JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Klagesangen har stilnet

Våre velferdsprodusenter – kommunene ¬¬– får nå del i den sterke konjunkturoppgangen. Økonomien er i vekst på for tredje året på rad takket være økt skatteinngang og mer i statlige overføringer. Dermed har kommunene kunnet ansette flere som bidrar til bedre velferdstjenester.



24.08.2007
11:06
16.12.2013 01:57

Det er noen år siden klagesangen fra Kommunenes Sentralforbund (KS) var på det høyeste. Den forrige regjeringen hadde strammet inn de statlige rammeoverføringene og tidene var ikke så gode som nå. Kanskje var kommunene heller ikke så fokuserte på utgiftskontroll og effektiv drift.

Milliarder i ekstra skatteinntekt

Når fjoråret ble et særdeles godt år for kommunesektoren skyldes det flere ting. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kommer den sterke forbedringen av økte statlige rammeoverføringer og økt skatteinngang – over 6 milliarder mer enn anslagene i Revidert nasjonalbudsjett for 2006. KS framholder for egen del et sterkt fokus på god økonomistyring i kommunene.

Regnskapene for kommuner og kommunale særbedrifter for 2006 viser positive tall. Under fjoråret var samlet netto driftsresultat for kommunene 12,8 milliarder kroner, mens de kommunale særbedriftene hadde et netto driftsresultat på 2,4 milliarder. Fra 2005 til 2006 økte netto driftsresultatet (i prosent av driftsinntektene) fra 3,5 prosent til 5,6 prosent. Vi må helt tilbake til 1994 for å finne en tilsvarende forbedring på to prosentpoeng.

Større handlingsrom

Netto driftsresultat er et sentralt begrep, fordi det er et uttrykk for kommunenes økonomiske handlingsrom. Det viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer, nedbetaling av gjeld eller avsettes på fond til senere bruk i dårligere tider. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent over en lengre tidsperiode er ansett som et tegn på en sunn kommuneøkonomi. Kostnader som følger av slitasje og verdiforringelse på bygninger, inventar, maskiner og annet kan da dekkes opp i større grad. I løpet av det siste tiåret har det kun skjedd tre ganger – 1997, 2005 og 2006 - ¬ at netto driftsresultat har vært over 3 prosent.

Det er nødvendig for kommunesektoren å gå med overskudd på om lag 3 prosent for å være i balanse, anbefaler det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. 3 prosent tilsvarer et regnskapsresultat på nær null i privat sektor,

Varsellamper slukket

Om det generelle bildet er lysere enn på lenge, befinner seg fortsatt noen av landets 431 kommuner i skyggenes dal der lavere folketall og problematisk næringsgrunnlag gir mindre i kommunekassa. Kommunal- og regionaldepartementets liste over kommuner der varsellyset brenner på en eller annen måte er gått ned, fra 120 våren 2004 til 47 ved utgangen av juli i år.

Bruker mer på vedlikehold

Kommunesektoren brukte i fjor en større andel av utgiftene til forvaltning, drift og vedlikehold enn i 2005. Andelen økte fra 6,3 prosent til 6,7 prosent. Ifølge KS er etterslepet på vedlikehold på minst 40 milliarder kroner samlet for kommunene. På tross av veksten i fjor ble det brukt for lite på løpende vedlikehold.

Svak kommuneøkonomi er en av årsakene til at det i de siste ti årene er blitt brukt for lite penger på vedlikehold. Resultatene av dette er påfallende synlig mange steder, der nedslitte skoler og andre kommunale bygg skriker etter oppussing. Budsjettundersøkelsen fra KS viser at seks av ti innbyggere bor i kommuner som vil øke driftsutgiftene til vedlikehold i år. Kun en av ti bor i kommuner som vil redusere nivået på vedlikeholdet i inneværende år.

Mindre overskudd i år?

Utviklingen i år ventes å gi et lavere netto driftsresultat enn nivået i 2006, ifølge KS. Regjeringen har trukket inn mesteparten av den kraftige merskatteveksten fra 2006 ved å sette ned skattøren for kommunene fra 13,3 øre til 12,25 øre. Og den demografiske utviklingen, med sterk befolkningsvekst og flere eldre, vil bety nærmere 2 milliarder i merutgifter for kommunene. På den positive siden teller at skatteinngangen i 2007 fortsetter å øke. For kommuneforvaltningen viser tallene for første halvår en økning på 4,3 prosent i forhold til samme periode i fjor, ifølge SSB.

Soria Moria

Regjeringens versjon er at kommuneøkonomien for inneværende år er styrket med vel 1,3 milliarder kroner. For 2008 legger regjeringen opp til en økning i kommunesektorens inntekter på minimum 4,5 milliarder kroner.

- Vi holder det vi lovet i Soria Moria og fortsetter å styrke kommunenes økonomi og handlingsrom også neste år, sa kommunal- og regionalminister Åslaug Haga da kommuneproposisjonen ble lagt fram i mai.

Fra 2005 til 2008 vil kommunesektoren få en reell inntektsvekst på 20 milliarder kroner som gir bedre velferdstjenester. 80 prosent av alle barn i alderen 1-5 år hadde barnehageplass i 2006, mens tallet var 72 prosent i 2004. Flere personer mottok i 2006 hjemmetjenester enn tidligere, og flere i pleie- og omsorgsinstitusjoner har enerom. Det er da også pleie- og omsorgssektoren som sluker den største biten av kommunenes driftsutgifter, nesten 29 prosent i gjennomsnitt. Grunnskolen tar over 25 prosent og barnehagene over 10 prosent av utgiftene.

10 000 nye årsverk

I fjor kom det i overkant av 10 000 nye årsverk i kommunal sektor. Nesten 4 000 av disse var innen pleie og omsorg. Målet om 10 000 nye årsverk innen pleie- og omsorgstjenesten i løpet av stortingsperioden er derfor innen rekkevidde, mener regjeringen.

KS rapporterer at stadig flere ansatte i kommunene går fra deltids- til heltidsjobber, noe som har gitt 2 000 flere årsverk i løpet av en toårsperiode.

Det er en tydelig økning i sysselsetting for alle de største tjenesteområdene i kommunene også i år, viser tallene fra SSB. Men sysselsettingsveksten i kommunesektoren henger fortsatt etter den totale jobbveksten i landet. Mens antallet sysselsatte har økt med 3,6 prosent i Norge i alt i årene 2003-2006, er økningen i kommuneforvaltningen 1,7 prosent. På 90-tallet jobbet litt over 22 prosent av alle sysselsatte i landet i kommunesektoren. Nå er andelen drøyt 19 prosent.

Og hvis man ser på kommunesektorens størrelse i landets økonomi, har andelen krympet år for år. På 1990-tallet sto det kommunale konsumet for litt over 15 prosent i gjennomsnitt av BNP for Fastlands-Norge. I fjor utgjorde kommunenes konsum 12,7 prosent av BNP for Fastlands-Norge.

”Rikdommens dilemma”

Utfordringene står i kø for kommunesektoren i årene som kommer. I ECON-rapporten ”Rikdommens dilemma” beskrives tre grunnleggende dilemmaer som omhandler innbyggernes forventninger, finansieringen av helse- og andre velferdstjenester og behovet for arbeidskraft når eldrebølgen skyller inn fra 2010. Med den økende private velstanden i landet, øker også forventningene og kravene til de offentlige velferdstilbudene. Og forventninger blant velgerne skaper politiske løfter. Men mulighetene til å oppfylle løftene vil ofte tape i kappløpet med forventningene. Mer privat finansiering kan dempe presset på offentlige finanser. Men risikerer vi da at de som ikke har råd til å kjøpe ekstratjenester, må ta til takke med et dårligere tilbud?

Kommuneregnskap fra Statistisk sentralbyrå

Faktaark fra Kommunenes Sentralforbund

Kommuneproposisjonen for 2008 fra Kommunal- og regionaldepartementet

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
24.08.2007
11:06
16.12.2013 01:57



Mest lest

Håvard Sæbø

Slik vil Støre-regjeringa endre Nav

ULØNNET: For at Rebekka Kronstad Henriksen skal kunne amme datteren Sarah, må hun ta ulønnet permisjon fra jobben. Det går ut over økonomi og rettigheter.

ULØNNET: For at Rebekka Kronstad Henriksen skal kunne amme datteren Sarah, må hun ta ulønnet permisjon fra jobben. Det går ut over økonomi og rettigheter.

Cathrine Kahrs

Rebekka (33) må ta ulønnet permisjon for å kunne amme datteren

MINDRE Å RUTTE MED: De høye strømprisene etter sommeren er hovedårsaken til at prisveksten har skutt i været og øker mer enn lønnsveksten i 2021.

MINDRE Å RUTTE MED: De høye strømprisene etter sommeren er hovedårsaken til at prisveksten har skutt i været og øker mer enn lønnsveksten i 2021.

Emmie Olivia Kristiansen

Folk flest får dårligere råd: Prisene øker mer enn lønna

Debatt

Per Flakstad

«Vi trenger en bred debatt om pengebruken i Rødt», skriver Rødt-medlem Erik

Colourbox

Disse får minimum 10.000 kroner i lønnsøkning

FORUS: 68 ansatte vil miste jobben på skjærelinjene til Nortura i Stavanger.

FORUS: 68 ansatte vil miste jobben på skjærelinjene til Nortura i Stavanger.

Erlend Angelo

Nortura sier opp 147 ansatte: – Siste ord er ikke sagt

Jan-Erik Østlie

Henrik Asheim er redd LO skal få for stor makt

Regjeringen Støre møter kongen og kronprinsen i sitt første statsråd på Slottet torsdag.

Regjeringen Støre møter kongen og kronprinsen i sitt første statsråd på Slottet torsdag.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Den nye regjeringen er klar – Støre presenterer et ungt og kvinnesterkt lag

PÅ VEI MOT FAGBREV: Det blir mange biler å shine fram mot fagbrev i 2023 for Robin Sharma. Den 1. august startet han som lærling i bilpleiefaget.

PÅ VEI MOT FAGBREV: Det blir mange biler å shine fram mot fagbrev i 2023 for Robin Sharma. Den 1. august startet han som lærling i bilpleiefaget.

Tormod Ytrehus

Robin (17) er Norges første bilpleie-lærling

Sissel M. Rasmussen

SAS-ansatte leverte inn uniformene i protest: Nå har de Stortinget i ryggen

Torbjørn Røe Isaksen fikk boka Streik av den påtroppende arbeidsministeren Hadia Tajik da hun overtok ledelsen av Arbeids- og integreringsdepartementet.

Torbjørn Røe Isaksen fikk boka Streik av den påtroppende arbeidsministeren Hadia Tajik da hun overtok ledelsen av Arbeids- og integreringsdepartementet.

Brian Cliff Olguin

Hadia Tajik er åpen for innleieforbud i Oslo-området

Jan-Erik Østlie

Dette er fagbevegelsens største seirer i regjeringas plattform

Helge Rønning Birkelund

Hadia Tajiks første offisielle oppdrag som arbeidsminister: – Naturlig å starte hos LO

Tormod Ytrehus

SAS-ansatte leverer inn uniformen i protest: – Ledelsen har gått til krig mot sine ansatte

STYRKE Nav: Støre-regjeringa har skrevet en lang liste over hva de vil endre i Nav. Det er uklart når Nav-direktør Hans Christian Holte får en konkret bestilling fra den nye politiske ledelsen å jobbe med for å sette endringer ut i livet.

STYRKE Nav: Støre-regjeringa har skrevet en lang liste over hva de vil endre i Nav. Det er uklart når Nav-direktør Hans Christian Holte får en konkret bestilling fra den nye politiske ledelsen å jobbe med for å sette endringer ut i livet.

Werner Juvik

Nav-sjefen: Regjeringa har «store og gode ambisjoner» for Nav

FULL STØTTE: Både Rødt, ved nestleder Silje Kjosbakken, og SV, ved nestleder Kirsti Bergstø, vil innføre krav om norske vilkår i norske farvann og på sokkelen.

FULL STØTTE: Både Rødt, ved nestleder Silje Kjosbakken, og SV, ved nestleder Kirsti Bergstø, vil innføre krav om norske vilkår i norske farvann og på sokkelen.

Roy Solstad/Werner Juvik

SV og Rødt sikrer stortingsflertall om norsk lønn for sjøfolk

Eirik Dahl Viggen

Ila-ansatte gikk flere tusen i minus da arbeidsplassen ble midlertidig flyttet: Dette ble løsninga

Jan Cristian Vestre fotografert på tomta til Vestre AS sin nye fabrikk på Magnor. Nå blir han politiker igjen.

Jan Cristian Vestre fotografert på tomta til Vestre AS sin nye fabrikk på Magnor. Nå blir han politiker igjen.

Helge Rønning Birkelund

Støre henter industrilederen som fagbevegelsen elsker

Jan Christian Vestre blir næringsminister.

Jan Christian Vestre blir næringsminister.

Leif Martin Kirknes

To av de nye statsrådene overlevde Utøya: – En seier for demokratiet, mener Støre

IKKE REPRESENTERT: Leder for Fellesforbundet i Nord-Rogaland, Steffen Høiland (til venstre) mener det er påfallende at det største forbundet i privat sektor, Fellesforbundet, ikke har noen i regjeringsapparatet. Han får støtte fra forbundskollegaene Svein Erik Veie og Tommy Rannov Nystad.

IKKE REPRESENTERT: Leder for Fellesforbundet i Nord-Rogaland, Steffen Høiland (til venstre) mener det er påfallende at det største forbundet i privat sektor, Fellesforbundet, ikke har noen i regjeringsapparatet. Han får støtte fra forbundskollegaene Svein Erik Veie og Tommy Rannov Nystad.

Erlend Angelo

Tillitsvalgte kritiserer Støre: – Henter inn for mange karrierepolitikere


Flere saker