JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Klagesangen har stilnet

Våre velferdsprodusenter – kommunene ¬¬– får nå del i den sterke konjunkturoppgangen. Økonomien er i vekst på for tredje året på rad takket være økt skatteinngang og mer i statlige overføringer. Dermed har kommunene kunnet ansette flere som bidrar til bedre velferdstjenester.



24.08.2007
11:06
16.12.2013 01:57

Det er noen år siden klagesangen fra Kommunenes Sentralforbund (KS) var på det høyeste. Den forrige regjeringen hadde strammet inn de statlige rammeoverføringene og tidene var ikke så gode som nå. Kanskje var kommunene heller ikke så fokuserte på utgiftskontroll og effektiv drift.

Milliarder i ekstra skatteinntekt

Når fjoråret ble et særdeles godt år for kommunesektoren skyldes det flere ting. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kommer den sterke forbedringen av økte statlige rammeoverføringer og økt skatteinngang – over 6 milliarder mer enn anslagene i Revidert nasjonalbudsjett for 2006. KS framholder for egen del et sterkt fokus på god økonomistyring i kommunene.

Regnskapene for kommuner og kommunale særbedrifter for 2006 viser positive tall. Under fjoråret var samlet netto driftsresultat for kommunene 12,8 milliarder kroner, mens de kommunale særbedriftene hadde et netto driftsresultat på 2,4 milliarder. Fra 2005 til 2006 økte netto driftsresultatet (i prosent av driftsinntektene) fra 3,5 prosent til 5,6 prosent. Vi må helt tilbake til 1994 for å finne en tilsvarende forbedring på to prosentpoeng.

Større handlingsrom

Netto driftsresultat er et sentralt begrep, fordi det er et uttrykk for kommunenes økonomiske handlingsrom. Det viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer, nedbetaling av gjeld eller avsettes på fond til senere bruk i dårligere tider. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent over en lengre tidsperiode er ansett som et tegn på en sunn kommuneøkonomi. Kostnader som følger av slitasje og verdiforringelse på bygninger, inventar, maskiner og annet kan da dekkes opp i større grad. I løpet av det siste tiåret har det kun skjedd tre ganger – 1997, 2005 og 2006 - ¬ at netto driftsresultat har vært over 3 prosent.

Det er nødvendig for kommunesektoren å gå med overskudd på om lag 3 prosent for å være i balanse, anbefaler det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. 3 prosent tilsvarer et regnskapsresultat på nær null i privat sektor,

Varsellamper slukket

Om det generelle bildet er lysere enn på lenge, befinner seg fortsatt noen av landets 431 kommuner i skyggenes dal der lavere folketall og problematisk næringsgrunnlag gir mindre i kommunekassa. Kommunal- og regionaldepartementets liste over kommuner der varsellyset brenner på en eller annen måte er gått ned, fra 120 våren 2004 til 47 ved utgangen av juli i år.

Bruker mer på vedlikehold

Kommunesektoren brukte i fjor en større andel av utgiftene til forvaltning, drift og vedlikehold enn i 2005. Andelen økte fra 6,3 prosent til 6,7 prosent. Ifølge KS er etterslepet på vedlikehold på minst 40 milliarder kroner samlet for kommunene. På tross av veksten i fjor ble det brukt for lite på løpende vedlikehold.

Svak kommuneøkonomi er en av årsakene til at det i de siste ti årene er blitt brukt for lite penger på vedlikehold. Resultatene av dette er påfallende synlig mange steder, der nedslitte skoler og andre kommunale bygg skriker etter oppussing. Budsjettundersøkelsen fra KS viser at seks av ti innbyggere bor i kommuner som vil øke driftsutgiftene til vedlikehold i år. Kun en av ti bor i kommuner som vil redusere nivået på vedlikeholdet i inneværende år.

Mindre overskudd i år?

Utviklingen i år ventes å gi et lavere netto driftsresultat enn nivået i 2006, ifølge KS. Regjeringen har trukket inn mesteparten av den kraftige merskatteveksten fra 2006 ved å sette ned skattøren for kommunene fra 13,3 øre til 12,25 øre. Og den demografiske utviklingen, med sterk befolkningsvekst og flere eldre, vil bety nærmere 2 milliarder i merutgifter for kommunene. På den positive siden teller at skatteinngangen i 2007 fortsetter å øke. For kommuneforvaltningen viser tallene for første halvår en økning på 4,3 prosent i forhold til samme periode i fjor, ifølge SSB.

Soria Moria

Regjeringens versjon er at kommuneøkonomien for inneværende år er styrket med vel 1,3 milliarder kroner. For 2008 legger regjeringen opp til en økning i kommunesektorens inntekter på minimum 4,5 milliarder kroner.

- Vi holder det vi lovet i Soria Moria og fortsetter å styrke kommunenes økonomi og handlingsrom også neste år, sa kommunal- og regionalminister Åslaug Haga da kommuneproposisjonen ble lagt fram i mai.

Fra 2005 til 2008 vil kommunesektoren få en reell inntektsvekst på 20 milliarder kroner som gir bedre velferdstjenester. 80 prosent av alle barn i alderen 1-5 år hadde barnehageplass i 2006, mens tallet var 72 prosent i 2004. Flere personer mottok i 2006 hjemmetjenester enn tidligere, og flere i pleie- og omsorgsinstitusjoner har enerom. Det er da også pleie- og omsorgssektoren som sluker den største biten av kommunenes driftsutgifter, nesten 29 prosent i gjennomsnitt. Grunnskolen tar over 25 prosent og barnehagene over 10 prosent av utgiftene.

10 000 nye årsverk

I fjor kom det i overkant av 10 000 nye årsverk i kommunal sektor. Nesten 4 000 av disse var innen pleie og omsorg. Målet om 10 000 nye årsverk innen pleie- og omsorgstjenesten i løpet av stortingsperioden er derfor innen rekkevidde, mener regjeringen.

KS rapporterer at stadig flere ansatte i kommunene går fra deltids- til heltidsjobber, noe som har gitt 2 000 flere årsverk i løpet av en toårsperiode.

Det er en tydelig økning i sysselsetting for alle de største tjenesteområdene i kommunene også i år, viser tallene fra SSB. Men sysselsettingsveksten i kommunesektoren henger fortsatt etter den totale jobbveksten i landet. Mens antallet sysselsatte har økt med 3,6 prosent i Norge i alt i årene 2003-2006, er økningen i kommuneforvaltningen 1,7 prosent. På 90-tallet jobbet litt over 22 prosent av alle sysselsatte i landet i kommunesektoren. Nå er andelen drøyt 19 prosent.

Og hvis man ser på kommunesektorens størrelse i landets økonomi, har andelen krympet år for år. På 1990-tallet sto det kommunale konsumet for litt over 15 prosent i gjennomsnitt av BNP for Fastlands-Norge. I fjor utgjorde kommunenes konsum 12,7 prosent av BNP for Fastlands-Norge.

”Rikdommens dilemma”

Utfordringene står i kø for kommunesektoren i årene som kommer. I ECON-rapporten ”Rikdommens dilemma” beskrives tre grunnleggende dilemmaer som omhandler innbyggernes forventninger, finansieringen av helse- og andre velferdstjenester og behovet for arbeidskraft når eldrebølgen skyller inn fra 2010. Med den økende private velstanden i landet, øker også forventningene og kravene til de offentlige velferdstilbudene. Og forventninger blant velgerne skaper politiske løfter. Men mulighetene til å oppfylle løftene vil ofte tape i kappløpet med forventningene. Mer privat finansiering kan dempe presset på offentlige finanser. Men risikerer vi da at de som ikke har råd til å kjøpe ekstratjenester, må ta til takke med et dårligere tilbud?

Kommuneregnskap fra Statistisk sentralbyrå

Faktaark fra Kommunenes Sentralforbund

Kommuneproposisjonen for 2008 fra Kommunal- og regionaldepartementet

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
24.08.2007
11:06
16.12.2013 01:57



Mest lest

ELENDIG BEHANDLING: Tommy Storeide Vangen har jobba i varehandelen i mange år.

ELENDIG BEHANDLING: Tommy Storeide Vangen har jobba i varehandelen i mange år.

Erlend Angelo

Tommy jobba seg i senk og ble sykmeldt: – Jeg har aldri blitt så dårlig behandla som av Coop

Barbro Major er regiontillitsvalgt for Fellesforbundet i region Buskerud, og har snakket mye med medlemmene i året som har gått.

Barbro Major er regiontillitsvalgt for Fellesforbundet i region Buskerud, og har snakket mye med medlemmene i året som har gått.

Privat

– Dette er helt jævlig. Det er kolleger som jeg har jobbet sammen med i ti år. Hva kan jeg si?

KRISE: Valgforsker Johannes Bergh mener Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har kommet helt i skyggen av Senterpartiets sentraliseringskritikk.

KRISE: Valgforsker Johannes Bergh mener Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har kommet helt i skyggen av Senterpartiets sentraliseringskritikk.

Jan-Erik Østlie

Bunnotering for Ap: – Utrolig hvordan partiet sliter, sier valgforsker

SEKSUELL TRAKASSERING: Den eine kunden klapsa kvinna på rumpa då dei møttest på butikken, etter å ha fått beskjed av både kvinna og arbeidsgivaren hennar om at han skulla halde seg unna.

SEKSUELL TRAKASSERING: Den eine kunden klapsa kvinna på rumpa då dei møttest på butikken, etter å ha fått beskjed av både kvinna og arbeidsgivaren hennar om at han skulla halde seg unna.

Colourbox

Kvinneleg mekanikar fekk to kundar dømt for tafsing, kiling og klaps: – Dommen har sett ein standard

Innsatsleder Kenneth Wangen er en av de flere tusen menn og kvinner som har jobbet med søk og redning i Gjerdrum. Bildet er tatt ved en annen anledning.

Innsatsleder Kenneth Wangen er en av de flere tusen menn og kvinner som har jobbet med søk og redning i Gjerdrum. Bildet er tatt ved en annen anledning.

Werner Juvik

Redningsmannskapet i Gjerdrum var i konstant fare. Her er innsatslederens historie

Kantinekokken Monica Karlsen Moseby har vært permittert helt siden mars i fjor, og har søkt flere andre jobber uten å få napp. Hun er glad for at regjeringa nå vil forlenge permitteringsperioden. Samtidig sier hun: – Jeg forstår ikke hvorfor de ikke bare kan si at ordningene varer så lenge pandemien varer. Det er så usikkert for oss og for bedriftene, sier Moseby, som er medlem i Fellesforbundet.

Kantinekokken Monica Karlsen Moseby har vært permittert helt siden mars i fjor, og har søkt flere andre jobber uten å få napp. Hun er glad for at regjeringa nå vil forlenge permitteringsperioden. Samtidig sier hun: – Jeg forstår ikke hvorfor de ikke bare kan si at ordningene varer så lenge pandemien varer. Det er så usikkert for oss og for bedriftene, sier Moseby, som er medlem i Fellesforbundet.

Privat

Monica har snart vært permittert ett år: – Det er tøft. Bare å stå opp og vite at ingen har behov for deg

Mari Falck forteller at faren Morten alltid har vært en positivt innstilt person med et usedvanlig godt humør. Han ble veldig deprimert etter nedstengingen og følte seg innesperret.

Mari Falck forteller at faren Morten alltid har vært en positivt innstilt person med et usedvanlig godt humør. Han ble veldig deprimert etter nedstengingen og følte seg innesperret.

Privat

Mari fikk besøke sin dødssyke far kun én gang i uka. Da kokte det over for overlegen

Harald Eia er sosiolog, komiker, programleder og forfatter.

Harald Eia er sosiolog, komiker, programleder og forfatter.

Ida Bing

Harald Eia kurser Ap om Ulikhets-Norge. Her er hans advarsel

Illustrasjon

Illustrasjon

Håvard Sæbø

Rekordhøy arbeidsledighet i Lofoten – henter inn tusener av sesongarbeidere

Vi mener ei regjering med Ap, SV og Sp, med Jonas Gahr Støre som statsminister, er best i stand til å styre landet, sier Mett Nord og resten av Fagforbundets forbundsstyre.

Vi mener ei regjering med Ap, SV og Sp, med Jonas Gahr Støre som statsminister, er best i stand til å styre landet, sier Mett Nord og resten av Fagforbundets forbundsstyre.

Jan-Erik Østlie

Mette Nord rykker ut etter utspill fra fylkesleder: – Støre er Fagforbundets foretrukne statsministerkandidat

I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.

I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.

Leif Martin Kirknes

Kravene som kan utelukke Wizz Air fra å delta i konkurransen om norske ruter

Jonas Gahr Støre. Arkivfoto

Jonas Gahr Støre. Arkivfoto

Jan-Erik Østlie

– Skal regjeringen komme etter med enda nye innrømmelser, bør det være å gi feriepenger på dagpenger

Martin Håndlykken

Nå får Jonathan beholde dagpengene fram til sommeren

OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.

OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.

Strandbuen/Stine Serigstad

Geir og Jana fikk sjokkbeskjed: – Jeg har tenkt at jobben min er trygg fordi jeg jobber i kommunen

537 ansatte ved sju Tine-meierier kan bli tatt ut i streik fra lørdag.

537 ansatte ved sju Tine-meierier kan bli tatt ut i streik fra lørdag.

Jan-Erik Østlie

Over 500 ansatte i Tine kan bli tatt ut i streik

Bjørnar Moxnes mener svekkelsen av lønns- og arbeidsvilkårene til togrenholderne er ønsket politikk fra regjeringens side.

Bjørnar Moxnes mener svekkelsen av lønns- og arbeidsvilkårene til togrenholderne er ønsket politikk fra regjeringens side.

Jan-Erik Østlie

Togrenholdere kjemper for å beholde lønna: – Stjerneeksempel på borgerlig politikk, mener Moxnes

En forhøyet dagpengesats er viktig for å sikre lavtlønte gjennom koronakrisa, ifølge tillitsvalgt Djevat Hisenai.

En forhøyet dagpengesats er viktig for å sikre lavtlønte gjennom koronakrisa, ifølge tillitsvalgt Djevat Hisenai.

Håvard Sæbø

Permittere og ledige får beholde dagpengesatsen: – Nå slipper de å leve under fattigdomsgrensa

Trond Giske

Trond Giske

Leif Martin Kirknes

Giske foreslått som lokallagsleder i Trondheim, men takket selv nei til å stille

Hva blir pensjonen på? Her får du nyttig info.

Hva blir pensjonen på? Her får du nyttig info.

Colourbox

Nær halvparten vet ikke hva de får eller trenger i pensjon

SV-leder Audun Lysbakken krever flere sosiale tiltak for å hindre en permanent ledighet og ulikhet når koronakrisa er over.

SV-leder Audun Lysbakken krever flere sosiale tiltak for å hindre en permanent ledighet og ulikhet når koronakrisa er over.

Jan-Erik Østlie

Åtte forslag: Her er SVs nye krisepakke


Flere saker