JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Palestinas økonomi er fastkjørt

Ny rapport viser at donormidler fra utlandet kun tjener til å fastholde en status quo, som ikke hjelper palestinernes muligheter for å komme på fote.



20.03.2013
11:03
16.12.2013 22:09

Situasjonen er høyspent. Forleden ble Mahmoud Adel Tete, en 25-årig universitetsstudent, drept under nattlige sammenstøt med israelske soldater. De var kommet til stedet for å pågripe noen som angivelig hadde kastet molotovcocktails mot israelske biler ute på hovedveien, og soldatene ble straks omringet av sinte mennesker. Tete var personlig involvert i en helt annen sak, nemlig solidariteten med de palestinenske innsatte i israelske fengsler som sultestreiker i protest mot okkupasjonen.

– Konfliktene er mange akkurat nå, og de har en tendens til å krysse hverandre, for folk er desperate, sier Musa Abu Hashhash, som følger oss rundt.

Vi er i Al Fawwar, en palestinensisk flyktningleir i den sørøstlige utkanten av Hebron på Vestbredden. Det er en relativt liten leir, med bare knappe 9.000 beboere, men den er også blant de fattigste i et befolkningssegment som allerede befinner seg på bunnen av samfunnet.

– Alt smelter sammen, og jeg vet ikke hva det ender med, sukker Musa.

Strukturell skade på økonomien

Denne måneden har Verdensbanken offentliggjort en rapport som advarer om at den politiske stillstanden og de israelske restriksjonene nå har ført den palestinske økonomien dit at det påvirker dens konkurransedyktighet på lengere sikt.

– Israelske restriksjoner på palestinernes økonomiske aktiviteter er ikke blitt hevet for å tillate palestinerne å bygge en bærekraftig økonomi. Den israelske okkupasjonen forblir den største hindringen for framskritt, sa utenriksminister Espen Barth Eide tirsdag kveld på et pressemøre i Brussel, hvor han hadde deltatt i et møte i AHLC – gruppen, som koordinerer donorstøtten til det palestinske selvstyret.

Møtet var sammenkalt for å drøfte Verdensbankens rapport, og EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske sjef, Catherine Ashton, benyttet anledningen til å understreke situasjonens alvor.

– Men rapporten sender også klare signaler til donorlandende om at uten politisk handling er pengene deres til ingen nytte, sier den palestinske forretningsmannen og aktivisten Sam Bahour fra Ramallah på Vestbredden.

Så vidt han vet er det første gang Verdensbanken har belyst de økonomiske langtidsvirkningene i en rapport, og det er ikke videre behagelig lesning.

– Rapporten sier klart at så lenge donorlandene kun investerer i status quo, så gir de Israel råderom til å påføre den palestinske økonomien en permanent strukturell skade, legger han til. – Det er et budskab til tredjeland om å få ut fingeren og gjøre noe.

Ramallah er en boble

Verdens oppmerksomhet har gjennom lengre tid vært rettet mot gatebildet i Ramallah, hvor selvstyret holder til. Omfattende nybygging, mange unge og smarte virksomheter og et blomstrende caféliv har gitt inntrykk av et samfunn i oppblomstring. Tallene viser at Vestbreddens palestinenske økonomi vokste med 15 % mellem 2008 og 2011, men man skal ikke så langt vekk fra byen for å se at den er en boble, som Sam Bahour beskriver det, og at virkeligheten lengre ute på Vestbredden er en helt annen.

– De høye veksttallene skyldes samarbeidet med israelerne som ut over den sikkerhetsmessige siden av saken, har ligget konsentrert i Ramallah, forklarer Musa ute i Al Fawwar. – Veksten har aldrig nått hit ut.

Utenfor Ramallah lever palestinerne med restriksjonene. Økonomiske transaksjoner og helt enkel varetransport fra by til by er forbundet med store vanskeligheter, og det har blant annet hatt til resultat at utenlandske investorer nesten utelukkende har plassert sine penger i Ramallah, hvor for forholdene er litt lettere.

Industrien på retur

Rapporten viser hvordan de fortsatte israelske restriksjonene har ført til en deindustrialisering av store deler av den palestinske økonomien. Industriens andel av Vestbreddens bruttonationalprodukt er falt fra 18 % i 1995 til 11 % i 2011. Tar man høyde for veksten i økonomien betyr det at industrisektoren reelt har stagnert i denne perioden.

Samtidig har den palstinske industrien endret seg, noe som også skyldes ytre omstendigheter. På grunn av restriksjonene har det vært forbundet med store vanskeligheter å innføre ny teknologi, akkurat som innførsel av råvarer og eksport av ferdige produkter som regel er et byråkratisk helvete. Industrien i dag er derfor karakterisert av simple produkter med dårlig inntjening og basert på lokale råvarer – det være seg steinbrudd, møbler i den billige enden av prisskalaen, pakkematerialer og keramikk, som alt sammen overlever med et foreldet og nedslitt produksjonsapparat.

– Tidligere var Hebron hjem for en omfattende produksjon av kvalitetssko, husker Musa. –Det er det ingenting igjen av, og de faglærte arbeiderne i den sektoren har måttet ta ufaglært arbeide i andre sektorer, hvis de da ikke er helt uten sysselsetting.

Tallene taler for seg selv. Ifølge rapporten var den palestinske arbeidsløsheten i fjerde kvartal av 2012 steget to prosentpoeng i forhold til samme periode året før – til 22,9 %. For Vestbredden isolert var tallet 18,3 %, mens det for Gazastripen fortsatt er blant de høyeste i verden med hele 32,2 %. Og det er bare de offisielle tallene.

Med til det dystre bildet hører også at eksportens andel av den palestinske økonomien er tilsvarende falt fra 10 % i 1996 til 7 % i 2011, noe som er et av de laveste tallene i verden. Og hovedparten av eksporten går til Israel, mens de tidligere i langt større grad nådde ut på verdensmarkedet.

Manglende donormidler

Det som for alvor har skapt ny oppmerksomhet om palestinernes alvorlige økonomiske forhold, er urolighetene, som bølget på Vestbredden tidligere i år. Den ytre anledningen var den lokale misnøyen med det palestinske selvstyret, og dets manglende evne til å innfri sine økonomiske forpliktelser.

Det skyldes at donormidlene fra de rike arabiske oljeøkonomiene stort sett er tørket inn. De har typisk valgt å kanalisere pengene andre steder, til for eksempel Egypt, der behovet for stabilitet er avgjørende i kjølvannet av de politiske omveltningene. Og det fikk i januar selvstyret i Ramallah til å bebude at halvdelen av samtlige knapt 70.000 offentlig ansatte måtte avskjediges, fordi det ikke lenger var penger til lønninger.

– Det fikk snøballen til å rulle, forklarer Sam Bahour. – Flere og flere innså at den økonomiske veksten var kunstig, og så bredte urolighetene og misnøyen seg i flere forskjellige retninger, som vi har sett det i Al Fawwar i disse dagene. Boblen er bristet.

Det store spørgsmål er nå hvor utviklingen vil føre hen. Et av samtaleemnene på Vestbredden er den nye israelske regjeringen som ble presentert samtidig med møtet i AHLC, etter at israelerne gikk til Knesset-valg 22. januar.

– Jeg frykter det verste, sier en mann ved navn Muhammed, som er lærer på skolen i AL Fawwar. – Det er en regjering med en klar sosial dagsorden, men den er rettet utelukkende mot israelske behov. Sikkerhetspolitisk ligger den nye regjeringen langt til høyre og den gir ikke mye håp om ny fredsdialog.

– Det skal langt større oppmerksomhet omkring å få fjernet hindringene for vekst i palestinernes private næringssektor, tilføyer rapporten.

Dette kan man virkelig snakke om når det gjelder flyktningleiren. Her er det ingen offisielle tall for arbeidsløsheten, men alle vet at den er kjempehøy.

– Det er ingen produksjonsvirksomheter her på stedet, slutter Muhammed. – Før i tiden dro folk på arbeid i Israel, men det kan man ikke lengre, og i Hebron, rett ved siden av, er det heller ikke noe å dra til. Jeg håper at verden etterhvert vil forstå at det ikke hjelper noe å sende penger til Ramallah, mens vi her sitter med hendene i fanget.

Oversatt fra dansk av Hanne Kullerud Nielsen

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
20.03.2013
11:03
16.12.2013 22:09



Mest lest

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Erlend Angelo

Ikea-ansatte får mer enn en månedslønn i bonus. Men tillitsvalgte Kateryna jubler ikke

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

Morten Hansen

Sjekk lønnshoppet for statsansatte

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Stian Lysberg Solum / NTB

Pensjon: Her vil regjeringen kutte

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

Katharina Dale Håkonsen

Mens topplønte i staten fikk 5.700 kroner mer i lønn, fikk resepsjonsvakt Marit 1.700: – Jeg ble så irritert

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

Nytt om navn:

Espen Barth Eide

Espen Barth Eide

Sissel M. Rasmussen

Espen Barth Eide risikerer å miste sikker stortingsplass for Ap

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Statsminister Erna Solberg (H).

Statsminister Erna Solberg (H).

Jan-Erik Østlie

Faktasjekk: Nei, en vanlig familie får ikke 14.000 i skattelette med årets forslag til statsbudsjett

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Stein Marienborg/Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Per Østvold (71) har både vært domfelt og dommer. Nå takker fagforeningskjempen av

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

Jan-Erik Østlie

Ikea-lederen måtte selv stoppe en tyv: – Savnet etter vekterne er stort

ENIGE: Etter en lang natts ferd kom Gisle Norheim (f.v.), Nikolai Astrup, Guro Elisabeth Lind, Pål Arnesen, Anders Kvam og Egil André Aas til enighet.

ENIGE: Etter en lang natts ferd kom Gisle Norheim (f.v.), Nikolai Astrup, Guro Elisabeth Lind, Pål Arnesen, Anders Kvam og Egil André Aas til enighet.

Morten Hansen

Dette ble partene i statsoppgjøret enige om

– Dette oppgjøret burde vært løst rundt forhandlingsbordet, det hadde ikke trengt å gå til mekling, mener forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisers- og Spesialistforbund. Han sier seg skuffet over statens opptreden på flere punkt i årets forhandlinger, og varsler tydelige forventninger om større lønnstillegg og bedre sosial profil på neste års oppgjør.

– Dette oppgjøret burde vært løst rundt forhandlingsbordet, det hadde ikke trengt å gå til mekling, mener forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisers- og Spesialistforbund. Han sier seg skuffet over statens opptreden på flere punkt i årets forhandlinger, og varsler tydelige forventninger om større lønnstillegg og bedre sosial profil på neste års oppgjør.

Sissel M. Rasmussen

– To år på rad har de lavest lønnede kommet dårligst ut. Det er uaktuelt å godta neste år

Siv Jensen

Siv Jensen

Jan-Erik Østlie

Siv Jensen mener LO misbruker bistandspenger

Wizz Air sin inntreden i Norge har utløst politisk ordkrig.

Wizz Air sin inntreden i Norge har utløst politisk ordkrig.

Wizz Air

Ap: Høyres nyslåtte motstand mot Wizz Air fremstår som en ren tilsnikelse. – Bare vås, får de til svar

RATING OG PRIS: Renholderne som registrerer seg på vaskehjelp.no må konkurrere på blant annet pris og «trynefaktor» for å få oppdrag.

RATING OG PRIS: Renholderne som registrerer seg på vaskehjelp.no må konkurrere på blant annet pris og «trynefaktor» for å få oppdrag.

skjermdump fra nettsida vaskehjelp.no

Statlig støttet app setter sinnene i kok: Renholderne må konkurrere på pris og trynefaktor


Flere saker