EF

I det politiske miljøet har arbeidstidsordninger preget av lange arbeidsøkter avbrutt av lange arbeidsfrie perioder blitt et hett tema denne våren. Både i Høyre og Fremskrittspartiet har sterke krefter tatt til orde for å endre Arbeidsmiljøloven slik at det blir lettere å organisere arbeidet slik.

I et intervju med denne ukas utgave av LO-Aktuelt maner Arbeidstilsynets direktør til besinnelse:

– En skal tenke seg om hvem det passer for, sier hun.

– Passer det for en enslig mor å jobbe 17 dager i strekk for så å ha 14 dager fri. Vi ønsker et inkluderende arbeidslivet. Blir dette inkluderende nok? Det som er viktig er at det ikke er en felles løsning for hele virksomheten. Det må være løsninger som gjør at alle som arbeider det skal være inkludert, sier hun.

Skeptisk til «ønsketurnus»

Også såkalt «ønsketurnus» - det vil si at alle setter opp sine turnusønsker og så lager datasystemet turnusen – er Finboe Svendsen skeptisk til:

– Selv om arbeidsgiver og arbeidstaker er enige, kan slike turnuser være uheldige i forhold til helsa. Da har vi et ansvar om å si fra om det. Det kan være at du kan tåle det i dag, og tåle det i morgen, men det er ikke sikkert at du klarer det i forhold til et femårsperspektiv, forklarer arbeidstilsynsdirektøren.

Loven er fleksibel

På direkte spørsmål om hun mener det er behov for å revidere arbeidstidsbestemmelsene i loven, svar direktøren slik:

– Jeg mener Arbeidsmiljøloven er ganske fleksibel. Det er for eksempel en myte at Arbeidsmiljøloven ikke er fleksibel når det gjelder arbeidstid. Blant annet åpner den for at man kan jobbe 13 timer i døgnet og 300 timer ekstra i året. Den gir mange muligheter. Men mange kan oppleve er at regelverket er komplisert, sier Svendsen.

Hun peker på at det er ganske mye forskning som viser hvor helseskadelig det er med mye nattarbeid. Hun legger til at ved lange arbeidsøkter øker også faren for å gjøre feil.

Les hele intervjuet i LO-Aktuelt (pdf)