Frode Rønning, Magasinet for fagorganiserte

frode.ronning@lomedia.no

Arbeidstilsynet advarte mot at de nye regionale verneombudene skulle bli ansatt i Arbeidstilsynet.

12. mai gikk arbeidsminister Hanne Bjurstrøm på talerstolen på Arbeidsmandsforbundets landsmøte. Hun kunne fortelle at regjeringa endelig har funnet en løsning som gjør at det blir regionale verneombud innen renhold samt hotell- og restaurant-bransjen. Ombudene skal nemlig ansettes i Arbeidstilsynet.

Bare to dager før Bjurstrøm slapp nyheten sendte imidlertid tilsynet et brev til departementet med en klar advarsel:

«Arbeidstilsynet mener det er meget uheldig å organisere de regionale verneombudene under Arbeidstilsynet».

NHO vant fram

Fra 1. januar var en ny forskrift på plass som skulle sikre regionale verneombud i bransjer med til dels uryddige forhold for de ansatte. Ombudene skulle etter planen være ansatt i Fellesforbundet og Arbeidsmandsforbundet, men få sine instrukser fra et styre der både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner var representert. Slik fungerer allerede ordningen med verneombud innen bygg- og anleggssektoren.

Men NHO protesterte på de nye ombudene, og krevde at de skulle ansettes i Arbeidstilsynet.

Nå har NHO fått gjennomslag for sitt krav, og ordningen kan starte opp med det aller første.

Verken Fellesforbundet eller Arbeidsmandsforbundet ønsket at Arbeidstilsynet skulle bli arbeidsgiver for ombudene, men gikk med på endringen for å få en løsning på saken.

I Fellesforbundet har det vært en viss kritikk mot at ledelsen gikk med på endringer i forskriften.

Rolleblanding?

Arbeidstilsynet listet i sitt brev opp flere problemer med at tilsynet blir arbeidsgiver for verneombudene:

– Arbeidstilsynet frykter rolleblanding med Arbeidstilsynets egne inspektører.

– Det vil bli to ulike ordninger for regionale verneombud.

– Det vil svekke tilliten til tilsynets uavhengighet. De regionale verneombudene vil ha kompetanse til å stanse arbeid med akutt fare for liv og helse. Arbeidstilsynet skal så ta stilling til om stansen skal fortsette eller oppheves. De ulike rollene kan ifølge tilsynet skape forvirring om Arbeidstilsynets habilitet.

– Arbeidstakerorganisasjonene skal være med på å påvirke hvem som blir ansatt som ombud. Dette kan være i strid med hvordan offentlig sektor ansetter.

– Ombud skal oppnevnes for fire år. Hvem skal lønne dem etterpå?

– Fagforbundene skal utarbeide instrukser for ombudene, men Arbeidstilsynet skal være arbeidsgiver. «Hvem har retten til å lede og fordele arbeidet, og retten til eventuelt å kunne gå til oppsigelse?», skriver tilsynet

– Arbeidstilsynet er usikker på hvordan man skal håndtere en eventuell klage på et verneombud.

– Tilsynet er usikker på hvordan ordningen skal finansieres, og hvordan finansieringen skal ordnes slik at det blir rom for lønnsoppgjør for ombudene.

Arbeidstilsynet foreslår i brevet to alternativer: Enten at det nye fondet er arbeidsgiver for ombudene eller at Arbeidstilsynet får øremerkede ressurser til egne tilsyn på feltet.

Er lojal

Arbeidstilsynets direktør Ingrid Finboe Svendsen understreker overfor magasinett.org at brevet ble skrevet før departementet tok sin endelige avgjørelse.

– Nå er det bestemt, og nå gjør vi det beste ut av det. Organiseringa er underordnet. Det avgjørende er arbeidsmiljøet for ansatte i disse bransjene, sier Finboe Svendsen.

Arbeidstilsynet jobber nå med å avklare spørsmålene som ble stilt i brevet, og håper å kunne lyse ut stillingene om ikke lenge.

Her er den nye forskriften om regionale verneombud:

Vil unngå rollekonflikter

Arbeidsdepartementet tror det er mulig å unngå uheldige rollekonflikter mellom de regionale verneombudene og Arbeidstilsynets ordinære tilsynspersonell.

I en e-post til magasinett.org påpeker departementet at Arbeidstilsynet ikke skal ha instruksjonsmyndighet overfor de regionale verneombudene når det gjelder utførelse av vervet. Departementet opplyser at den faglige styringen av verneombudene er lagt til Fondsstyret for ordningen.