Terje I. Olsson

Til tross for at den tyske stat siden gjenforeningen i 1990 har brukt kjempebeløp for å utjevne forskjellene mellom Vest-Tyskland og det tidligere DDR, er det fortsatt meget store lønnsforskjeller mellom øst og vest. En undersøkelse fra det fagforeningsnære Økonomisk og sosialvitenskapelig institutt (WSI) ved Hans-Böckler-Stiftung i Düsseldorf viser at gjennomsnittsinntekten i de nye forbundsstatene som før utgjorde DDR, bare ligger på 82 prosent av nivået i det vestlige Tyskland.

Samtidig viser undersøkelser som den tyske storavisen BILD har foretatt enda større forskjeller. Avisen har undersøkt 100 utvalgte yrkesgrupper, og påviser lønnsforskjeller helt opp til 33,1 prosent. Gjennomsnittlønnen i øst ligger imidlertid ifølge BILD-undersøkelsen nesten nøyaktig likt tallene fra WSI, nemlig på 83 prosent i forhold til vest.

Freserne tjener minst

Ifølge BILD er det østtyske freseriarbeidere som kommer dårligst ut sammenliknet med vestlige kolleger, men også i yrker som finmekaniker, gass- og vanninstallatører, trykkere, elektroinstallatører og -montører, industri- og bilmekanikere, snekkere og sentralvarmeinstallatører ligger lønningene mer enn 25 prosent under nivået i vest.

Kun i to av de 100 utvalgte yrkesgruppene, nemlig postbud og frisører, ligger lønningene i øst beskjedne 2-4 prosent høyere enn i vest.

Tariffekspert Reinhard Bispinck ved WSI-instituttet i Düsseldorf sa på en pressekonferanse i forrige uke at en av hovedgrunnene til at østtyskerne tjener dårligere er at forholdsvis mange bedrifter i øst ikke lønner sine ansatte i henhold til tariffavtaler. Dessuten er organisasjonsgraden blant arbeidstakerne i øst svært lav.

–Omlag halvparten av arbeidstakerne i det tidligere DDR omfattes ikke av noen tariffavtale, sier Bispinck. I det vestlige Tyskland blir 63 prosent av arbeidstakerne lønnet etter tariffavtaler.

Tillegg bare etter tariffavtale

Tariffavtale er viktig spesielt for en rekke tillegg som ellers ikke er lovpålagt. Det gjelder spesielt feriepenger (som regel en halv månedslønn) og julegratiale (mellom 30 og 100 prosent av månedslønn). Det må likevel legges til at også en rekke tariffavtaler inneholder forskjellige lønnssatser for øst og vest, men flere av fagforbundene har de siste årene stilt krav om å fjerne denne forskjellsbehandlingen, riktignok uten å få gjennomslag hittil.

Et annet forhold som tariffeksperten Reinhard Bispinck trekker fram er at det er forholdsvis få storbedrifter i det østlige Tyskland. Mange av storbedriftene fra DDR-tiden ble nedlagt i løpet av 1990-årene. Erfaringen er at jo mindre en bedrift er, desto mindre er også lønningene, sier Bispinck.

De lave lønningene i det østlige Tyskland vil ha virkninger for mange tiår framover siden det selvsagt slår direkte ut i tilsvarende lave pensjoner.

Unge kvinner tjener minst

En annen undersøkelse fra WSI viser at kvinner, og spesielt yngre kvinner, tjener vesentlig mindre enn menn i sammenlignbare stillinger. En slags ”trøst” for østtyskerne kan det kanskje være at de kjønnsbetingede lønnsforskjellene er størst i det vestlige Tyskland.

Forholdene som avdekkes i undersøkelsen er på tysk TV blitt kalt en ”lønnsskandale”. Forskjellen mellom kvinner og menn med høyst tre års yrkespraksis er hele 18,7 prosent mindre i lønn. Og det blir faktisk verre med årene. For kvinner og menn med ti års yrkeserfaring er lønnsforskjellen over 21 prosent, i kvinnenes disfavør. Det er selvsagt store bransjemessige forskjeller, og spesielt i bank og forsikring er de kjønnsbestemte lønnsforskjellene store.