JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Palestinas økonomi er fastkjørt

Ny rapport viser at donormidler fra utlandet kun tjener til å fastholde en status quo, som ikke hjelper palestinernes muligheter for å komme på fote.



20.03.2013
11:03
16.12.2013 22:09

Situasjonen er høyspent. Forleden ble Mahmoud Adel Tete, en 25-årig universitetsstudent, drept under nattlige sammenstøt med israelske soldater. De var kommet til stedet for å pågripe noen som angivelig hadde kastet molotovcocktails mot israelske biler ute på hovedveien, og soldatene ble straks omringet av sinte mennesker. Tete var personlig involvert i en helt annen sak, nemlig solidariteten med de palestinenske innsatte i israelske fengsler som sultestreiker i protest mot okkupasjonen.

– Konfliktene er mange akkurat nå, og de har en tendens til å krysse hverandre, for folk er desperate, sier Musa Abu Hashhash, som følger oss rundt.

Vi er i Al Fawwar, en palestinensisk flyktningleir i den sørøstlige utkanten av Hebron på Vestbredden. Det er en relativt liten leir, med bare knappe 9.000 beboere, men den er også blant de fattigste i et befolkningssegment som allerede befinner seg på bunnen av samfunnet.

– Alt smelter sammen, og jeg vet ikke hva det ender med, sukker Musa.

Strukturell skade på økonomien

Denne måneden har Verdensbanken offentliggjort en rapport som advarer om at den politiske stillstanden og de israelske restriksjonene nå har ført den palestinske økonomien dit at det påvirker dens konkurransedyktighet på lengere sikt.

– Israelske restriksjoner på palestinernes økonomiske aktiviteter er ikke blitt hevet for å tillate palestinerne å bygge en bærekraftig økonomi. Den israelske okkupasjonen forblir den største hindringen for framskritt, sa utenriksminister Espen Barth Eide tirsdag kveld på et pressemøre i Brussel, hvor han hadde deltatt i et møte i AHLC – gruppen, som koordinerer donorstøtten til det palestinske selvstyret.

Møtet var sammenkalt for å drøfte Verdensbankens rapport, og EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske sjef, Catherine Ashton, benyttet anledningen til å understreke situasjonens alvor.

– Men rapporten sender også klare signaler til donorlandende om at uten politisk handling er pengene deres til ingen nytte, sier den palestinske forretningsmannen og aktivisten Sam Bahour fra Ramallah på Vestbredden.

Så vidt han vet er det første gang Verdensbanken har belyst de økonomiske langtidsvirkningene i en rapport, og det er ikke videre behagelig lesning.

– Rapporten sier klart at så lenge donorlandene kun investerer i status quo, så gir de Israel råderom til å påføre den palestinske økonomien en permanent strukturell skade, legger han til. – Det er et budskab til tredjeland om å få ut fingeren og gjøre noe.

Ramallah er en boble

Verdens oppmerksomhet har gjennom lengre tid vært rettet mot gatebildet i Ramallah, hvor selvstyret holder til. Omfattende nybygging, mange unge og smarte virksomheter og et blomstrende caféliv har gitt inntrykk av et samfunn i oppblomstring. Tallene viser at Vestbreddens palestinenske økonomi vokste med 15 % mellem 2008 og 2011, men man skal ikke så langt vekk fra byen for å se at den er en boble, som Sam Bahour beskriver det, og at virkeligheten lengre ute på Vestbredden er en helt annen.

– De høye veksttallene skyldes samarbeidet med israelerne som ut over den sikkerhetsmessige siden av saken, har ligget konsentrert i Ramallah, forklarer Musa ute i Al Fawwar. – Veksten har aldrig nått hit ut.

Utenfor Ramallah lever palestinerne med restriksjonene. Økonomiske transaksjoner og helt enkel varetransport fra by til by er forbundet med store vanskeligheter, og det har blant annet hatt til resultat at utenlandske investorer nesten utelukkende har plassert sine penger i Ramallah, hvor for forholdene er litt lettere.

Industrien på retur

Rapporten viser hvordan de fortsatte israelske restriksjonene har ført til en deindustrialisering av store deler av den palestinske økonomien. Industriens andel av Vestbreddens bruttonationalprodukt er falt fra 18 % i 1995 til 11 % i 2011. Tar man høyde for veksten i økonomien betyr det at industrisektoren reelt har stagnert i denne perioden.

Samtidig har den palstinske industrien endret seg, noe som også skyldes ytre omstendigheter. På grunn av restriksjonene har det vært forbundet med store vanskeligheter å innføre ny teknologi, akkurat som innførsel av råvarer og eksport av ferdige produkter som regel er et byråkratisk helvete. Industrien i dag er derfor karakterisert av simple produkter med dårlig inntjening og basert på lokale råvarer – det være seg steinbrudd, møbler i den billige enden av prisskalaen, pakkematerialer og keramikk, som alt sammen overlever med et foreldet og nedslitt produksjonsapparat.

– Tidligere var Hebron hjem for en omfattende produksjon av kvalitetssko, husker Musa. –Det er det ingenting igjen av, og de faglærte arbeiderne i den sektoren har måttet ta ufaglært arbeide i andre sektorer, hvis de da ikke er helt uten sysselsetting.

Tallene taler for seg selv. Ifølge rapporten var den palestinske arbeidsløsheten i fjerde kvartal av 2012 steget to prosentpoeng i forhold til samme periode året før – til 22,9 %. For Vestbredden isolert var tallet 18,3 %, mens det for Gazastripen fortsatt er blant de høyeste i verden med hele 32,2 %. Og det er bare de offisielle tallene.

Med til det dystre bildet hører også at eksportens andel av den palestinske økonomien er tilsvarende falt fra 10 % i 1996 til 7 % i 2011, noe som er et av de laveste tallene i verden. Og hovedparten av eksporten går til Israel, mens de tidligere i langt større grad nådde ut på verdensmarkedet.

Manglende donormidler

Det som for alvor har skapt ny oppmerksomhet om palestinernes alvorlige økonomiske forhold, er urolighetene, som bølget på Vestbredden tidligere i år. Den ytre anledningen var den lokale misnøyen med det palestinske selvstyret, og dets manglende evne til å innfri sine økonomiske forpliktelser.

Det skyldes at donormidlene fra de rike arabiske oljeøkonomiene stort sett er tørket inn. De har typisk valgt å kanalisere pengene andre steder, til for eksempel Egypt, der behovet for stabilitet er avgjørende i kjølvannet av de politiske omveltningene. Og det fikk i januar selvstyret i Ramallah til å bebude at halvdelen av samtlige knapt 70.000 offentlig ansatte måtte avskjediges, fordi det ikke lenger var penger til lønninger.

– Det fikk snøballen til å rulle, forklarer Sam Bahour. – Flere og flere innså at den økonomiske veksten var kunstig, og så bredte urolighetene og misnøyen seg i flere forskjellige retninger, som vi har sett det i Al Fawwar i disse dagene. Boblen er bristet.

Det store spørgsmål er nå hvor utviklingen vil føre hen. Et av samtaleemnene på Vestbredden er den nye israelske regjeringen som ble presentert samtidig med møtet i AHLC, etter at israelerne gikk til Knesset-valg 22. januar.

– Jeg frykter det verste, sier en mann ved navn Muhammed, som er lærer på skolen i AL Fawwar. – Det er en regjering med en klar sosial dagsorden, men den er rettet utelukkende mot israelske behov. Sikkerhetspolitisk ligger den nye regjeringen langt til høyre og den gir ikke mye håp om ny fredsdialog.

– Det skal langt større oppmerksomhet omkring å få fjernet hindringene for vekst i palestinernes private næringssektor, tilføyer rapporten.

Dette kan man virkelig snakke om når det gjelder flyktningleiren. Her er det ingen offisielle tall for arbeidsløsheten, men alle vet at den er kjempehøy.

– Det er ingen produksjonsvirksomheter her på stedet, slutter Muhammed. – Før i tiden dro folk på arbeid i Israel, men det kan man ikke lengre, og i Hebron, rett ved siden av, er det heller ikke noe å dra til. Jeg håper at verden etterhvert vil forstå at det ikke hjelper noe å sende penger til Ramallah, mens vi her sitter med hendene i fanget.

Oversatt fra dansk av Hanne Kullerud Nielsen

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
20.03.2013
11:03
16.12.2013 22:09



Mest lest

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Ida Bing og husleie.no

Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

Lene Svenning

Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.

RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.

Tormod Ytrehus

Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk

Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.

Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.

Privat, skjermdump fra YouTube

Verneombud og ansatt døde etter eksplosjon på arbeidsplassen. Daglig leder dømt til fengsel

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Lise Åserud / NTB

FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og nestleder Peggy Hessen Følsvik jobber i tospann for å få innført pensjon fra første krone.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og nestleder Peggy Hessen Følsvik jobber i tospann for å få innført pensjon fra første krone.

Jan-Erik Østlie

Pensjon fra første krone: Derfor sier LO nei til NHOs forslag

UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)

UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)

colourbox.com

Smittet på jobb: 611 har søkt Nav om å få covid-19 godkjent som yrkessykdom

STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.

STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.

Erlend Angelo

Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene

Pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen i Ap

Pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen i Ap

Jan-Erik Østlie

Ap og Rødt vil ha omkamp på omstridte pensjonsforslag

Uten lønn: Operatør Sandra Roksøy og de andre ansatte ved Norwegian Crystals har gått gjennom to krevende år, men har valgt å bli værende i bedriften.

Uten lønn: Operatør Sandra Roksøy og de andre ansatte ved Norwegian Crystals har gått gjennom to krevende år, men har valgt å bli værende i bedriften.

Mads Tindvik

Sandra jobbet flere måneder uten lønn: – Vi er evige optimister

Kronikk

De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.

De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.

Tormod Ytrehus

«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»

Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen

Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen

Brian Cliff Olguin

Opptil 45.000 kan bli permittert på Østlandet: – Det er trist, vi håper det ikke blir langvarig, sier tillitsvalgt

LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)

LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Skal det være to eller 14 dagers varslingsfrist for permitteringer? LO-advokatene svarer

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.

Leif Martin Kirknes

Høie forsvarer budsjettkuttene i Folkehelseinstituttet (FHI)

KLAR TALE: – Det burde hete nødundervisning, som de kaller det i Danmark, for det er det det er – ikke skole, sier Henriette Sofie Selnæs. Hun mener vårens eksamener bør droppes.

KLAR TALE: – Det burde hete nødundervisning, som de kaller det i Danmark, for det er det det er – ikke skole, sier Henriette Sofie Selnæs. Hun mener vårens eksamener bør droppes.

Sissel M. Rasmussen

Ungdomsskolelærer Henriette (48) er forbanna: – Det burde hete nødundervisning, ikke skole

Leif Martin Kirknes

450 Widerøe-piloter bytter fagforbund

Debatt

Hvorfor glemmer vi de som er syke og mottakerne av arbeidsavklaringspenger?, spør Svein-Arild Gullvåg. (Illustrasjonsfoto)

Hvorfor glemmer vi de som er syke og mottakerne av arbeidsavklaringspenger?, spør Svein-Arild Gullvåg. (Illustrasjonsfoto)

Emmie Olivia Kristiansen

«Hva skjedde med at VI ivaretok VÅRE syke og svake?», skriver tillitsvalgt i Nav

FHI-direktør Camilla Stoltenberg

FHI-direktør Camilla Stoltenberg

NordForsk

FHI advarte om konsekvenser av nedbemanning allerede i 2017

Vlantanas 1500 lastebiler har blitt et kjent syn på motorveier over hele Europa. Vlantana Norge gikk bedriften konkurs i 2020. Selv etter konkursen fortsatte Vlantana å kjøre i Norge. Her er en litauisk Vlantana lastebil fotografert på døgnhvileplassen i Lier i sutten av juli 2020.

Vlantanas 1500 lastebiler har blitt et kjent syn på motorveier over hele Europa. Vlantana Norge gikk bedriften konkurs i 2020. Selv etter konkursen fortsatte Vlantana å kjøre i Norge. Her er en litauisk Vlantana lastebil fotografert på døgnhvileplassen i Lier i sutten av juli 2020.

Roy Ervin Solstad

Litauiske lastebilsjåfører krever lønn, overtid og feriepenger for til sammen 16 millioner kroner fra tidligere arbeidsgiver


Flere saker