JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Klagesangen har stilnet

Våre velferdsprodusenter – kommunene ¬¬– får nå del i den sterke konjunkturoppgangen. Økonomien er i vekst på for tredje året på rad takket være økt skatteinngang og mer i statlige overføringer. Dermed har kommunene kunnet ansette flere som bidrar til bedre velferdstjenester.



24.08.2007
11:06
16.12.2013 01:57

Det er noen år siden klagesangen fra Kommunenes Sentralforbund (KS) var på det høyeste. Den forrige regjeringen hadde strammet inn de statlige rammeoverføringene og tidene var ikke så gode som nå. Kanskje var kommunene heller ikke så fokuserte på utgiftskontroll og effektiv drift.

Milliarder i ekstra skatteinntekt

Når fjoråret ble et særdeles godt år for kommunesektoren skyldes det flere ting. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kommer den sterke forbedringen av økte statlige rammeoverføringer og økt skatteinngang – over 6 milliarder mer enn anslagene i Revidert nasjonalbudsjett for 2006. KS framholder for egen del et sterkt fokus på god økonomistyring i kommunene.

Regnskapene for kommuner og kommunale særbedrifter for 2006 viser positive tall. Under fjoråret var samlet netto driftsresultat for kommunene 12,8 milliarder kroner, mens de kommunale særbedriftene hadde et netto driftsresultat på 2,4 milliarder. Fra 2005 til 2006 økte netto driftsresultatet (i prosent av driftsinntektene) fra 3,5 prosent til 5,6 prosent. Vi må helt tilbake til 1994 for å finne en tilsvarende forbedring på to prosentpoeng.

Større handlingsrom

Netto driftsresultat er et sentralt begrep, fordi det er et uttrykk for kommunenes økonomiske handlingsrom. Det viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer, nedbetaling av gjeld eller avsettes på fond til senere bruk i dårligere tider. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent over en lengre tidsperiode er ansett som et tegn på en sunn kommuneøkonomi. Kostnader som følger av slitasje og verdiforringelse på bygninger, inventar, maskiner og annet kan da dekkes opp i større grad. I løpet av det siste tiåret har det kun skjedd tre ganger – 1997, 2005 og 2006 - ¬ at netto driftsresultat har vært over 3 prosent.

Det er nødvendig for kommunesektoren å gå med overskudd på om lag 3 prosent for å være i balanse, anbefaler det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. 3 prosent tilsvarer et regnskapsresultat på nær null i privat sektor,

Varsellamper slukket

Om det generelle bildet er lysere enn på lenge, befinner seg fortsatt noen av landets 431 kommuner i skyggenes dal der lavere folketall og problematisk næringsgrunnlag gir mindre i kommunekassa. Kommunal- og regionaldepartementets liste over kommuner der varsellyset brenner på en eller annen måte er gått ned, fra 120 våren 2004 til 47 ved utgangen av juli i år.

Bruker mer på vedlikehold

Kommunesektoren brukte i fjor en større andel av utgiftene til forvaltning, drift og vedlikehold enn i 2005. Andelen økte fra 6,3 prosent til 6,7 prosent. Ifølge KS er etterslepet på vedlikehold på minst 40 milliarder kroner samlet for kommunene. På tross av veksten i fjor ble det brukt for lite på løpende vedlikehold.

Svak kommuneøkonomi er en av årsakene til at det i de siste ti årene er blitt brukt for lite penger på vedlikehold. Resultatene av dette er påfallende synlig mange steder, der nedslitte skoler og andre kommunale bygg skriker etter oppussing. Budsjettundersøkelsen fra KS viser at seks av ti innbyggere bor i kommuner som vil øke driftsutgiftene til vedlikehold i år. Kun en av ti bor i kommuner som vil redusere nivået på vedlikeholdet i inneværende år.

Mindre overskudd i år?

Utviklingen i år ventes å gi et lavere netto driftsresultat enn nivået i 2006, ifølge KS. Regjeringen har trukket inn mesteparten av den kraftige merskatteveksten fra 2006 ved å sette ned skattøren for kommunene fra 13,3 øre til 12,25 øre. Og den demografiske utviklingen, med sterk befolkningsvekst og flere eldre, vil bety nærmere 2 milliarder i merutgifter for kommunene. På den positive siden teller at skatteinngangen i 2007 fortsetter å øke. For kommuneforvaltningen viser tallene for første halvår en økning på 4,3 prosent i forhold til samme periode i fjor, ifølge SSB.

Soria Moria

Regjeringens versjon er at kommuneøkonomien for inneværende år er styrket med vel 1,3 milliarder kroner. For 2008 legger regjeringen opp til en økning i kommunesektorens inntekter på minimum 4,5 milliarder kroner.

- Vi holder det vi lovet i Soria Moria og fortsetter å styrke kommunenes økonomi og handlingsrom også neste år, sa kommunal- og regionalminister Åslaug Haga da kommuneproposisjonen ble lagt fram i mai.

Fra 2005 til 2008 vil kommunesektoren få en reell inntektsvekst på 20 milliarder kroner som gir bedre velferdstjenester. 80 prosent av alle barn i alderen 1-5 år hadde barnehageplass i 2006, mens tallet var 72 prosent i 2004. Flere personer mottok i 2006 hjemmetjenester enn tidligere, og flere i pleie- og omsorgsinstitusjoner har enerom. Det er da også pleie- og omsorgssektoren som sluker den største biten av kommunenes driftsutgifter, nesten 29 prosent i gjennomsnitt. Grunnskolen tar over 25 prosent og barnehagene over 10 prosent av utgiftene.

10 000 nye årsverk

I fjor kom det i overkant av 10 000 nye årsverk i kommunal sektor. Nesten 4 000 av disse var innen pleie og omsorg. Målet om 10 000 nye årsverk innen pleie- og omsorgstjenesten i løpet av stortingsperioden er derfor innen rekkevidde, mener regjeringen.

KS rapporterer at stadig flere ansatte i kommunene går fra deltids- til heltidsjobber, noe som har gitt 2 000 flere årsverk i løpet av en toårsperiode.

Det er en tydelig økning i sysselsetting for alle de største tjenesteområdene i kommunene også i år, viser tallene fra SSB. Men sysselsettingsveksten i kommunesektoren henger fortsatt etter den totale jobbveksten i landet. Mens antallet sysselsatte har økt med 3,6 prosent i Norge i alt i årene 2003-2006, er økningen i kommuneforvaltningen 1,7 prosent. På 90-tallet jobbet litt over 22 prosent av alle sysselsatte i landet i kommunesektoren. Nå er andelen drøyt 19 prosent.

Og hvis man ser på kommunesektorens størrelse i landets økonomi, har andelen krympet år for år. På 1990-tallet sto det kommunale konsumet for litt over 15 prosent i gjennomsnitt av BNP for Fastlands-Norge. I fjor utgjorde kommunenes konsum 12,7 prosent av BNP for Fastlands-Norge.

”Rikdommens dilemma”

Utfordringene står i kø for kommunesektoren i årene som kommer. I ECON-rapporten ”Rikdommens dilemma” beskrives tre grunnleggende dilemmaer som omhandler innbyggernes forventninger, finansieringen av helse- og andre velferdstjenester og behovet for arbeidskraft når eldrebølgen skyller inn fra 2010. Med den økende private velstanden i landet, øker også forventningene og kravene til de offentlige velferdstilbudene. Og forventninger blant velgerne skaper politiske løfter. Men mulighetene til å oppfylle løftene vil ofte tape i kappløpet med forventningene. Mer privat finansiering kan dempe presset på offentlige finanser. Men risikerer vi da at de som ikke har råd til å kjøpe ekstratjenester, må ta til takke med et dårligere tilbud?

Kommuneregnskap fra Statistisk sentralbyrå

Faktaark fra Kommunenes Sentralforbund

Kommuneproposisjonen for 2008 fra Kommunal- og regionaldepartementet

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
24.08.2007
11:06
16.12.2013 01:57



Mest lest

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

Pete Webber/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekternes tillegg for natt og helg kun økt med seks kroner

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Nanna Aanes Wolden

– Syke og uføre mennesker mister all sin inntekt, ofte over natten og uten noe varsel. De orker ikke mer

Leif Martin Kirknes

Nå skal det svi mer å si opp jobben

Venstresida i norsk politikk må våge å ta oljedebatten, seier Alf Holmelid (SV).

Venstresida i norsk politikk må våge å ta oljedebatten, seier Alf Holmelid (SV).

Håvard Sæbø

Ansatte i oljeservice får ny lønn. Her er resultatet

Gorm Kallestad / NTB

Regelendring fra regjeringen vil tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Leif Martin Kirknes

Datoen er satt: Dette kan bli første streikedag for sykepleierne og lærerne

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

Martin Guttormsen Slørdal

– Hvert år har vi elever som sier at «dere berga livet mitt»

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Håvard Sæbø/Tormod Ytrehus

Bussoppgjøret: Ørjan stemte ja, Øyvind stemte nei. Nå sender begge en advarsel til arbeidsgiverne

STØTTE: SV-leder Audun Lysbakken (til høyre) tok seg tid til å dra på Youngstorget for å snakke med streikende vektere torsdag. Her er han i prat med hovedtillitsvalgt i Securitas, Robert Ball (til venstre), og forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Terje Mikkelsen.

STØTTE: SV-leder Audun Lysbakken (til høyre) tok seg tid til å dra på Youngstorget for å snakke med streikende vektere torsdag. Her er han i prat med hovedtillitsvalgt i Securitas, Robert Ball (til venstre), og forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Terje Mikkelsen.

Jan-Erik Østlie

Midt i streiken har to store vaktselskaper permittert sine hovedtillitsvalgte: – Rystende

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn

Ole Palmstrøm

Både kunder og ansatte i villrede: – Hæ? Skal Trondheim postkontor legges ned?

Hovedtillitsvalgt Robert Ball i Securitas er 60 prosent permittert.

Hovedtillitsvalgt Robert Ball i Securitas er 60 prosent permittert.

Brian Cliff Olguin

Securitas permitterer klubbleder Robert midt under vekterstreiken

Natalia Zubillaga, NTL UiO.

Natalia Zubillaga, NTL UiO.

Jan-Erik Østlie

De lavest lønte i staten kommer dårligst ut to år på rad. Det provoserer de tillitsvalgte

TIL HØYESTERETT: Motstanderne av EUs jernbanepakke IV øyner nytt håp etter at Frp sluttet seg til SVs forslag om å be Høyesterett vurdere reformen.

TIL HØYESTERETT: Motstanderne av EUs jernbanepakke IV øyner nytt håp etter at Frp sluttet seg til SVs forslag om å be Høyesterett vurdere reformen.

Morten Hansen

Frp snudde og stemte med venstresida: Dette skjer videre når Høyesterett skal vurdere EUs jernbanereform


Flere saker