdatter Arnesen.

Etter hvert som årene gikk svikta du oss, skriver Jannike Amalie Sveinsdatter Arnesen.

Martin Guttormsen Slørdal

«La meg fortelle deg hvor jævlig 22. juli 2011 var»

VIL HA HØYRESIDEN MED: AUF-leder Astrid Hoem og Eskil Pedersen er glade for at ikke AUF står aleine lenger i debatten om å forebygge høyreekstremisme.

VIL HA HØYRESIDEN MED: AUF-leder Astrid Hoem og Eskil Pedersen er glade for at ikke AUF står aleine lenger i debatten om å forebygge høyreekstremisme.

Jan-Erik Østlie

Eskil Pedersen: – Jeg og AUF ble kalt fiender av demokratiet

Dagens Næringsliv skriver at Arbeiderpartiet ikke ønsker å gi Frp nødhjelp før høstens stortingsvalg. (Arkivfoto)

Dagens Næringsliv skriver at Arbeiderpartiet ikke ønsker å gi Frp nødhjelp før høstens stortingsvalg. (Arkivfoto)

Leif Martin Kirknes

Arbeiderpartiet går inn i valgkampen med en Listhaug-strategi

Næringsminister Iselin Nybø (V) og statsminister Erna Solberg. (Arkivfoto)

Næringsminister Iselin Nybø (V) og statsminister Erna Solberg. (Arkivfoto)

Erlend Angelo

Hemmelig notat ble ikke lagt fram for Stortinget i Bergen Engines-saken

I talen sin takket Erna Solberg de overlevende som den siste tiden har stått frem med sine historier.

I talen sin takket Erna Solberg de overlevende som den siste tiden har stått frem med sine historier.

Jan-Erik Østlie

Erna Solberg: Det er lov å kjenne på raseriet

22. JULI: Tonje Brenna, som for 10 år siden var generalsekretær i AUF og overlevde terroren på Utøya, har skrevet bok om dette.

22. JULI: Tonje Brenna, som for 10 år siden var generalsekretær i AUF og overlevde terroren på Utøya, har skrevet bok om dette.

Jan-Erik Østlie

Det lange tiåret da Tonje Brenna ble voksen

SV-leder Audun Lysbakken kaller saken en skandale og mener at arbeidsfolk har betalt prisen for krisen.

SV-leder Audun Lysbakken kaller saken en skandale og mener at arbeidsfolk har betalt prisen for krisen.

Colourbox.com

Louis Vuitton Norge fikk nær 900.000 i koronastøtte – eierne vil ta ut 40 millioner i utbytte

Werner Juvik

Advarer arbeidsfolk mot Senterpartiets regjeringsplan

Den tidligere sjåføren hadde krevd 12,9 millioner kroner. Forsikringsselskapet hadde lagt ned påstand om frifinnelse. (Illustrasjonsfoto)

Den tidligere sjåføren hadde krevd 12,9 millioner kroner. Forsikringsselskapet hadde lagt ned påstand om frifinnelse. (Illustrasjonsfoto)

Roy Ervin Solstad

Drosjesjåfør tilkjent 5 millioner kroner i erstatning etter trafikkulykke

AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem er håpefull for framtidens debatt om hatretorikk og terrorisme.

AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem er håpefull for framtidens debatt om hatretorikk og terrorisme.

Jan-Erik Østlie

Vi kan ikke skru av lyset for debatten 23. juli, mener AUFs leder

Kommentar

Stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) mener vi trenger flere milliardærer, ikke færre.

Stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) mener vi trenger flere milliardærer, ikke færre.

Vigdis Askjem

«Høyre drar i gal retning, men det er oppløftende at Ove Trellevik viser partiets sanne ansikt»

Sik oppsummerer LO-leder Peggy Hessen Følsvik 10-årsmarkeringen for terroraksjonen på Utøya og i regjeringskvartalet.

Sik oppsummerer LO-leder Peggy Hessen Følsvik 10-årsmarkeringen for terroraksjonen på Utøya og i regjeringskvartalet.

Jan-Erik Østlie

Nå bør det være slutt på beskyldningene om å dra Utøya-kortet, mener LOs leder

Kommentar

Vi har alle et ansvar for at 22.juli aldri glemmes og aldri gjentar seg, skriver Svein-Yngve Madssen.

Vi har alle et ansvar for at 22.juli aldri glemmes og aldri gjentar seg, skriver Svein-Yngve Madssen.

NTB scanpix

«Jeg passerer graven hennes hver eneste uke. Vi må aldri glemme at alt rundt 22.juli dreier seg om mennesker»

Kronikk

Ungdommene på Utøya ble drept fordi de ved sin eksistens og sitt engasjement bar bud om at disse verdiene skal forme det norske samfunnet også i det 21. århundret, skriver LOs leder.

Ungdommene på Utøya ble drept fordi de ved sin eksistens og sitt engasjement bar bud om at disse verdiene skal forme det norske samfunnet også i det 21. århundret, skriver LOs leder.

Leif Martin Kirknes

«Det er på tide at vi tar et kollektivt oppgjør med tankene som førte til terrorangrepet»

Kommentar

Taxireformen blir reversert dersom de rødgrønne vinne høstens valg.

Taxireformen blir reversert dersom de rødgrønne vinne høstens valg.

Roy Ervin Solstad

«Frislippet i taxinæringen har fått negative følger både for drosjesjåfører og kundene»

– Dette er et veldig kraftig signal om at folket vil ha forandring, sier SV-leder Audun Lysbakken. (Arkivfoto)

– Dette er et veldig kraftig signal om at folket vil ha forandring, sier SV-leder Audun Lysbakken. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Sju av ti mener rike nordmenn skatter for lite: – Et veldig kraftig signal, sier SV-lederen

GLEDE: Siv Iren Grande har en varig tilrettelagt arbeidsplass (VTA) og har vært der i fire års tid. Hun skryter av at det er den beste arbeidsplassen hun har hatt.

GLEDE: Siv Iren Grande har en varig tilrettelagt arbeidsplass (VTA) og har vært der i fire års tid. Hun skryter av at det er den beste arbeidsplassen hun har hatt.

Tormod Ytrehus

Her driver vekstbedriften sin egen campingplass: – Den beste arbeidsplassen jeg har hatt


Flere saker