Europas nye spøkelse
Den vestlige verden har for mye gjeld og en befolkning hvor raseriet over politikere uten økonomisk gangsyn er voksende. Kan vi få krisa i Norge også?
jan.erik@lomedia.no
«Et spøkelse går omkring i Europa – kommunismens spøkelse». Sånn lyder åpningssetningen i «Det kommunistiske manifest» av Karl Marx og Friedrich Engels, en av verdens mest berømte bøker. I dag, 163 år etter at boka kom ut, er kommunismen død og nærmest begravet. Det spøkelse som nå går omkring i Europa heter gjeldskrisa. Og det er av en noe annen karakter, men skal ifølge økonomen Erik Reinert være et spøkelse som også Karl Marx visste noe om. Gjeldskrisa strekker seg fra Hellas i sør til Tyskland i nord. Bare Norden (om vi holder Island utenfor) slipper unna. Enn så lenge.
Raseri og redsel
I Hellas råder raseriet. Fra folkedypet, og i gatene. Raseri over politikere som har styrt den greske staten utfor stupet, og brakt store statsmenn som antikkens Alexander den store og Perikles, en av demokratiets grunnleggere, i vanry. Og enda viktigere: Brakt millioner av grekere i gjeld til langt over pipa på de husene de aldri har hatt. Mens vi her i Norden generelt, og Norge spesielt også har begynt å skjelve i buksene. For vår egen statsminister Jens Stoltenberg med finansminister Sigbjørn Johnsen på tre armlengders avstand er av den oppfatningen at krisa kan komme til oss også – nesten før vi aner det. Til tross for at vi har mer «pæeng» på bok enn noensinne. Det mangler ikke på dommedagsprofetier.
Inflasjonsseminarer
Derfor går det nå knapt ei arbeidsuke uten at ett eller annet seminar om finans- og gjeldskrisa arrangeres i Oslo. Onsdag gikk tenketanken Res Publicas «Gjeld – Hvordan Vesten lurte seg selv» av stabelen, fredag og lørdag er det Attacs tur med «Veier ut av krisa». Det er nærmest gått inflasjon i kriseseminarene. Spørsmålet må kanskje snart stilles om disse seminarene bidrar til opplysning og kunnskap, eller om de skaper mer frykt enn godt er. Foreløpig får vi stole på at det første er tilfellet.
En mann uten gjeld
Res Publicas seminar var begrunnet i tre forhold. For det første ønsket den rødgrønne tenketanken å hedre Ingjald Ørbeck Sørheim (1937-2010), advokaten og arbeiderpartipolitikeren som døde i fjor høst og var en nær venn av miljøet rundt Res Publica. Seminaret ble da også lansert som Ingjald Ørbeck Sørheim-konferansen 2011. Og med et håp om at konferansen heretter blir en årlig hendelse. Et litt artig poeng er at hans fornavn Ingjald kommer fra gammelnorsk og betyr «en mann uten gjeld». Dette stemte for øvrig ikke helt med virkeligheten, ifølge opplysninger Res Publicas leder Håvard Nilsen har fra Ingjalds datter Tuva Ørbeck Sørheim.
De to andre grunnene til seminaret er at Res Publica lanserte sin nye bok «Gjeld – Hvordan Vesten lurte seg selv» av økologen Christian Anton Smedshaug og det faktum at gjeldskrisa er det temaet de fleste med sans for politikk og egen økonomi snakker om for tiden.
To menn, en kvinne og en ødelagt mur
Smedshaug fikk tre kvarter til å presentere sin bok og gjennomgikk bakteppet for hvorfor kapitalismen seiret. I forordet til boka skriver han: «Kina er et helt sentralt enkeltland som nærmest alene har endret situasjonen i verdensøkonomien. Mens Kina har bygd opp produksjonen, har Vesten akkumulert gjeld. Det mange opplevde som velstandsøkning, var i realiteten tuftet på gjeldsvekst». Det er i denne gjeldsveksten hunden ligger begravet, ifølge Smedshaug.
Men situasjonen ville ikke vært mulig uten Deng Xioapengs inntreden som Kinas sterke mann i 1978, Margaret Thatcher i Storbritannia året etter og Ronald Reagan i USA året deretter. Og sjølsagt Berlinmurens fall i 1989 som legitimerte kommunismens endelikt og kapitalismens seier.
Markedsleninismen
Nå var festen i gang, nå ble det meste «made in China», og Smedshaug forteller at det ikke lenger var marxismen-leninismen som rådde i verdens mest folkerike land, men markedsleninismen som har gitt Vesten alle de billige industrivarene. Samtidig faller industrisysselsettingen i USA dramatisk, reallønnsveksten for amerikanske arbeidere holdes lav og fagorganisasjonsgraden i USA synker som en stein til dagens nivå på om lag 12 prosent.
Stigende boligpriser
Den vestlige verden har ikke manglet penger, snarere tvert imot, men pengene har stort sett gått til boliger. For eksempel har de norske boligprisene siden 1986 steget med 350 prosent. Her er vi best – eller verst etter hvordan vi ser det – i verden. Men generelt for Europa, og spesielt for de såkalte PIIGS-landene (Portugal, Irland, Italia, Hellas og Spania): penger er brukt så det holder også i gode tider. Noen trodde nemlig at markedet kunne erstatte styring, plan og fordeling. Dette burde de ifølge Smedshaug ikke gjort.
Noe kan gjøres
Vesten har kommet i en situasjon der gjelden øker. Flere land er inne i en ond spiral. En av djevlene heter rentes rente, og er for dem som blir rammet på linje med kommunismen når det gjelder ondskap.
USA har nå en gjeld på 100 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). I kriseårene på 1930-tallet var den aldri over 45 prosent. Tyskland, et økonomisk lokomotiv i Europa og landet som skal hjelpe gjeldsofferet Hellas (som har gjeld på over 150 prosent av BNP), ligger på 80-90 prosent gjeld av BNP. Smedshaug stiller derfor Lenins spørsmål: Hva må gjøres? Og svaret er: Gjeld må nedskrives, penger må trykkes, skattene må økes og den statlige opplåningen må økes.
Arbeid for flest mulig
Stein Reegård, LOs sjefsøkonom har også noen perspektiver når det gjelder arbeid og kapital i tiden framover. Blant annet at arbeidsmarkedet er viktigere enn finans- og kapitalmarkedet. Ikke minst av den enkle grunn at det jobber langt flere i det ordinære arbeidsmarkedet.
– Hellas har drevet dårlig politikk, de har i hovedsak stelt i stand dette sjøl. Det samme har italienske politikere gjort. De har levd for høyt, og krevd inn for lite skatt, sier Reegård på Ørbeck Sørheim- konferansen.
Reegård vektlegger også arbeidsløshetstallenes betydning for økonomien og minner om at Spania i dag har en arbeidsledighet på over 20 prosent. Norge ligger så vidt over 3 prosent, og er her best i Norden. Resonnementet om at arbeidsløse betyr mye for et statsbudsjett er forståelig også for oss som ikke er økonomer da ledige er trygdeutgifter, mens folk i arbeid gir skatteinntekter.
Også Reegård mener noe kan – og må – gjøres: Finanssektoren må jekkes ned gjennom økt skatt og strengere regulering, sterke statsfinanser er nødvendig, en samordnet lønnsdannelse likeså og det må til en bremsing av fri flyt av arbeid og tjenester.
En ny boligpolitikk
Christian Anton Smedshaug har i Res Publicas rapportserie (nr. 2/2011) også skrevet en liten pamflett der han problematiserer en mulig norsk gjeldskrise hvor boligprisfall, økt arbeidsledighet og svekket offentlig økonomi kan bli resultatet. Han peker på at norske husholdninger har økt gjelda mer enn lønnsveksten hvert år siden midt på 1990-tallet.
Han mener videre at dagens skattefradrag på boliglån fungerer som en indirekte subsidie til biler, båter og hytter, samt til ekstra utleieboliger, og mener at finanstilsynet bør legge inn begrensninger for hvor mye det er lov å låne på egen inntekt.
Det er vel ikke å ta for sterkt i å påstå at det spøkelset Christian Anton Smedshaug er mest redd for skal få gå fritt omkring i Norge heller ikke heter kommunismen, men «økt privat forbruk».
Trapp ned skattefradraget for boliglån
Skjerp eiendomsskatt på bolig nr. to
Begrens låneopptak til 80 prosent av takst
Begrens hvor mye det er lov å låne til maksimalt tre ganger egen inntekt
En aktiv offentlig boligpolitikk for å bygge flere kommunale boliger og studentboliger
Gjenreis Husbanken som et middel for sosial boligpolitikk
Trapp ned skattefradraget for boliglån
Skjerp eiendomsskatt på bolig nr. to
Begrens låneopptak til 80 prosent av takst
Begrens hvor mye det er lov å låne til maksimalt tre ganger egen inntekt
En aktiv offentlig boligpolitikk for å bygge flere kommunale boliger og studentboliger
Gjenreis Husbanken som et middel for sosial boligpolitikk
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer