JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Rehabilitering: Fra rullator til stokk

Målrettet trening øker livskvaliteten. Deltakere i rehabiliteringsgruppa på dagavdelingen ved Ammerudhjemmet lærer å leve med funksjonstap. Eller de trener til de har gjenvunnet tapte funksjoner.



18.01.2008
13:09
16.12.2013 03:37

– Jeg hadde ikke trodd de var så proffe her, sier en gledelig overrasket Bjørn Myhre. Den tidligere idrettsmannen ble rammet av slag og delvis lammet for et halvt års tid siden. Etter behandling på Ahus og fire ukers rehabilitering ved Steffensrud Opptreningssenter i Bøverbru på Toten, var han i stand til å ta seg fram ved hjelp av rullator. Da Myhre første gang kom til Ammerudhjemmet, var han heller pessimistisk. – Men her fikk jeg troen tilbake på at jeg kan bli frisk, sier han, og er fornøyd med at han etter to måneders trening på dagsenteret har byttet ut gåstolen med en stokk. Myhre er vant til å trene og er sterkt motivert for å bli enda sterkere. – To ganger i uka er jeg med på fellestrimmen i tillegg til at jeg trener aleine en time etterpå. En dag i uka trener jeg også i bassenget, forteller han. De resterende ukedagene går han tur sammen med kona si. – Målet mitt er at jeg skal klare å komme meg fram uten hjelpemidler. Jeg er allerede blitt langt mer mobil enn da jeg begynte her, sier han.

Selvstendig liv

Mellom 60 og 70 hjemmeboende i Grorud bydel er jevnlig brukere av dagsenteret ved Ammerudhjemmet bo- og kultursenter. For å få plass må de være motivert for å arbeide med seg selv sosialt eller fysisk. – Dette er ikke noe hvilested, sier Marga Gavrailova. Hun er fysioterapeut og arbeider i ett av to tverrfaglige team på dagsenteret. Gavrailova er engasjert i to av de fem brukergruppene som er knyttet til senteret. – Både deltakerne i gruppa for sosialt samvær og rehabiliteringsgruppa har tilbud om å være med på den daglige fellestrimmen. De som har plass i rehabiliteringsgruppa, har i tillegg en times individuell trening med veiledning seinere på dagen, opplyser Gavrailova. Fellestrimmen og den individuelle treninga foregår i trimrommet fire dager i uka. To av disse dagene kan deltakerne trene i svømmehallen. I tillegg har deltakerne både i sosialt samværgruppa og rehabiliteringsgruppa tilbud om å være med på kulturkveldene som arrangeres på kultursenteret ved Ammerudhjemmet.

Positivt fokus

Mellom fellestrimmen og den individuelle treninga er det tid for en times kaffepause for rehabiliteringsgruppa sammen med personalet. Etter et opphold på sjukehus er det lett å bli opptatt av det som er vanskelig. Problemer og sjukdommer dukker gjerne opp som temaer i kaffepausene på et dagsenter. – Vi som arbeider her, prøver å ikke fokusere på problemene. Vi forsøker tvert imot å strukturere samtalene slik at vi snakker om det som er lystbetont, og som kan øke livskvaliteten, forteller Gavrailova.

Bor lenger hjemme

Deltakere i rehabiliteringsgruppa har fått plass fordi de har fått redusert sitt funksjonsnivå. Mange av dem kommer etter at de først har vært på sjukehuset og trenger opptrening. En av forutsetningene for å få plass i denne gruppa, er at brukeren sannsynligvis er i stand til å trene seg opp. – Jeg er ikke i tvil om at vi gjennom strukturert og målbevisst trening både kan heve livskvaliteten og øke selvstendigheten til brukerne, sier fysioterapeuten. Dermed bidrar deltakelse i rehabiliteringsgruppa til å forlenge den tida bydelens gamle kan bo hjemme. Det er bestillerenheten i bydelen som fatter vedtak og foretar prioriteringer i forhold til plassene. Ventetida for å få plass i rehabiliteringsgruppa kan i perioder bli lang. Den enkelte søker får som regel plass to eller tre ganger i uka i to–tre måneder. I enkelte tilfeller kan deltakelsen forlenges til fire måneder.

Individuelle mål

– Brukerne kommer hit med sine individuelle funksjonstap og problemer. Ved innkomstsamtalen får vi en oversikt over hvilket funksjonsnivå de ligger på. Vi får også et innblikk i hva brukeren selv mener skal til for å øke livskvaliteten. I løpet av samtalen prøver vi å få brukeren selv til å formulere et mål for oppholdet her. Underveis evaluerer vi opplegget og justerer det hvis det er nødvendig, forteller Gavrailova. – Målet for første periode i rehabiliteringsgruppa kan for eksempel være å komme seg på toalettet ved egen hjelp. Ved et senere rehabiliteringsopphold kan neste skritt være å komme seg til bussen uten hjelp, sier hun. – All trening skal ha en overføringsverdi. Knebøy har i seg selv liten verdi. Men hvis du skal vaske hus eller finne fram i underskapene på et kjøkken, er det veldig greit å kunne bøye seg ned og reise seg opp igjen.

Kreative blinkskudd

Når brukerne setter opp mål som kan motivere dem til å trene, er det ikke bare de matnyttige aktivitetene som motiverer. – Vi har for eksempel en bruker som savnet å kunne spille bridge etter at han hadde fått hjerneslag og mistet førligheten i den ene armen. Når vi har en målsetting for en av brukerne, tar vi telefoner og undersøker ulike muligheter for å finne en løsning. I dette tilfellet fant vi fram til et sjukehjem som arrangerer ukentlige turneringer for bridgespillere. De har stativ til kortene for de spillerne som trenger det, forteller Gavrailova. Et annet eksempel på gode løsninger er mannen som tidligere var en ivrig jeger, og som etter et slag ble lam i den ene armen, savnet skytingen. – Han gikk over fra å skyte med gevær i skogen til pistol på bane.

Hjem igjen

I tillegg til at rehabiliteringsgruppa får jevnlig trening, arbeider fysioterapeutene også med beboere på sjukehjemmet. – Vi har mange korttidsplasser her. Intensjonen er at beboerne på disse plassene skal bli i stand til å flytte hjem igjen. Vi prøver å fange opp dem som har muligheter til å komme seg. Og vi har mulighet til å følge dem opp på rehabiliteringen etter at de har flyttet hjem.

Dagtilbud på Ammerud

Ammerudhjemmet har 108 døgnplasser, hvorav om lag 10 til enhver tid brukes som korttidsplasser. 45 av plassene er forbeholdt personer med demens. Dagavdelingen ved Ammerudhjemmet består av 27 plasser som benyttes av mellom 60 og 70 brukere. Brukerne er fordelt på fire grupper: config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Gruppe for sosialt samvær. Dette likner en tradisjonell dagavdeling hvor sosialt samvær er viktigste tilbud. Brukerne kan delta i ulike aktiviteter, blant annet fellestrim under ledelse av fysioterapeut. Som regel er deltakelse i denne gruppa begrenset til tre måneder. config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Hjerterommet er et tilbud først og fremst for brukere med diagnosen aldersdemens, men kan også gis til brukere hvor trivsel og funksjonsevne er avhengig av et stimulerende miljø i rolige, stabile og oversiktelige omgivelser. config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Rehabiliteringsgruppe for hjemmeboende består av folk fra bydel Grorud som er motivert for og som kan ha nytte av et tverrfaglig rehabiliteringsopplegg. Ammerudhjemmet tar imot mennesker i alle aldre til denne gruppa. config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Dagplasser beregnet på mennesker som står på terskelen til å flytte inn i sjukehjem og hvor pårørende trenger avlastning. config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt I tillegg driver ergoterapeutene ved Ammerudhjemmet en livsstilsgruppe for hjemmeboende eldre. To timer i uka fra høst til og med februar møter de for å ta opp ulike temaer som de mener er viktig for å ha et godt liv. Dette er temaer som fysisk og mental aktivitet, mat/ernæring, sosiale aktiviteter og transport med mer. Gruppen legger vekt på diskusjoner, likemannsutveksling og å gjøre aktiviteter sammen.

Klassifikasjon av funksjoner

For å kartlegge dagbrukernes funksjonsnivå, benytter ergo- og fysioterapeutene ved Ammerudhjemmet et klassifikasjonssystem utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO). Første versjon av systemet ble utviklet allerede i 1980 fordi tjenesteytere erkjente at en diagnose alene ikke ga en god nok beskrivelse av en brukers eller pasients problemer. Systemet har vært endret flere ganger. Den versjonen som nå brukes, er fra 2001 og kalles ICF, en forkortelse for International Classification of Functioning, Disability and Health (Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemning og helse). ICF er en modell for å kartlegge en persons funksjonsnivå på to hovedområder: 1. Funksjon og funksjonshemming omfatter både config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt kroppen hvor funksjoner og strukturer, herunder sanse- og mentale funksjoner og config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt aktivitet og deltakelse, det vil si mulighet, evne og vilje til ulike handlinger. 2. Kontekstuelle faktorer (rammebetingelser): config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Miljøfaktorer: både fysiske og sosiale faktorer og holdninger. config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Personlige faktorer som kjønn, oppvekst og interesser.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS

18.01.2008
13:09
16.12.2013 03:37



Mest lest

Sammenbrudd i de lokale lønnsforhandlingene utløste gå sakte-aksjon fra klubbleder Christoffer Heggholmen og bilmekanikere, bilpleiere og delelageransatte ved Bertel O. Steens tre personbilverksteder i Bergen.  – Hvis ikke noe endrer seg nå, kan vi ikke jobbe i denne bransjen, sier Heggholmen.

Sammenbrudd i de lokale lønnsforhandlingene utløste gå sakte-aksjon fra klubbleder Christoffer Heggholmen og bilmekanikere, bilpleiere og delelageransatte ved Bertel O. Steens tre personbilverksteder i Bergen. – Hvis ikke noe endrer seg nå, kan vi ikke jobbe i denne bransjen, sier Heggholmen.

Arne Ristesund

Christoffer og kollegaene har gått til et uvanlig skritt for å få høyere lønn

VIL UTVIKLE SEG: Helsefagarbeider Therese Madelen Nord-Kongskog vil gjerne ta en bachelorgrad for å kunne få mer ansvar og faglig utvikling i jobben.

VIL UTVIKLE SEG: Helsefagarbeider Therese Madelen Nord-Kongskog vil gjerne ta en bachelorgrad for å kunne få mer ansvar og faglig utvikling i jobben.

Bjørn A. Grimstad

Helsefagarbeider Therese Madelen (33) vil bli sykepleier, men fagbrevet gir null poeng

Direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen mener Norge må innføre regler som pålegger kraftselskapene å begrense krafteksporten når det er lite vann i magasinene.

Direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen mener Norge må innføre regler som pålegger kraftselskapene å begrense krafteksporten når det er lite vann i magasinene.

Jan-Erik Østlie

Industri-topp: Norge burde sagt nei til de siste utenlandskablene

– Illegal rusmisbruk vil ikke forsvinne uansett hvor hardt vi straffer det. Det ser vi i land med strenge straffer, sier sosionomen, sier sosionom Tore Mangseth.

– Illegal rusmisbruk vil ikke forsvinne uansett hvor hardt vi straffer det. Det ser vi i land med strenge straffer, sier sosionomen, sier sosionom Tore Mangseth.

CRYSTALWEED cannabis/Unslpash

– Vi har ført en krig mot narkotiske stoffer i 50 år. Nå må vi senke terskelen for å snakke om rus

Kommentar

Selv ikke oljepengene kan dekke over at vi nå er på vei inn i en helt ny økonomisk tid, en tid der de fleste av oss vil få dårligere råd, skriver Stein Sneve.

Selv ikke oljepengene kan dekke over at vi nå er på vei inn i en helt ny økonomisk tid, en tid der de fleste av oss vil få dårligere råd, skriver Stein Sneve.

Brian Cliff Olguin

«Årets lønnsoppgjør var det beste på mange år. Nå er det snudd på hodet»

Colourbox

Familier taper flere tusen kroner i måneden på prisveksten. Se tallene

STRØMSTØTTE-INNSPILL: Fagfolk fra både regjering, LO og NHO skal nå komme med innspill på strømstøtte til bedriftene. LO-leder Peggy Hessen Følsvik er klar med LO sine krav.

STRØMSTØTTE-INNSPILL: Fagfolk fra både regjering, LO og NHO skal nå komme med innspill på strømstøtte til bedriftene. LO-leder Peggy Hessen Følsvik er klar med LO sine krav.

Jan-Erik Østlie

Her er LOs fire krav til bedrifter som skal få strømstøtte

BEKYMRET: Ingeborg Kivle, leder for NFF region sør, krever at arbeidet intensiveres med å forebygge psykisk sykdom blant kriminalomsorgens ansatte.

BEKYMRET: Ingeborg Kivle, leder for NFF region sør, krever at arbeidet intensiveres med å forebygge psykisk sykdom blant kriminalomsorgens ansatte.

Ole Palmstrøm

– Å se en kollega bli skadet på denne måten, er voldsomt og påvirker arbeidsmiljøet

Høyre-leder Erna Solberg kan glede seg over bunnsolid borgerlig flertall på Opinions siste partibarometer. Høyre har aldri vært så mye større enn Arbeiderpartiet som nå.

Høyre-leder Erna Solberg kan glede seg over bunnsolid borgerlig flertall på Opinions siste partibarometer. Høyre har aldri vært så mye større enn Arbeiderpartiet som nå.

Jan-Erik Østlie

Nå er Høyre større enn Ap og Sp til sammen

Debatt

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.

Sissel M. Rasmussen

«Hva gjør LO hvis ikke regjeringen øker strømstøtten?» spør LO-medlem Bjørn

Tre medlemmer i Skolenes Landsforbund ved Olsvik skole i Bergen ha vært i streik siden 8. juni. Nå får de følge av mange kolleger som slutter seg til streiken ved skolestart.  Her er Joakim Haugen og Cathrine Govenius på streikevakt.

Tre medlemmer i Skolenes Landsforbund ved Olsvik skole i Bergen ha vært i streik siden 8. juni. Nå får de følge av mange kolleger som slutter seg til streiken ved skolestart.  Her er Joakim Haugen og Cathrine Govenius på streikevakt.

Privat

Lærerstreiken trappes opp fra neste uke

MEKLING: For ansatte i prosessindustrien kan det bli streik fra mandag morgen, dersom partene ikke blir enige hos Riksmekleren. Bildet er fra Alcoa Mosjøen, der er ingen tatt ut i første streikeuttak,

MEKLING: For ansatte i prosessindustrien kan det bli streik fra mandag morgen, dersom partene ikke blir enige hos Riksmekleren. Bildet er fra Alcoa Mosjøen, der er ingen tatt ut i første streikeuttak,

Arkivbilde: Petter Pettersen

Over 1.400 industriarbeidere gjør seg klar til å gå ut i streik

Vi merker konsekvensene av kutt i tiltaksplasser, forteller Steinar Halvorsen.

Vi merker konsekvensene av kutt i tiltaksplasser, forteller Steinar Halvorsen.

Simen Aker Grimsrud

Arbeidsledigheten er rekordlav, men Nav-tillitsvalgt Steinar vil ha mer penger til å få folk ut i arbeid

Siden 1994 har Nav ved behandlingen av saker om stønader til enslige forsørgere ment at disse stønadene faller utenfor trygdeforordningen.

Siden 1994 har Nav ved behandlingen av saker om stønader til enslige forsørgere ment at disse stønadene faller utenfor trygdeforordningen.

Hanna Skotheim

Nav praktiserer nok en trygderegel feil, fastslår domstol

Kari Nessa Nordtun, til daglig ordfører i Stavanger, skal lede utvalget som skal meisle ut Aps nye energipolitikk.

Kari Nessa Nordtun, til daglig ordfører i Stavanger, skal lede utvalget som skal meisle ut Aps nye energipolitikk.

Jan Kåre Ness / NTB

Lederen i Aps energiutvalg vil utjevne strømprisene mellom nord og sør

Matvareprisen skyter i været.

Matvareprisen skyter i været.

Heiko Junge / NTB

Sjokktall: Aldri før har prisene på matvarer økt raskere enn nå

Debatt

Norge bruker 50 ganger mer på strømstøtte enn på strømsparing. Da skyver Norge problemene foran seg, skriver Truls Gulowsen.

Norge bruker 50 ganger mer på strømstøtte enn på strømsparing. Da skyver Norge problemene foran seg, skriver Truls Gulowsen.

Leif Martin Kirknes

«Et alvorlig problem at det går 50 ganger mer til strømstøtte enn tiltak som får ned forbruket»

NY KRAFT: – Først og fremst må Norge få fortgang på utbygginga av ny, fornybar kraft. Og vi må få fart på energieffektivisering, sier forbundsleder Jan Olav Andersen.

NY KRAFT: – Først og fremst må Norge få fortgang på utbygginga av ny, fornybar kraft. Og vi må få fart på energieffektivisering, sier forbundsleder Jan Olav Andersen.

Knut Viggen

Klima må gå foran strømpriskrise, mener EL og IT-lederen. Her er hans beskjed til politikerne

I dag er Stine butikkansvarlig i Kommunikasjon Voss og selger mobiltelefoner og annen elektronikk. Kundemøter er helt uproblematisk.

I dag er Stine butikkansvarlig i Kommunikasjon Voss og selger mobiltelefoner og annen elektronikk. Kundemøter er helt uproblematisk.

Ingerid Jordal

Å stå opp om morgenen for å gå på jobb, føltes til tider umulig for Stine. Så fikk hun hjelp

Kommentar

Høyreleder Erna Solberg kan garantere at hun ville ha fått på plass strømstøtte til næringslivet. Men snakker mindre om hva annet hun vil gjøre med strømmen. 

Høyreleder Erna Solberg kan garantere at hun ville ha fått på plass strømstøtte til næringslivet. Men snakker mindre om hva annet hun vil gjøre med strømmen. 

Ole Berg Rusten / NTB

«Høyre vil ha mye mer av en politikk folket sier tydelig nei til. Og flyr høyt på det»


Flere saker