JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Palestinas økonomi er fastkjørt

Ny rapport viser at donormidler fra utlandet kun tjener til å fastholde en status quo, som ikke hjelper palestinernes muligheter for å komme på fote.



20.03.2013
11:03
16.12.2013 22:09

Situasjonen er høyspent. Forleden ble Mahmoud Adel Tete, en 25-årig universitetsstudent, drept under nattlige sammenstøt med israelske soldater. De var kommet til stedet for å pågripe noen som angivelig hadde kastet molotovcocktails mot israelske biler ute på hovedveien, og soldatene ble straks omringet av sinte mennesker. Tete var personlig involvert i en helt annen sak, nemlig solidariteten med de palestinenske innsatte i israelske fengsler som sultestreiker i protest mot okkupasjonen.

– Konfliktene er mange akkurat nå, og de har en tendens til å krysse hverandre, for folk er desperate, sier Musa Abu Hashhash, som følger oss rundt.

Vi er i Al Fawwar, en palestinensisk flyktningleir i den sørøstlige utkanten av Hebron på Vestbredden. Det er en relativt liten leir, med bare knappe 9.000 beboere, men den er også blant de fattigste i et befolkningssegment som allerede befinner seg på bunnen av samfunnet.

– Alt smelter sammen, og jeg vet ikke hva det ender med, sukker Musa.

Strukturell skade på økonomien

Denne måneden har Verdensbanken offentliggjort en rapport som advarer om at den politiske stillstanden og de israelske restriksjonene nå har ført den palestinske økonomien dit at det påvirker dens konkurransedyktighet på lengere sikt.

– Israelske restriksjoner på palestinernes økonomiske aktiviteter er ikke blitt hevet for å tillate palestinerne å bygge en bærekraftig økonomi. Den israelske okkupasjonen forblir den største hindringen for framskritt, sa utenriksminister Espen Barth Eide tirsdag kveld på et pressemøre i Brussel, hvor han hadde deltatt i et møte i AHLC – gruppen, som koordinerer donorstøtten til det palestinske selvstyret.

Møtet var sammenkalt for å drøfte Verdensbankens rapport, og EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske sjef, Catherine Ashton, benyttet anledningen til å understreke situasjonens alvor.

– Men rapporten sender også klare signaler til donorlandende om at uten politisk handling er pengene deres til ingen nytte, sier den palestinske forretningsmannen og aktivisten Sam Bahour fra Ramallah på Vestbredden.

Så vidt han vet er det første gang Verdensbanken har belyst de økonomiske langtidsvirkningene i en rapport, og det er ikke videre behagelig lesning.

– Rapporten sier klart at så lenge donorlandene kun investerer i status quo, så gir de Israel råderom til å påføre den palestinske økonomien en permanent strukturell skade, legger han til. – Det er et budskab til tredjeland om å få ut fingeren og gjøre noe.

Ramallah er en boble

Verdens oppmerksomhet har gjennom lengre tid vært rettet mot gatebildet i Ramallah, hvor selvstyret holder til. Omfattende nybygging, mange unge og smarte virksomheter og et blomstrende caféliv har gitt inntrykk av et samfunn i oppblomstring. Tallene viser at Vestbreddens palestinenske økonomi vokste med 15 % mellem 2008 og 2011, men man skal ikke så langt vekk fra byen for å se at den er en boble, som Sam Bahour beskriver det, og at virkeligheten lengre ute på Vestbredden er en helt annen.

– De høye veksttallene skyldes samarbeidet med israelerne som ut over den sikkerhetsmessige siden av saken, har ligget konsentrert i Ramallah, forklarer Musa ute i Al Fawwar. – Veksten har aldrig nått hit ut.

Utenfor Ramallah lever palestinerne med restriksjonene. Økonomiske transaksjoner og helt enkel varetransport fra by til by er forbundet med store vanskeligheter, og det har blant annet hatt til resultat at utenlandske investorer nesten utelukkende har plassert sine penger i Ramallah, hvor for forholdene er litt lettere.

Industrien på retur

Rapporten viser hvordan de fortsatte israelske restriksjonene har ført til en deindustrialisering av store deler av den palestinske økonomien. Industriens andel av Vestbreddens bruttonationalprodukt er falt fra 18 % i 1995 til 11 % i 2011. Tar man høyde for veksten i økonomien betyr det at industrisektoren reelt har stagnert i denne perioden.

Samtidig har den palstinske industrien endret seg, noe som også skyldes ytre omstendigheter. På grunn av restriksjonene har det vært forbundet med store vanskeligheter å innføre ny teknologi, akkurat som innførsel av råvarer og eksport av ferdige produkter som regel er et byråkratisk helvete. Industrien i dag er derfor karakterisert av simple produkter med dårlig inntjening og basert på lokale råvarer – det være seg steinbrudd, møbler i den billige enden av prisskalaen, pakkematerialer og keramikk, som alt sammen overlever med et foreldet og nedslitt produksjonsapparat.

– Tidligere var Hebron hjem for en omfattende produksjon av kvalitetssko, husker Musa. –Det er det ingenting igjen av, og de faglærte arbeiderne i den sektoren har måttet ta ufaglært arbeide i andre sektorer, hvis de da ikke er helt uten sysselsetting.

Tallene taler for seg selv. Ifølge rapporten var den palestinske arbeidsløsheten i fjerde kvartal av 2012 steget to prosentpoeng i forhold til samme periode året før – til 22,9 %. For Vestbredden isolert var tallet 18,3 %, mens det for Gazastripen fortsatt er blant de høyeste i verden med hele 32,2 %. Og det er bare de offisielle tallene.

Med til det dystre bildet hører også at eksportens andel av den palestinske økonomien er tilsvarende falt fra 10 % i 1996 til 7 % i 2011, noe som er et av de laveste tallene i verden. Og hovedparten av eksporten går til Israel, mens de tidligere i langt større grad nådde ut på verdensmarkedet.

Manglende donormidler

Det som for alvor har skapt ny oppmerksomhet om palestinernes alvorlige økonomiske forhold, er urolighetene, som bølget på Vestbredden tidligere i år. Den ytre anledningen var den lokale misnøyen med det palestinske selvstyret, og dets manglende evne til å innfri sine økonomiske forpliktelser.

Det skyldes at donormidlene fra de rike arabiske oljeøkonomiene stort sett er tørket inn. De har typisk valgt å kanalisere pengene andre steder, til for eksempel Egypt, der behovet for stabilitet er avgjørende i kjølvannet av de politiske omveltningene. Og det fikk i januar selvstyret i Ramallah til å bebude at halvdelen av samtlige knapt 70.000 offentlig ansatte måtte avskjediges, fordi det ikke lenger var penger til lønninger.

– Det fikk snøballen til å rulle, forklarer Sam Bahour. – Flere og flere innså at den økonomiske veksten var kunstig, og så bredte urolighetene og misnøyen seg i flere forskjellige retninger, som vi har sett det i Al Fawwar i disse dagene. Boblen er bristet.

Det store spørgsmål er nå hvor utviklingen vil føre hen. Et av samtaleemnene på Vestbredden er den nye israelske regjeringen som ble presentert samtidig med møtet i AHLC, etter at israelerne gikk til Knesset-valg 22. januar.

– Jeg frykter det verste, sier en mann ved navn Muhammed, som er lærer på skolen i AL Fawwar. – Det er en regjering med en klar sosial dagsorden, men den er rettet utelukkende mot israelske behov. Sikkerhetspolitisk ligger den nye regjeringen langt til høyre og den gir ikke mye håp om ny fredsdialog.

– Det skal langt større oppmerksomhet omkring å få fjernet hindringene for vekst i palestinernes private næringssektor, tilføyer rapporten.

Dette kan man virkelig snakke om når det gjelder flyktningleiren. Her er det ingen offisielle tall for arbeidsløsheten, men alle vet at den er kjempehøy.

– Det er ingen produksjonsvirksomheter her på stedet, slutter Muhammed. – Før i tiden dro folk på arbeid i Israel, men det kan man ikke lengre, og i Hebron, rett ved siden av, er det heller ikke noe å dra til. Jeg håper at verden etterhvert vil forstå at det ikke hjelper noe å sende penger til Ramallah, mens vi her sitter med hendene i fanget.

Oversatt fra dansk av Hanne Kullerud Nielsen

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
20.03.2013
11:03
16.12.2013 22:09



Mest lest

Tuva Hjartholm synes det kan være vanskelig å vite hvor grensa går for når hun skal si ifra.

Tuva Hjartholm synes det kan være vanskelig å vite hvor grensa går for når hun skal si ifra.

Hanna Skotheim

Vernepleier Tuva: – Jeg opplever uønsket seksuell oppmerksomhet åtte av ti vakter

FORBLIR SYK: Christine Strandmann får så lite utbetalt i arbeidsavklaringspenger at hun lever under fattigdomsgrensa. – Det er greit at «det skal lønne seg å jobbe», men de laveste ytelsene må ikke være så lave at de gjør folk sykere, sier Strandmann.

FORBLIR SYK: Christine Strandmann får så lite utbetalt i arbeidsavklaringspenger at hun lever under fattigdomsgrensa. – Det er greit at «det skal lønne seg å jobbe», men de laveste ytelsene må ikke være så lave at de gjør folk sykere, sier Strandmann.

Emmie Olivia Kristiansen

AAP dekker ikke behandlingene Christine trenger: – Myndighetene kan ikke skremme folk friske med lave stønader

Karina Veum ser tilbake på en tid da hun var ny i arbeidslivet og visste lite om rettighetene sine.

Karina Veum ser tilbake på en tid da hun var ny i arbeidslivet og visste lite om rettighetene sine.

Ida Bing

Karina var 18 år og ny i jobben da hun krasjet firmabilen. Så ga sjefen henne skylda

Profesjonsleder i FO, Hanne Glemmestad har selv vært Nav-leder. Hun sier det kan være ulik praksis fra sted til sted hvordan vedtak blir til. Hun vil ikke spekulere i hva som har skjedd i saken i Nav Indre Østfold.

Profesjonsleder i FO, Hanne Glemmestad har selv vært Nav-leder. Hun sier det kan være ulik praksis fra sted til sted hvordan vedtak blir til. Hun vil ikke spekulere i hva som har skjedd i saken i Nav Indre Østfold.

Hanna Skotheim

Advarer mot heksejakt på Nav-ansatt som ba klient kjøpe grill og drikke vann fra springen

EN RUNDE TIL: Linn Henriksen (32) har vært gjennom flere runder med arbeidsavklaring og arbeidspraksis, men Nav mener det ikke er nok. Legen hennes fraråder en ny runde med arbeidsutprøving. På tross av det fikk Linn tirsdag melding om å møte til oppstartssamtale for ny arbeidsavklaring på nokså kort varsel, dagen etter.

EN RUNDE TIL: Linn Henriksen (32) har vært gjennom flere runder med arbeidsavklaring og arbeidspraksis, men Nav mener det ikke er nok. Legen hennes fraråder en ny runde med arbeidsutprøving. På tross av det fikk Linn tirsdag melding om å møte til oppstartssamtale for ny arbeidsavklaring på nokså kort varsel, dagen etter.

Yngvil Mortensen

Mer enn ti år etter Linn kom inn i Nav-systemet, er hun ennå ikke ferdig avklart for jobb eller trygd

Rammeavtalen fra 2017 har en kategori for kjøretøy med høy verdi.

Rammeavtalen fra 2017 har en kategori for kjøretøy med høy verdi.

Tori Aarseth

Hvor havnet pengene da Aleris leide raske biler og eiendommer for titalls millioner? Nå etterforsker Økokrim

Tri Nguyen Dinh

Mellomoppgjøret for 6.000 maskinførere er ferdig

I RETTEN: Renholder Grethe Beck bestrider oppsigelsen fra arbeidsgiveren ISS. Beck har Tourettes syndrom og trenger tilrettelegging fra arbeidsgiver for å kunne stå i jobb. Nå behandles søksmålet hennes i Borgarting lagmannsrett.

I RETTEN: Renholder Grethe Beck bestrider oppsigelsen fra arbeidsgiveren ISS. Beck har Tourettes syndrom og trenger tilrettelegging fra arbeidsgiver for å kunne stå i jobb. Nå behandles søksmålet hennes i Borgarting lagmannsrett.

Tri Nguyen Dinh

«Glemt» paragraf kan hjelpe renholderen Grethe og andre arbeidsfolk

GODE PENSJONSNYHETER: Å få pensjon for all lønn betyr mye for mange arbeidstakere, spesielt for kvinner og lavtlønte.

GODE PENSJONSNYHETER: Å få pensjon for all lønn betyr mye for mange arbeidstakere, spesielt for kvinner og lavtlønte.

Martin Gutttormsen Slørdal

Regjeringen har vedtatt pensjon fra første krone. Se alle endringene her

LOVFESTA: Norge har ingen lovfesta minstelønn for alle arbeidstakarar, men på blant anna byggeplassar er minstelønna i tariffavtala såkalla allmenngjort.

LOVFESTA: Norge har ingen lovfesta minstelønn for alle arbeidstakarar, men på blant anna byggeplassar er minstelønna i tariffavtala såkalla allmenngjort.

Håvard Sæbø

Frå 1. juli: Her er den nye lovfesta minstelønna i ni bransjar

Colourbox.com

«Firerbanden» overkjører regjeringen – gir 650 millioner kroner mer til pensjonistene

LIVSKVALITET: Håvard Stokke (28) opplever utmattelse og kognitive senvirkninger etter en koronainfeksjon i fjor høst.

LIVSKVALITET: Håvard Stokke (28) opplever utmattelse og kognitive senvirkninger etter en koronainfeksjon i fjor høst.

Ole Martin Wold

Åtte måneder etter at Håvard (28) ble syk av korona, er han fortsatt glemsk

Analyse:

GA SEG: Da partene i Unio-streiken valgte frivillig lønnsnemnd, ble det satt punktum for årets mellomoppgjør.

GA SEG: Da partene i Unio-streiken valgte frivillig lønnsnemnd, ble det satt punktum for årets mellomoppgjør.

Torgny Hasås

Derfor ble det streik på streik og mye uro i årets lønnsoppgjør. En oppsummering

Et flertall i bystyret i Oslo stemte for mistillit mot miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG). Dermed går hele byrådet av.

Et flertall i bystyret i Oslo stemte for mistillit mot miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG). Dermed går hele byrådet av.

Michael Brøndbo

Byrådet i Oslo går av etter mistillit mot Lan Marie Berg

BEKYMRET: Matrosen Thomas Arnesen er redd Color Line taper i kampen med konkurrentene Fjordline og DFDS hvis dagens karanteneregler opprettholdes.

BEKYMRET: Matrosen Thomas Arnesen er redd Color Line taper i kampen med konkurrentene Fjordline og DFDS hvis dagens karanteneregler opprettholdes.

Privat

Om «danskefergen» frakter passasjerer fra Danmark må matrosen Thomas i 10-dagers karantene

Debatt

Renholderne skal feires med et standpunkt om at de er viktige, skriver artikkelforfatteren.

Renholderne skal feires med et standpunkt om at de er viktige, skriver artikkelforfatteren.

Ole Palmstrøm

«Vi er like mye verdt som andre arbeidere i andre bransjer», skriver Naemy Trandum Aasen

Frp-leder Sylvi Listhaug vil ikke svare hva partiet mener om LOs viktigste saker før stortingsvalget.

Frp-leder Sylvi Listhaug vil ikke svare hva partiet mener om LOs viktigste saker før stortingsvalget.

Jan-Erik Østlie

Sylvi Listhaug nekter å svare på hva partiet mener om LOs viktigste saker før valget

MOBILISERER: Jørn Eggum (til venstre) og Richard Storevik sier at Fellesforbundets handlingsplan er forpliktende, og at den vil bli oppdatert etter hvert som de høster flere erfaringer.

MOBILISERER: Jørn Eggum (til venstre) og Richard Storevik sier at Fellesforbundets handlingsplan er forpliktende, og at den vil bli oppdatert etter hvert som de høster flere erfaringer.

Eivind Senneset

Fellesforbundet ruster seg til kamp mot høyreekstreme: – Kan ikke sitte stille og se på, sier Jørn Eggum

KAN GLEDE SEG: Jonas Gahr Støre (Ap), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Audun Lysbakken (SV) ønsker å danne regjering sammen. Nå gir svarene fra Fagforbundets medlemmer vind i seilene. Her fra partilederdebatten på TV2 i 2019.

KAN GLEDE SEG: Jonas Gahr Støre (Ap), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Audun Lysbakken (SV) ønsker å danne regjering sammen. Nå gir svarene fra Fagforbundets medlemmer vind i seilene. Her fra partilederdebatten på TV2 i 2019.

Marit Hommedal / NTB

Disse partiene støtter Fagforbundets medlemmer før valget

BYGGFAG: Lærling Liv Johansen Kalland seier ho fekk god informasjon om byggfag og andre yrkesfag på ungdomsskolen. Lærling Anna Aunaas og fagarbeidar Hanna Johansen fullførte andre utdanningsprogram før dei skjønte at byggfag var tingen.

BYGGFAG: Lærling Liv Johansen Kalland seier ho fekk god informasjon om byggfag og andre yrkesfag på ungdomsskolen. Lærling Anna Aunaas og fagarbeidar Hanna Johansen fullførte andre utdanningsprogram før dei skjønte at byggfag var tingen.

Tormod Ytrehus

No skal alle byggeplassar ha eigen damegarderobe: – Det gjer noko med trivselen, meiner tømrardamene


Flere saker