Avtalen formuleringer er hule og uforpliktende, fastslår Steffen Kallbekken, som er forskningsleder ved senter for klimaforskning.

– Ekstremt krevende å etterleve, sier klimarådgiver Svein Tveitdal, tidligere direktør for FNs miljøprogram.

Kalbekken tror formuleringene først og fremst er skrevet med tanke på å berolige velgerne om at klimapolitikken ikke blir snudd på hodet når Frp kommer i regjering, mener Cicero-forsker.

I samarbeidspartienes felleserklæring står det at de skal bygge sin politikk på føre var-prinsippet og at den kloden vi skal overlate til våre barn skal være i minst like god stand som da vi overtok den fra våre forfedre.

– Det må i så fall bety at CO2-utslippene må ned med i hvert fall 90 prosent innen 2050, sier Kallbekken.

– Les også: – Vag og uklar avtale

– I dag har vi høyere utslipp enn i 1990. Det betyr at vi må redusere utslippene mye raskere og til en langt høyere pris enn hittil, sier Tveitdal.

Han viser til FNs nye klimarapport som fastslår hvor mye klimagasser vi kan slippe ut hvis vi skal hindre at snitt-temperaturen på jorda øker mer enn to grader i forhold til førindustriell tid.

– Det betyr at minst to tredeler av verdens kjente reserver av olje, gass og kull må bli liggende. Hvis samarbeidspartiene skal stå ved sitt føre var-prinsipp, betyr det at Norge ikke lenger kan vinne ut all den oljen og gassen vi allerede har funnet. Og i forhold til den fattige verden må rike Norge gå foran, understreker Tveitdal.

Han sier at selv om vi lykkes i å nå togradersmålet, vil det bety at kloden ikke vil være i samme forfatning.

– Flere øystater vil være ubeboelige, og 30 prosent av verdens arter utryddet, sier Tveitdal

Folkelig motstand

Kalbekken peker på at aksepten i befolkningen for strenge klimapolitiske tiltak i dag er lav.

– Mange av tiltakene som skal til for å få utslippene dramatisk ned vil være svært upopulære. Og et parti som Frp vil ha veldig tungt for å selge inn økte avgifter på bilbruk og restriksjoner på bruk av bil i storbyene, sier han.

– Fly har dessuten veldig høye utslipp. Man må definitivt gjøre noe med utslippene fra luftfarten, og det vil bli svært upopulært dersom det vil koste mye mer å dra på langhelg til storbyer eller på ferie til Thailand, sier han.

– Les også: – Har partiet bak oss

Men både Kalbekken og Tveitdal peker på positive punkter i samarbeidserklæringen, som utbygging av fornybar energi, økning i avkastning fra miljøteknologifondet og løftet om ikke å åpne for petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i stortingsperioden. Men de understreker at det siste punktet bare bidrar til reduksjon av framtidige utslipp. Det reduserer ikke dagens utslipp.

– Satsing på ny teknologi er helt fundamentalt både for klimaet og for norske arbeidsplasser og samfunnsutvikling. Vi er allerede i ferd med å bli utkonkurrert. Da Norge på 1970-tallet begynte olje- og gassproduksjon, brukte staten masse penger for å stimulere oljesamfunnet. Nå må pengene tas i bruk for å stimulere fornybarsamfunnet, understreker Tveiten, som blant annet trekker inn subsidiepolitikk som verktøy.

– Elbiler har for eksempel fått gunstige rammevilkår i Norge, og vi ligger nå i tet på dette feltet, sier han. Også Kallbekken understreker viktigheten av å utvikle klimavennlig teknologi. - Men dette er tiltak som først vil virke på mellomlang sikt, understreker han.

– Legger lista høyere

Høyres miljøpolitiske talsmann Nikolai Astrup sier at avtalen legger listen høyere i klimapolitikken enn dagens regjering gjorde.

Samarbeidspartiene er veldig tydelig på at vi ønsker å styrke klimapolitikken, blant annet ved å styrke kollektivtrafikken og satse på miljøvennlig teknologi, sier Astrup. Kritikken mot petroleumsindustrien bommer, mener han.

– Reduksjon i utvinningstempo i Norge utover den naturlige nedgangen vi har hatt - og som vil fortsette i årene fremover - gjør ikke verden grønnere, det betyr bare at etterspørselen blir dekket på andre måter. Det er først og fremst utvikling av alternativer til fossil energi i for eksempel kraftsektoren og transportsektoren som vil ha effekt, sier Astrup. (ANB-NTB)

Avtalen formuleringer er hule og uforpliktende, fastslår Steffen Kallbekken, som er forskningsleder ved senter for klimaforskning.

– Ekstremt krevende å etterleve, sier klimarådgiver Svein Tveitdal, tidligere direktør for FNs miljøprogram.

Kalbekken tror formuleringene først og fremst er skrevet med tanke på å berolige velgerne om at klimapolitikken ikke blir snudd på hodet når Frp kommer i regjering, mener Cicero-forsker.

I samarbeidspartienes felleserklæring står det at de skal bygge sin politikk på føre var-prinsippet og at den kloden vi skal overlate til våre barn skal være i minst like god stand som da vi overtok den fra våre forfedre.

– Det må i så fall bety at CO2-utslippene må ned med i hvert fall 90 prosent innen 2050, sier Kallbekken.

– Les også: – Vag og uklar avtale

– I dag har vi høyere utslipp enn i 1990. Det betyr at vi må redusere utslippene mye raskere og til en langt høyere pris enn hittil, sier Tveitdal.

Han viser til FNs nye klimarapport som fastslår hvor mye klimagasser vi kan slippe ut hvis vi skal hindre at snitt-temperaturen på jorda øker mer enn to grader i forhold til førindustriell tid.

– Det betyr at minst to tredeler av verdens kjente reserver av olje, gass og kull må bli liggende. Hvis samarbeidspartiene skal stå ved sitt føre var-prinsipp, betyr det at Norge ikke lenger kan vinne ut all den oljen og gassen vi allerede har funnet. Og i forhold til den fattige verden må rike Norge gå foran, understreker Tveitdal.

Han sier at selv om vi lykkes i å nå togradersmålet, vil det bety at kloden ikke vil være i samme forfatning.

– Flere øystater vil være ubeboelige, og 30 prosent av verdens arter utryddet, sier Tveitdal

Folkelig motstand

Kalbekken peker på at aksepten i befolkningen for strenge klimapolitiske tiltak i dag er lav.

– Mange av tiltakene som skal til for å få utslippene dramatisk ned vil være svært upopulære. Og et parti som Frp vil ha veldig tungt for å selge inn økte avgifter på bilbruk og restriksjoner på bruk av bil i storbyene, sier han.

– Fly har dessuten veldig høye utslipp. Man må definitivt gjøre noe med utslippene fra luftfarten, og det vil bli svært upopulært dersom det vil koste mye mer å dra på langhelg til storbyer eller på ferie til Thailand, sier han.

– Les også: – Har partiet bak oss

Men både Kalbekken og Tveitdal peker på positive punkter i samarbeidserklæringen, som utbygging av fornybar energi, økning i avkastning fra miljøteknologifondet og løftet om ikke å åpne for petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i stortingsperioden. Men de understreker at det siste punktet bare bidrar til reduksjon av framtidige utslipp. Det reduserer ikke dagens utslipp.

– Satsing på ny teknologi er helt fundamentalt både for klimaet og for norske arbeidsplasser og samfunnsutvikling. Vi er allerede i ferd med å bli utkonkurrert. Da Norge på 1970-tallet begynte olje- og gassproduksjon, brukte staten masse penger for å stimulere oljesamfunnet. Nå må pengene tas i bruk for å stimulere fornybarsamfunnet, understreker Tveiten, som blant annet trekker inn subsidiepolitikk som verktøy.

– Elbiler har for eksempel fått gunstige rammevilkår i Norge, og vi ligger nå i tet på dette feltet, sier han. Også Kallbekken understreker viktigheten av å utvikle klimavennlig teknologi. - Men dette er tiltak som først vil virke på mellomlang sikt, understreker han.

– Legger lista høyere

Høyres miljøpolitiske talsmann Nikolai Astrup sier at avtalen legger listen høyere i klimapolitikken enn dagens regjering gjorde.

Samarbeidspartiene er veldig tydelig på at vi ønsker å styrke klimapolitikken, blant annet ved å styrke kollektivtrafikken og satse på miljøvennlig teknologi, sier Astrup. Kritikken mot petroleumsindustrien bommer, mener han.

– Reduksjon i utvinningstempo i Norge utover den naturlige nedgangen vi har hatt - og som vil fortsette i årene fremover - gjør ikke verden grønnere, det betyr bare at etterspørselen blir dekket på andre måter. Det er først og fremst utvikling av alternativer til fossil energi i for eksempel kraftsektoren og transportsektoren som vil ha effekt, sier Astrup. (ANB-NTB)