Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Forbundsleder i Fellesorganisasjonen (FO), Randi Reese, ser alvorlig på det rapporten bringer fram:

– Fafo-rapporten er en kraftig varsko. Den setter fingeren på en rekke alvorlige mangler og problemer i barnevernet, problemer som kan føre til at barna ikke får gode og tilpassede tilbud, sier Reese.

Rapporten, som er utarbeidet av Fafo-forsker Heidi Gautun, offentliggjøres på FOs landsstyremøte i dag.

Rapporten «Det nye barnevernbyråkratiet» dreier seg om samarbeidet mellom kommune og stat innen barnevernet, og er begrenset til dybdeintervjuer med i alt 19 informanter som er ulikt plassert i barnevernets organisasjon. Det er ansatte i Barne- , ungdoms- og familieetaten (Bufetat) sentralt, på regionnivå, i fagteam og fra kommunene som er intervjuet, i tillegg til to fylkesnemndledere.

Samarbeidsproblemer

Ifølge undersøkelsen er det store problemer i samarbeidet, noe som illustreres ved følgende uttalelse fra en av kommuneinformantene: «Det statlige barnevernet er et stort byråkrati. Barne- , ungdoms- og familieetaten som skal hjelpe oss, er både våre hjelpere og vår fiende. Hvis vi opphevet Bufetat og spredde alle ressursene til kommunene, hadde vi fått et kjempebarnevern». Heidi Gautun, forskeren som står bak studien, sier at dette utsagnet gir et dekkende uttrykk for noe av den uro og frustrasjon og til dels sinne som intervjuer møter ute i det kommunale barnevernet og blant fylkesnemndledere.

Urovekkende

Studien er likevel ikke en landsrepresentativ kartlegging av samarbeidsforhold innen barnevernet mellom ansatte i stat og kommune. Intervjuene med de i alt 19 informantene kan ikke si noe om hvor utbredt samarbeidsforholdene er på landsbasis, heter det i rapporten. Gautun legger likevel til at funn i studien er så urovekkende at det er all grunn til å ta dem på alvor, og å undersøke i hvilken grad bildet er dekkende for hele landet.

Uklare ansvarsforhold

Møtet mellom det statlige embetsverkets etatsstyring og kommunal forvaltning skaper uklare ansvarsforhold, usikkerhet og konflikter i forhold til styringsformene. Kommunene opplever at Bufetat overprøver deres vurderinger, innfører statlige rutiner og ofte overstyrer lokale løsninger og beslutninger, heter det i rapporten.

Få ressurser

Samtlige 19 informanter er bekymret for ressurssituasjonen i kommunene. Tendensen er at kommunene har for liten kapasitet, for få ansatte til å løse alle arbeidsoppgavene og for lite tid og ressurser til å skaffe tilstrekkelig kompetanse. Statlige fagteam går da ofte inn, men for det kommunale barnevernet er det uforutsigbart hvor lenge de kan jobbe med sakene.

For få plasser

Det er mangel på plasser både i institusjoner og fosterhjem. Dette manglende tiltaksapparatet i Bufetat ser ut til å ha negativ innvirkning på samarbeidsrelasjonene mellom kommunene og Bufetat. Kommunene opplever maktesløshet når det ikke er mulig å skaffe egnede tilbud.

Byråkrati

Mange av informantene opplever at Bufetat i økende grad har utviklet seg til å bli en byråkratisk, uoversiktlig, tungrodd og ressurskrevende organisasjon. Samarbeidet mellom kommunene, fagteamene, fosterhjemstjenesten og institusjonene lider under dette. Flere opplever at det er stor avstand mellom den kommunale barneverntjenesten og toppen av Bufetat, noe som skaper mistillit.

Løsninger

I studien legges det fram følgende forslag til løsninger fra de som er intervjuet:

– Øke ressursene til kommunene betraktelig

– Revurdere ansvarsfordelingen mellom stat og kommune

– Avbyråkratisere og slanke Bufetat

– Bygge ut tiltaksapparatet i Bufetat.

– Etablere en tvisteinstans som kommuner og Bufetat kan henvende seg til dersom det oppstår uenighet.

– Psykiske helsetjenester og andre kommunale etater/tjenester må ta mer ansvar.

Oppsiktsvekkende

Leder i Fellesorganisasjonen (FO), Randi Reese, mener konklusjonen i undersøkelsen er oppsiktsvekkende.

–Det er ikke ofte du leser i et sammendrag at forholdene er urovekkende. Det er uklare ansvarsforhold og kommunenes folk opplever at Bufetat overprøver dem. Dermed gjør ikke de ansatte i stat og kommune hverandre bedre, snarere tvert imot, ifølge Reese.

–Er du enig i beskrivelsen i studien?

–Jeg har hørt alt dette før, men også litt annet, så det er overraskende at beskrivelsen er så entydig, sier Reese. Hun er glad for at regjeringen utvider det kommunale barnevernet med 400 nye stillinger, selv om, som hun sier, det ikke er en til hver kommune engang. Reese er også enig i at det er uklare ansvarsforhold, og at det absolutt er grunn til å sette seg ned og diskutere barnevernet med myndighetene. FO vil ha flere barnevernsarbeidere nær brukeren.

–Jeg har nylig foreslått for Anniken Huitfeldt at FO, departementet og Bufetat må sette seg ned og diskutere dette sammen, sier Reese, som legger til at hun fikk positiv respons fra statsråden. Et siste punkt som forbundslederen er opptatt av er å jevne ut lønningene mellom ansatte innen barnevernet i stat og kommune.