Kongen og jeg
Jeg står på kaia i Tromsø. Rundt meg summer det i spent forventning på både tysk, fransk og engelsk. Vi venter alle på det samme. Vi venter på «kongen».
roy.ervin.solstad@lomedia.no
Majesteten blant hurtigruteskipene kommer skliende bortover vannflata som ligger der slett som en nystrøket rød løper. Akter brer hekkbølgen seg ut som en kongelig kappe, mens skylaget henger like lavt som stemningen i det svenske kongehuset. Jeg er heldigvis i Norge, og har fått audiens. På «Kong Harald».
Rett hylle
Jeg er ikke alene. Båten er smekkfull med over 400 passasjerer og et mannskap på 58. I motsetning til mine medpassasjerer så er ikke målet mitt å se ut på flott norsk natur. Jeg vender i stedet blikket innover. Inn mot dem som har som oppgave å få reisen med «Kong Harald» til å bli en uforglemmelig opplevelse. Det kreves litt ekstra når man jobber ti timer hver dag, tre uker i strekk. Mange som prøver seg får nok sjokk over arbeidsmengden. Derfor heter også den maritime rekrutteringskampanjen «Ikke for alle». På «Kongen» ser de ut til å ha havnet på rett hylle hele gjengen.
I blodet
Det er over midnatt når jeg låser meg inn på lugaren på tredje dekk, men flere år uten midnattssol gjør sitt til at jeg ikke hopper i køya umiddelbart. En liten trapp opp finner jeg selskapet jeg trenger. Nattevakten. Hun sitter med ryggen til og følger Lillebjørn Nilsens metode for kryssordløsning. Siv Vårhus bruker kulepenn. Stjørdalsjenta har jobbet i fire år på Hurtigruten.
– Foreldrene mine traff hverandre på Hurtigruta, så jeg har det i blodet, ler hun.
Oluf
Til tross for at mange ikke har jobbet så lenge på «Kong Harald» grunnet en del omplasseringer etter at båten lå i dokk tidligere i år, er hun ikke bekymret for arbeidsmiljøet.
– Jeg tror dette kan bli veldig bra, sier hun oppriktig, før hun må springe til kiosken for å selge mat til en av gjestene om bord.
– Få med at æ stortrives, snur hun seg og sier bestemt.
Like standhaftig er hun da hun oppdager at det er selveste Arthur Arntzen, mannen bak det nordnorske humorikonet «Oluf» som står i kiosken hennes.
– Sett deg på fanget mitt, så tar han bilde, sier hun, og Arntzen er nok redd han ikke får mat om han ikke adlyder, så han smiler det beste han kan.
– Det er mange kjendiser som tar hurtigruta, forteller hun etter at «Oluf» har gått.
Nærmere halv to setter jeg kurs mot lugaren. For Siv Vårhus er det mange timer igjen på jobb. Først klokka åtte kan hun legge sine lyse lokker på puta og lukke de blå øynene sine.
– Men det er ikke alltid jeg er ferdig med kryssordet mitt. I går kom jeg ikke i seng før halv elleve, flirer hun.
To meters klaring
Neste morgen blir jeg fulgt opp på brua av purserassistent Camilla Andreassen. Førstestyrmann Håkon Waage fra Skjærvøy står til rors i det vi nærmer oss Risøyhamn. Skjønt «til rors» er ikke lenger helt presist. En liten joystick styrer autopiloten, og et par små dytt på den gjør at vi skifter ørlite kurs.
Utsikten her oppe fra er formidabel, men den bare 100 meter brede Risøyrenna ser fryktelig smal ut.
– Her styrer vi manuelt, forteller han, men jeg ser ikke noe ror nå heller.
En litt større joystick er alt han trenger for å styre det 122 meter lange og nesten 20 meter brede skipet.
– Risøyrenna er en utfordring i dårlig vær, og det hender vi går rett fra Harstad til Svolvær gjennom Tjeldsundet og hopper over stoppene i Vesterålen, sier han.
Waage viser meg dybdemåleren på instrumentpanelet. Sjokkert kan jeg konstatere at klaringen mellom kjølen og bunnen i Risøyrenna på det minste er 2,1 meter.
Kaptein med et smil
Ved siden av ham sitter kaptein Kjell Skjoldvær. Han er en stor brande, og det eneste som ikke er nybarbert på hodet hans er øyebrynene. Det høres kanskje bryskt ut, men det digre smilet hans ødelegger det som måtte være av slike tanker. For to og et halvt år siden gikk han av med pensjon, men det hindrer ikke 65-åringen i å seile fra tid til annen. Særlig siden han nettopp har fornyet sertifikatene sine.
– Jeg er stadig på tur, smiler han bak brilleglassene sine.
Denne gangen er han hyret inn siden den egentlige kapteinen er på møte i Tromsø.
– Det er 30 år siden jeg ble kaptein i Hurtigruten, og det gir meg fremdeles mye å komme om bord. Jeg har det veldig gøy, og treffer både gamle og nye kjente, smiler han igjen.
Ville ikke slutte
To teppekledde trapper nedover ser jeg et nytt menneske i kiosken.
– Vi setter oss borte i kroken. Jeg har noe jeg må fortelle, sier hun bestemt.
Damen heter Solfryd Eldorsen, er snart 63 år, og har i 34 av dem jobbet i Hurtigruten. Da hun rundet 62 i fjor, kom oppsigelsen i posten.
– Jeg måtte nesten krangle meg til å få jobbe videre, sier hun indignert.
Øynene hennes er så mørke brune at det er vanskelig å se hvor irisen slutter og pupillen begynner. De gløder når hun forteller om arbeidsplassen sin, for trivsel er den viktigste grunnen til at hun ønsket å fortsette i fjor, og ikke ser noen grunn til å slutte.
– Nå jobber jeg «just for fun», smiler hun, men blir fort alvorlig igjen.
– Det er for ille at man sier opp alle som blir 62 år i Hurtigruten. De som ønsker å fortsette burde kunne det. Det er mye å lære av eldre sjøfolk, sier hun bastant.
Hvor lenge hun selv kommer til å fortsette, aner hun ikke.
– Jeg får se hvor lenge det går, sier Solfryd Eldorsen.
Har tapt
Mens Eldorsen er alene i kafeteriaen, er det mer folksomt i bunnen av båten. Maskinrommet er definitivt ikke stedet å jobbe om man mangler stedsans, men jeg har hengt meg på maskinsjefen, eller chiefen som det heter på fagspråket, Svein Kyrre Karlsen ned alle trappene. Karlsen er stor som et fjell, og ruver både i høyde og bredde, men danser nedover som en erfaren fjellgeit.
– Her nede er vi foruten meg, en første- og en annenmaskinist, to motormenn, en elektriker og en reparatør. I tillegg har vi to motormannlærlinger og to elektrikerlærlinger, sier Karlsen. – Vi forsøker å ha en førsteårs- og en andreårslærling samtidig. Da er det et veldig godt supplement til jobben vi skal gjøre, fortsetter han.
De siste månedene har det blitt lite fri på chiefen, noe som skyldes mangel på maskinister. Det synes han ikke er rart.
– Når man tjener mer som motormann på rigg i Nordsjøen enn som chief i Hurtigruten er noe galt. Tidligere lå vi omtrent likt lønnsmessig med for eksempel Color Line, men de har hatt en mye større lønnsvekst enn oss. Det må forbundet få gjort noe med, fastholder Karlsen.
Likevel er det god stemning nede i maskinen. Reparatør Tor Bjørknes kan ikke få fullrost arbeidsmiljøet nok.
– Jeg tror det er et sterkere samhold blant oss i maskinen enn andre steder på båten, sier han, og tilbyr meg kake.
– Kake når klokka bare er 11 på formiddagen, tenker jeg, og takker høflig nei.
Jeg skal jo opp alle trappene også.
Tempo
I lunsjen er det fullt kjør i byssa. Med sju kokker, byssegutt og en drøss servitører som springer rundt, er det så vidt jeg får klemt meg inntil en vegg når jeg skal ta bilder.
– Ikke ta bilde av meg, roper Hild Bjørnvik som er assisterende kjøkkensjef med et stort smil om munnen.
– Joda, sier kjøkkensjef Jan Atle Stendal, og siden han er over henne på rangstigen, så knipser jeg likevel.
– Du burde ta bilder når jeg baker i stedet, ler hun.
Ved en benk står byssegutt Morten Jensen og skjærer opp frukt, mens servitør Svein Olav Brattberg springer til og fra restauranten med suppe.
Der ute står reiselederassistenten Thess Appelberg og fungerer som hovmester. Den svenske kvinnen spør på både engelsk og tysk om hvor mange de som kommer er. Så sender hun dem videre til servitør Lisa Eilertsen som viser de hvor de skal sitte.
Alt går i et rasende tempo, men samtidig alltid med et smil om munnen. Det heter at veien til hjertet går gjennom magen, og når maten er god og den kan nytes med norskekysten rett utenfor vinduet, er det ikke rart passasjerene trives.
«Auf wiedersehn»
Den utvendige lugaren min ser ut akkurat som jeg forlot den før frokost. I det jeg lukker kofferten kaster jeg et blikk ut av det runde vinduet. Ute ser jeg blå himmel, blå sjø og en karakteristisk fjellformasjon.
Noen minutter senere står jeg på kaia i Svolvær, men egentlig skulle jeg ønske at geita oppe i fjellsiden kunne stange meg tilbake om bord. Tilbake til nesten 60 flotte sjøfolk som stort sett ser ut til å trives like godt som passasjerene de frakter.
Før jeg rusler mot hotellet, snur jeg meg en siste gang mot «Kongen» og vinker mot brua.
– Dette er ikke farvel, tenker jeg.
– Dette er på gjensyn.
Byggeår: 1993
Lengde: 121,8 meter
Bredde: 19,2 meter
Høyde: 29 meter
Dyptgåtende: 4,7 meter
Brutto registertonn: 11.200 tonn
Passasjerer: 622
Køyer: 471
Biler: 45
Hovedmotor: 2 stk. MAK 6M 552 C, 6 syl., 4-takts dieselmotor, 4500 kW/6120 hk
Hjelpemotor: 2 stk. Bergen Diesel, type KRG-8
Propeller: 2 stk. fireblads KaMcWa med vridbare blader
Thrustere forut: 2 stk. Brunvoll, 790 kW, 1 stk. Rolls Royce Ulstein, 883 kW
Byggeår: 1993
Lengde: 121,8 meter
Bredde: 19,2 meter
Høyde: 29 meter
Dyptgåtende: 4,7 meter
Brutto registertonn: 11.200 tonn
Passasjerer: 622
Køyer: 471
Biler: 45
Hovedmotor: 2 stk. MAK 6M 552 C, 6 syl., 4-takts dieselmotor, 4500 kW/6120 hk
Hjelpemotor: 2 stk. Bergen Diesel, type KRG-8
Propeller: 2 stk. fireblads KaMcWa med vridbare blader
Thrustere forut: 2 stk. Brunvoll, 790 kW, 1 stk. Rolls Royce Ulstein, 883 kW
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer