Nina Sandås

Ifølge EF-domstolen aksjonerte de svenske bygningsarbeiderne på et så uklart grunnlag, at det latviske byggefirmaet Laval un Partneri Ltd ikke kunne få klarhet i sine forpliktelser med hensyn til minstelønn. Domstolen kan ikke akseptere de kollektive kampskritt som ble gjennomført, framgår det av dommen som falt i dag formiddag.

«Slik handling i form av en blokade utgjør en inngripen i friheten til å tilby tjenester som i den foreliggende sak ikke er begrunnet i hensynet til den allmenne interessen om å beskytte arbeidstakerne», heter det i pressemeldingen fra EF-domstolen.

Kjernen i saken er at det etter traktatens artikkel 49 eksisterer fri etableringsrett. Artikkelen inneholder et forbud mot restriksjoner som hindrer fri utveksling av tjenester innenfor fellesskapet. Det framgår av dommen at kollektive kampmidler ikke i seg selv inneholder en urettmessig begrensning av den frie bevegelighet. Men i det avgjørende premisset heter det:

«Kollektive kampskritt kan imidlertid ikke begrunnes med hensvisning til det tvingende allmenne hensyn om å beskytte arbeidstakerne, når de lønnsforhandlinger som de kollektive kampskritt har til formål å gjennomføre i forhold til en virksomhet som har hjemsted i en annen medlemsstat, inngår i en nasjonal kontekst, som er kjennetegnet av at det ikke finnes bestemmelser av noen som helst art (...) og det i praksis gjøres umulig eller urimelig vanskelig for en slik virksomhet å få klarhet i hvilke forpliktelser den skal overholde med hensyn til minstelønn».

Krever lovendring

Dommen mottas i svensk fagbevegelse med et krav om at den svenske utstasjoneringsloven må forandres.

– Hvis ikke den svenske loven blir forandret, vil svenske og utenlandske virksomheter få ulike vilkår i det svenske arbeidsmarkedet, noe som åpner for forverringer, sier Wanja Lundby-Wedin, leder i svensk LO, i en pressemelding.

Hun er overrasket over at den svenske utstasjoneringsloven kunne få slike konsekvenser for kollektivavtalene.

TCOs sjefsjurist Ingemar Hamskär mener også at loven må forandres. Ellers er det en åpenbar risiko for at Sverige åpnes for sosial dumping fra utenlandske virksomheter med dårligere avtaler. I Danmark er dette løst lovteknisk slik at den for arbeidstakerne beste tariffavtalen alltid skal gjelde, framholder Hamskär overfor nettstedet europaportalen.se.

Grunnleggende rettighet

Dommen understreker som i Viking-dommen i forrige uke, at kollektive kampaksjoner er en grunnleggende rettighet. Men den sier også at man kan ikke gå til slike tiltak overfor en utenlandsk arbeidsgiver, hvis man ikke gjør det samme overfor svenske arbeidsgivere i samme situasjon.

De svenske arbeidsgiverne som har ført saken mot bygningsarbeiderforbundet, og det latviske utenriksdepartementet har hele tiden hevdet at aksjonsretten i den konkrete sak ble brukt til det de kaller sosial proteksjonisme. Altså ikke en rent faglig kamp, men en kamp for å bevare svenske arbeidsplasser for svenske arbeidstakere. De vant saken og fikk rett i deler av den.

Detaljstyrer nasjonal arbeidsrett Ifølge LO-advokat Einar Stueland er det usikkert hvilke konsekvenser dommen vil få for norsk arbeidsrett som skiller seg fra den svenske. I Sverige betyr domstolens avgjørelse at den kan føre til ulike vilkår i arbeidsmarkedet.

– Det er ikke sikkert konsekvensene blir så store i Norge. Og jeg er ikke enig i Nei til EUs uttalelse om at dommen er en trussel mot den nordiske avtalemodellen, sier Stueland.

Han oppfatter det som helt klart i dommen er at den ikke skaper problemer for systemet med allmenngjøring av tariffavtaler. Samtidig reagerer LO-advokaten på at EF-domstolen i denne dommen detaljstyrer nasjonal arbeidsrett. I forrige ukes Viking-dom ga domstolen mer generelle retningslinjer.