JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeiderklassen dør først

De som utfører manuelt arbeid utsettes for større helsefare og har økt risiko for å dø tidlig. Pelemaskinfører Jim Roger Sedolfsen (53) fikk helseproblemer for ti år siden, kollapset i 2004 og utredes nå for løsemiddelskader. Han lever på trygd, og kommer aldri mer i lønnet arbeid.


03.10.2007
21:47
16.12.2013 02:28

I 1997, etter nesten 20 år i anleggsbransjen, begynte problemene å tårne seg opp.

– Jeg ble mer og mer sliten. Deretter gikk det litt over igjen, men så kom problemene tilbake. Jeg merket at jeg gruet meg til å gå på arbeid når det led mot høst, forteller Sedolfsen. Før det hadde han alltid arbeidet lange dager. Det kunne være både 12 og 14 timer pluss lørdag og søndag. Han har arbeidet med fundamentering landet rundt, på kaianlegg, veier, broer og bygg.

– Før skjedde jobben mekanisk, med hyppige håndbevegelser samtidig med at jeg måtte bremse opp. Det var mye risting i maskinen, forteller 53-åringen. På jobb på Sjølyst i Oslo i mars 2004 kollapset han fullstendig. Nå er han tidsbegrenset ufør, går på ventetrygd, og venter på det endelige svaret etter lang tids utredning.

Løsemidler Sedolfsen, som har bodd i Drammen siden 1981, har vært gjennom en yrkesmedisinsk utredning på Rikshospitalet.

– Jeg utredes for løsemiddelskade, forteller Sedolfsen. Han har arbeidet med olje på anlegg, og med avfettingsstoffer som white sprit, lynol, tynner og aceton.

– Åpne spann med løsemidler sto bak i maskinen, og det var åpent fra motorrommet og inn i hytta. Sedolfsen legger til at han ”har bada i hydraulikk i åresvis”. I begynnelsen bagatelliserte han problemene, regnet med at det hele skulle gå over ganske fort. Men det motsatte skjedde:

– Jeg var helt utslått, klarte ikke å gå over gulvet engang. 53-åringen forteller at han lå rett ned på gulvet av smerte. I perioder har jeg sovet veldig mye, så svært lite. Han var urolig og våknet i ett sett.

Kollapset

Etter kollapsen i 2004 var han sykemeldt fram til mars i 2005. Deretter prøvde han seg med 30 prosent arbeid fram til september i fjor, da han måtte kaste inn håndklet.

– Jeg klarte ikke å arbeide, sier mannen som har fylt svært store deler av livet sitt med arbeid, og ønsker seg tilbake.

– Men innerst inne vet jeg at det bare er ønsketenkning, det er å lure seg selv. Nå går han på ventetrygd og NAV har anbefalt full trygding. Psykologen hans snakker om ”underliggende kronisk tretthetssyndrom”.

– Psykologen sier at jeg ikke har noen restarbeidsevne igjen, forteller Sedolfsen. Nå har han sluttet å røyke og begynt å trimme. Blant de 12 nærmeste arbeidskameratene i anlegg på hans egen alder, er åtte ute av jobb. En er død, resten på trygd. Blant de sju trygdede finner vi diagnosene hjerteinfarkt, alzheimer og MS. Sedolfsen var hovedtillitsvalgt på arbeidsplassen fram til 2004, da han måtte gi seg.

Ulik levetid En sak er at folk i anleggsbransjen, som Sedolfsen, ofte får mer omfattende helseproblemer enn mennesker høyere opp på samfunnsstigen. Et annet forhold er at de i snitt også har kortere levealder. En undersøkelse viser at menn som bor i ytre Oslo vest lever i snitt 12 år lengre enn de som bor i bydelen Sagene. I dette temaet går vi nærmere inn på den sosiale posisjonens eller klassetilhørighetens betydning for helse og levealder, men også forhold som tannlegebesøk, alkoholbruk, boklesning, tilgang til internett og mulighet for å skaffe seg egen bolig.

Dør tidligere Yrke er et av hovedmålene på klassetilhørighet, heter det i en rapport fra Folkehelseinstituttet om sosial ulikhet i helse. Der streker man opp yrke, inntekt og utdanning som svært viktig for posisjon i samfunnet og dermed helse. ”Utdanning kan være en vei til bedre muligheter i livet som igjen kan omsettes til bedre helse”, heter det i rapporten. Det går fram at dødelighet er et robust og pålitelig helsemål, som sjelden er beheftet med feil. Forskjellen i levealder mellom østkanten og vestkanten i Oslo har økt. Uføre og arbeidsledige lever i snitt til de er 64 år.

Dødeligheten blant menn mellom 45 og 60 år er 2,5 ganger så høy for de med bare ungdomsskole i forhold til de som har høyskole- eller universitetsutdanning. Også dødeligheten i Bergen og Trondheim varierer stort, avhengig av hvor man bor. Menn i Arna bydel i Bergen lever til de er 80,4 år, mens menn i Bergenhus dør seks år tidligere. Forskjellen mellom kvinner i de to bydelene er fire år.

Helse For et par uker siden hadde Dagbladet en artikkel om at høyt utdannede har større sjanse til å overleve kreft. ”Les, lær og lev enda lenger”, het det. Folk med høy utdanning blir i større grad hørt og presser mer på i behandlingsapparatet. Både norsk, svensk og finsk forskning viser at utdanning gjør store utslag på overlevelsen. Det samme gjelder hjerte- og karsykdommer. Kommer du fra en familie der faren har lav utdanning, er sjansen for å dø av hjerte- karsykdommer dobbelt så stor som der familien har mer av både penger og utdanning. Oppvekstvilkår og klassebakgrunn spiller en viktig rolle. I rapporten Sosial ulikhet i helse heter det: ”I likhet med utdanning og inntekt er det dokumentert helseforskjeller etter posisjonen i arbeidslivet”.

Sykefravær I en fersk undersøkelse har STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt) sett på sammenhengen mellom sykefravær og sosial posisjon blant unge voksne. Sykefravær på grunn av muskel- skjelettsykdom var registrert hos 26 prosent av kvinnene og 16 av mennene, og fraværsrisikoen ble fordelt etter foreldrenes og eget utdanningsnivå. Petter Kristensen ved STAMI påpeker at man fant en sammenheng mellom sosial posisjon og fraværsrisiko.

– Vi er likevel overrasket over at sammenhengen var så sterk, sier han til Arbeid og Helse nummer 1/2007. Kvinner i laveste utdanningskategori hadde en risiko på 40 prosent. Risikoen falt jevnt og trutt jo høyere utdanningsnivået var for henne selv eller foreldrene, helt ned til 11 prosent for de med høyest utdanning. For mennene fant de et tilsvarende mønster, men enda sterkere, nemlig fra 32 til 1 prosent. Forskjellene kan også skrives tilbake til oppvekstvilkårene.

Ufaglært og ufør En helseundersøkelse i Nord-Trøndelag viser at ufaglærte arbeidere har tre ganger så stor sjanse til å bli uførepensjonister som ledere og akademikere i selvstendige stillinger.

En undersøkelse ved STAMI viser at risikoen for å bli ufør er fem ganger så høy blant arbeidstakere som bare har grunnskole, sammenliknet med de som har høyere utdanning.

Arbeidsulykker Rundt 80 000 blir skadet på jobben hvert år. Ufaglærte, håndverkere og arbeidstakere innen transport og industri topper lista over farlige yrker i norske bedrifter. Dette ifølge en fersk oversikt fra Noa, Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø- og helse. Menn står for 81 prosent av arbeidsulykkene, og de farligste yrker for menn er: Ufaglærte generelt, hjelpearbeidere, barnehageassistenter og ufaglærte i bygg- og anlegg. Deretter følger sjåfører, industriarbeidere, operatører, håndverkere, sykepleiere, hjelpepleiere og butikkmedarbeidere.

Tannhelse Tall fra 2004 viser at en av ti går ikke til tannlege fordi de mener de ikke har råd. Det er en undersøkelse blant 2471 nordmenn som viser dette.

– Det fins folk som har veldig lav inntekt, som sosialklienter, studenter og minstepensjonister, og det hadde vært fint om man kunne lage en støtteordning for dem, sier professor i samfunnsodontologi ved Universitetet i Oslo, Dorthe Holst til Dagbladet 20. september i fjor.

Den samme tendensen viser seg i Danmark. En undersøkelse fra Arbejderbevægelsens Erhvervsråd viser at den fattigste del av den danske befolkning går til tannlegen langt sjeldnere enn deres mer velstående landsmenn. Nesten 600 000 dansker viste seg ikke på et tannlegekontor i fireårsperioden 2000 – 2004. Flere eksperter gir den høye brukerbetalingen skylden. Og når de med lavest inntekter endelig kommer til tannlegen, har de ikke råd til den

rette behandlingen, forteller lederen i den danske tannlegeforeningen, Susanne Andersen, til Ugebrevet A4, som gis ut av dansk fagbevegelse.

Digitalt klasseskille Aftenposten hadde nylig en artikkel om digitalt klasseskille knyttet til utdanning, men aller mest til inntekt. Nesten halvparten (46 prosent) av norske husstander med inntekt under 300 000 kroner har ikke adgang til internett. Det samme gjelder kun for 2 prosent av husstander med inntekt over 700 000 kroner. 30 prosent av nordmenn med bare grunnskole har ikke internett, mens dette bare gjelder 7 prosent av de med mastergrad, det vil si har fem års studier etter videregående skole. Også alder spiller inn i denne sammenhengen. 39 prosent av dem over 56 år har ikke/bruker ikke internett. Stadig flere offentlige tjenester blir tilgjengelige på nettet, men fortsatt er det altså mange som ikke får tilgang til disse.

Leser færre bøker En undersøkelse fra Sverige for tre – fire år siden viser at de klassemessige forskjellene i lesing av bøker har økt kraftig både for kvinner og menn. Mens akademikere og de som organiserer tjenestemenn leser flere bøker nå enn før, har utviklingen blant LOs medlemmer gått i motsatt retning.

Drikkemønster Det er en nær sammenheng mellom klasse og drikkemønster, viser en fersk rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning. Arbeiderne drikker tradisjonelt øl, mens funksjonærene drikker vin. Funksjonærene drikker hyppigst, mens arbeiderne heller innpå mer når de først drikker. Arbeidere blir i snitt full hver fjerde gang de drikker, mens gjennomsnittet for funksjonærene er hver sjette gang.

Velstående foreldre gir bolig Hver femte boligeier i Norge har fått økonomisk hjelp fra foreldrene. I etableringsfasen har fire av ti boligeiere fått hjelp av foreldrene. Det viser en undersøkelse Infact har gjort for VG. I aldersgruppen 18 - 24 år har 40 prosent fått økonomisk hjelp eller sikring av lån fra sine foreldre. Omtrent halvparten av de som får hjelp, får mellom 100 000 og en halv million. 11 prosent fikk over en halv million.

Innvandrere En undersøkelse foretatt av Folkehelseinstituttet og Statistisk sentralbyrå viser at helseforskjellene øst og vest i Oslo øker. Samtidig blir helsegapet mellom den norske og ikke-etnisk norske befolkningen større. Utbredelse av psykiske vansker er høyere hos innvandrere og deres barn. Flyktninger er spesielt utsatt. Helsetilstanden har forverret seg blant minoritetene. Diabetes, kols, astma, kreft og psykiske plager er for eksempel i vekst i Groruddalen, der innvandrerbefolkningen er sterkt representert.

– Jeg er særlig bekymret for barn og unge i de østlige bydelene, sier stortingsrepresentant Jan Bøhler (Ap) til Lokalavisen Groruddalen. Han innser at politikerne ikke har tatt helseforskjellene alvorlig nok. Da Standpunkt i NRK diskuterte Ali-saken i Sofienbergparken nylig, var de fleste enige om at det lå rasistiske overtoner i måten ambulansepersonalet håndterte Ali på. Men advokat Tor Erling Staff mente at det likeså mye kunne være et spørsmål om klasse når folk får dårlig behandling fra helsevesenet. Konklusjonen var at er du mørkhudet og i tillegg tilhører underklassen ligger du dårlig an.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
03.10.2007
21:47
16.12.2013 02:28



Mest lest

Rune Breivik i huset hjemme på Hellesøy utenfor Bergen.

Rune Breivik i huset hjemme på Hellesøy utenfor Bergen.

Paul S. Amundsen

Alenepappa Rune har kjempa i ti år for å bli trodd. Nå beklager Nav

Om du jevnlig jobber foran en dataskjerm og skjermarbeidet utgjør en betydelig del av arbeidet ditt, har du rett til å få både synsundersøkelse og databrille dekket av arbeidsgiver.

Om du jevnlig jobber foran en dataskjerm og skjermarbeidet utgjør en betydelig del av arbeidet ditt, har du rett til å få både synsundersøkelse og databrille dekket av arbeidsgiver.

Colourbox

Gratis briller fra arbeidsgiver: Dette bør du vite

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

Morten Hansen

Sjekk lønnshoppet for statsansatte

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Stian Lysberg Solum / NTB

Pensjon: Her vil regjeringen kutte

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Erlend Angelo

Ikea-ansatte får mer enn en månedslønn i bonus. Men tillitsvalgte Kateryna jubler ikke

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

Katharina Dale Håkonsen

Mens topplønte i staten fikk 5.700 kroner mer i lønn, fikk resepsjonsvakt Marit 1.700: – Jeg ble så irritert

Nytt om navn:

Espen Barth Eide

Espen Barth Eide

Sissel M. Rasmussen

Espen Barth Eide risikerer å miste sikker stortingsplass for Ap

Statsminister Erna Solberg (H).

Statsminister Erna Solberg (H).

Jan-Erik Østlie

Faktasjekk: Nei, en vanlig familie får ikke 14.000 i skattelette med årets forslag til statsbudsjett

I GANG: Meklinga i statsoppgjøret går inn i sluttfasen. Mandag startet LO Stat-leder Egil André Aas (t.v.), mekler Richard Saue (f.h.), riksmekler Mats Wilhelm Ruland og personaldirektør i staten Gisle Norheim innspurten.

I GANG: Meklinga i statsoppgjøret går inn i sluttfasen. Mandag startet LO Stat-leder Egil André Aas (t.v.), mekler Richard Saue (f.h.), riksmekler Mats Wilhelm Ruland og personaldirektør i staten Gisle Norheim innspurten.

Alf Ragnar Olsen

Staten har sagt at pengene er brukt opp – nå har de tre dager på seg til å unngå streik i staten

– Menneskelig sett skjuler det seg en personlig svært krevende situasjon bak dommen, sier advokat Anne-Lise Rolland.

– Menneskelig sett skjuler det seg en personlig svært krevende situasjon bak dommen, sier advokat Anne-Lise Rolland.

Tri Nguyen Dinh

Alenemoren ble sagt opp og sto uten inntekt. Nå kan hun få fast jobb og 300.000 i erstatning

– Det å avholde uravstemning over resultatet i et tariffoppgjør er ikke lovpålagt, men det anbefales, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard. (Illustrasjonsfoto)

– Det å avholde uravstemning over resultatet i et tariffoppgjør er ikke lovpålagt, men det anbefales, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard. (Illustrasjonsfoto)

Tormod Ytrehus

Lønnsoppgjøret: Disse får ikke stemme i uravstemning

Imagebroker/Martin Siepmann

Full ordkrig: Wizz Air-sjefen kaller fagbevegelsen barnslig

Sjefene vektlegger omsorg og motivasjon av sine arbeidere, ifølge den nye undersøkelsen. (Illustrasjonsbilde)

Sjefene vektlegger omsorg og motivasjon av sine arbeidere, ifølge den nye undersøkelsen. (Illustrasjonsbilde)

Ole Palmstrøm

Dette tenker sjefen når du jobber fra hjemmekontor

Oljearbeider Øyvind Jahren mener det er urettferdig at ikke innleide skal ha samme bonuser som det de fast ansatte får.

Oljearbeider Øyvind Jahren mener det er urettferdig at ikke innleide skal ha samme bonuser som det de fast ansatte får.

Ole Palmstrøm

Innleide Øyvind krever samme bonuser som fast ansatte i bedriften

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

Jan-Erik Østlie

Ikea-lederen måtte selv stoppe en tyv: – Savnet av vekterne er stort

Håvard Sæbø

Bussjåførene vant folkets støtte: – På 13 år har vi mistet 40.000 i årslønn. Det ser vi på som et tyveri

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Stein Marienborg/Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Per Østvold (71) har både vært domfelt og dommer. Nå takker fagforeningskjempen av

VARSLET: – Det er som ventet. Regjeringen og Stortinget har fått mange advarsler, sier Henny-Kristin Navarsete.

VARSLET: – Det er som ventet. Regjeringen og Stortinget har fått mange advarsler, sier Henny-Kristin Navarsete.

Ole Palmstrøm

Kritikerne mente oppsplittingen av Vegvesenet ville gi økte utgifter. Statsbudsjettet viser at de fikk rett

PASSE FORNØYD: Vigdis Rekdahl og Mats Jetlund var en del av forhandlingsdelegasjonen. LO Finans HK-leder Rekdahl sier hun er fornøyd med resultatet.

PASSE FORNØYD: Vigdis Rekdahl og Mats Jetlund var en del av forhandlingsdelegasjonen. LO Finans HK-leder Rekdahl sier hun er fornøyd med resultatet.

Erlend Angelo

Bankansatte får ny lønn: Her er resultatet

Av mer kritiske innvendinger løfter rapporten blant annet fram grovt undervurderte sammenhenger mellom kriser og forståelse for at alle sektorer rammes. (Illustrasjonsfoto)

Av mer kritiske innvendinger løfter rapporten blant annet fram grovt undervurderte sammenhenger mellom kriser og forståelse for at alle sektorer rammes. (Illustrasjonsfoto)

Brian Cliff Olguin

Ny rapport: Sjokkert over hvor dårlig forberedt Norge var da Covid-19 kom til landet


Flere saker