JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Jævla drittsystem!

Ulike datasystemer innføres daglig i arbeidslivet for å gjøre hverdagen vår lettere. Ifølge den svenske forfatteren Jonas Söderström går det ofte ikke sånn.



09.10.2013
15:07
17.12.2013 00:07

jan.erik@lomedia.no

Jonas Söderström er informasjonsarkitekt og har jobbet med brukervennlighet i datasystemer i Sverige siden midten av 1990-tallet. Boka «Jævla drittsystem!», med undertittelen «Hvordan it-systemer kan ødelegge arbeidsdagen – og hvordan vi kan ta tilbake kontrollen», er nettopp oversatt til norsk. I vårt naboland har den blitt en bestselger.

Hev stemmen!

Spørsmålet om hvorfor han har skrevet denne boka, har han sikkert fått mange ganger – men det får stå sin prøve.

– I mitt arbeid som utvikler av datasystemer, sett fra et brukerperspektiv, så jeg hvor ofte systemene ikke holdt det de lovet, og at mennesker ble stressete og frustrerte. Her har min profesjon mislykkes, tenkte jeg, men stilte meg også spørsmålet hvorfor, sier han.

– Og hvorfor har dere mislykkes?

– Fordi vi ikke hører på brukerne. Skal det bli en endring til det bedre, må brukerne heve stemmen og slutte å legge skylda på seg sjøl. For det er ikke brukerne som er dumme.

– Så du prøver med denne boka å gi databrukerne, altså deg og meg, sjølrespekten tilbake?

– Just presis! Og sånn tror jeg også boka har fungert i Sverige, sier Söderström.

Verneombud stengte arbeidsplassen

Boka kom ut i september 2010 i Sverige, og forfatteren forteller at den er blitt godt mottatt. Han har fått gode tilbakemeldinger. Allerede for ti år siden ble han klar over at mange datasystemer bare skapte problemer for arbeidstakerne, og han forsøkte å ta dette opp uten å vinne gehør. Dermed fant han ut at å skrive en bok om problematikken var det rette å gjøre. Manuset har han brukt en to-tre år på.

– Er disse drittsystemene et alvorlig problem for arbeidstakerne?

– Det er brukerne som kaller dem drittsystem, ikke jeg. Men ja, dårlige datasystemer skaper store problemer. De medfører sykefravær, og ved et sykehus i Sverige fikk en sykepleier hjertekrampe på jobben. Det ble så ille at verneombudet måtte stenge arbeidsplassen, altså ta i bruke ett av de sterkeste virkemidlene et verneombud etter arbeidsmiljøloven har. Og det var helt på sin plass. I den svenske arbeidsmiljøloven står det at det skal gjøres risikovurderinger før digitale verktøy innføres på arbeidsplassen. Dårlige it-systemer kan både føre til psykiske og fysiske plager.

New Public Management

Söderström forteller at drittsystemet gjelder de fleste arbeidsplasser og bransjer.

– Du er ikke redd for å bli oppfattet som for negativ og surmaget?

– Jeg er ikke negativ til teknologi, men det er forskjell på god og dårlig teknologi. Den dårlige teknologien rammer brukerne. Det er fint mulig å utvikle god teknologi, men da må brukerne få være med å utvikle systemene sånn de ofte får når andre nye ting implementeres i arbeidsprosessen. Boka mi har faktisk blitt veldig godt mottatt i datautviklingsmiljøet.

– Trodde kanskje denne gruppa var arrogante og lite mottagelige for kritikk?

– Nei, arrogansen er størst hos bedriftslederne, sjefene og de politiske lederne. Der er fristelsen stor til å se på teknologi som den enkle løsningen på de fleste spørsmål. Mye av dette skyldes kanskje innføringen av for eksempel New Public Management, en tankegang som er direkte skadelig for brukerperspektivet. Denne bedriftsfilosofien raserer arbeidstakernes tillit til seg sjøl ved å skulle kontrollere alt til minste detalj.

Tjene og spare penger

Han tror det er mulig å endre denne negative it-utviklingen, men det er et faglig politisk spørsmål.

– Selges det for mange datasystemer til arbeidsgiverne i dag?

– Ja, det er fristende å svare bekreftende på det. Hovedproblemet er likevel at de sjelden har et klart bilde av hva de vil med det nye systemet, hvilken skal nytte og effekt det skal ha.

– Noen skal kanskje tjene penger og andre spare penger?

– Presset fra datasystemleverandørene er stort. Og bedriftsledere fleste vil nok spare penger og tenker mer teknologi, færre mennesker. Men dette har en tidsdimensjon også. En stor del av arbeidstiden går med til å betjene dårlige datasystemer, og ikke mennesker som kanskje er det jobben deres egentlig handler om – for eksempel i omsorgsyrker og læreryrker.

Nytaylorisme

Söderström kaller i boka si dette systemet for nytaylorisme, nærmest en slags moderne samlebåndsjobbing der arbeidet blir sjølutslettende monotont, detaljstyrt og umulig for den enkelte arbeidstaker å påvirke.

– Da blir det sånn at teknologien prøver å styre menneskene, ikke omvendt, sier han.

– Hvorfor skiller du så klart mellom teknologien vi har hjemme og den vi omgås på jobben?

– Fordi den vi har hjemme har vi valgt sjøl, den på jobben har vi fått presset på oss uten at vi nødvendigvis har den rette kompetansen til å betjene den. Og mange ganger får vi ikke tilstrekkelig opplæring heller. Svært mye penger går med til å innføre alle disse dårlige systemene. Hva om pengene ble brukt til høyere lønn til de ansatte?

– Er mange av systemene også litt keiserens nye klær?

– Å innføre et nytt datasystem er nok en ganske vanlig måte en sjef vil sette sitt stempel på sin nye arbeidsplass på. Når systemet er innført, og kanskje ikke fungerer helt etter brukernes ønsker og behov, har ofte den samme sjefen allerede skiftet jobb. Og forsøker å sette sitt stempel på en ny bedrift.

– Er det kanskje også sånn at sjefen tenker at andre bedrifter skifter datasystemer, og da må vi også gjøre det?

– Ja, det er nok mye sånn det fungerer, sier Söderström.

Hva må gjøres?

Det var Lenin som en gang for lenge siden stilte spørsmålet om hva som må gjøres, riktig nok om noe helt annet. Jeg stiller Söderström samme spørsmål.

– Har din arbeidsplass et dårlig datasystem, så si fra. Dessuten er forebygging viktig. Den norske arbeidsmiljølovens kapittel fire er helt tydelig på hvilke rettigheter arbeidstakerne har til medbestemmelse og tilrettelegging av arbeidsmiljøet, også det digitale arbeidsmiljøet. Still krav til datasystemutviklerne. De må måles mer på om brukerne er førnøyde. Og ikke kjøp de billigste systemene, de er som regel også de dårligste. Fascinasjonen for ny teknologi må bli mer realistiske, også på arbeidsplassene,

Fagbevegelsen må bevisstgjøre

– Fins det også en kjønns- og klassedimensjon her?

– Ja, i hvert fall en kjønnsdimensjon. Servicesektoren, som jo er svært kvinnedominert, rammes mye av disse drittsystemene. I Sverige har vi sett en økning av stress blant kvinner i disse yrkene. Kanskje er også kvinnelige arbeidstakere mye mer ydmyke enn menn og slett ikke vil vise seg som dum, gammelmodig og teknologifiendtlig. Vi ser da også at it-systemene i den svenske industrien ofte er av bedre kvalitet. Når den nye unge generasjonen nå er på full fart inn i arbeidslivet, vil vi nok se en endring. De vil neppe akseptere et datasystem som ikke fungerer.

– Hvilken rolle bør fagbevegelsen spille?

– Bevisstheten om at det digitale arbeidsmiljøet må mer inn i det ordinære verneombudsarbeidet er viktig. Da trenger verneombudene også mer kompetanse. Kanskje burde vi i større grad etterspørre eksperter på brukervennlighet når nye systemer innføres. Fagbevegelsen bør ellers trykke på arbeidsmiljømyndighetene. Arbeidsmiljøloven legger et bra grunnlag, men en del flere detaljerende forskrifter om it mangler.

– Er problemet med dårlige datasystemer større i offentlig sektor enn i privat sektor?

– Forskjellen er vel mer at vi oftere blir kjent med problemene i offentlig sektor gjennom pågående media, mens i privat sektor blir dette mer skjøvet under teppet og forsøkt skjult, sier Jonas Söderström.

Antallet datasystemer vi bruker i arbeidet vårt, har eksplodert. De er ofte påfallende forskjellige, og vi bruker dem ofte uregelmessig. Dette gjør det vanskelig å lære å bruke dem.

Nye datasystemer skal alltid – ifølge dem som kjøper inn systemene – forenkle arbeidet. Og det gjør de nok ofte. Men påfallende ofte tar nye systemer også noe bort fra arbeidet. Noe som plutselig ikke er mulig lenger.

Det avtegner seg et arbeidsliv hvor datamaskinen er vår verste arbeidskamerat, hvor alle medarbeiderne er ubyttbare tannhjul i maskineriet, og hvor sjefen når som helst kan detaljstyre sine medarbeidere.

Et underlig trekk ved alle målesystemene er at de selv ikke måles. Hvor mye tid og anstrengelse krever de? Økende stress og sykefravær hos medarbeiderne som følge av dårlig digitalt arbeidsmiljø blir heller ikke registrert.

Har ikke en fagforening som mener at man bør «akseptere situasjonen slik den faktisk er» sviktet det som var selve ideen med en fagforening: Å kjempe for bedre vilkår gjennom å stå sammen?

Mange av systemene er brukerfiendtlige, og enkelte er til og med blitt rapportert til fagforeningen som en arbeidsmiljøfaktor.

Det første som kreves, er at alle brukerne blir oppmerksomme på at dårlige it-systemer er et arbeidsmiljøproblem. Det er ikke et individuelt problem. Jeg tror dette er det viktigste. Uten denne innsikten er det umulig å forandre på alt det andre.

Ensom er ikke sterk. Den enkelte skal ikke selv måtte stå opp for arbeidsmiljøet. Det kreves sterke verneombud og et solid fokus på arbeidsmiljøet for å løfte frem slike problemer på arbeidsplassen.

Det er på høy tid å la menneskene ta kontrollen også over den del av det arbeidsmiljøet vi befinner oss i bak dataskjermen.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
09.10.2013
15:07
17.12.2013 00:07



Mest lest

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

Pete Webber/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

Håvard Sæbø

Eva (60) mister jobben hun fikk som 18-åring. Nå flyttes suksessfabrikken ut av Norge

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Nanna Aanes Wolden

Frykter AAP-kuttene har bidratt på selvmordsstatstikken – krever umiddelbar kartlegging

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekternes tillegg for natt og helg kun økt med seks kroner

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

Leif Martin Kirknes

Sandra (23) kan bli en av Norges mektigste kvinner

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Håvard Sæbø/Tormod Ytrehus

Bussoppgjøret: Ørjan stemte ja, Øyvind stemte nei. Nå sender begge en advarsel til arbeidsgiverne

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Senterpartiet mest fram på målinger i oktober

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

Roy Ervin Solstad

Lastebilsjåfører får ny lønn: – Var nok maksimalt av det vi kunne klare å få til

Leif Martin Kirknes

Regjeringen strammer inn: Utenlandske arbeidere fra røde land får ikke lenger unntak

Ole Palmstrøm

Både kunder og ansatte i villrede: – Hæ? Skal Trondheim postkontor legges ned?

Natalia Zubillaga, NTL UiO.

Natalia Zubillaga, NTL UiO.

Jan-Erik Østlie

De lavest lønte i staten kommer dårligst ut to år på rad. Det provoserer de tillitsvalgte

TIL HØYESTERETT: Motstanderne av EUs jernbanepakke IV øyner nytt håp etter at Frp sluttet seg til SVs forslag om å be Høyesterett vurdere reformen.

TIL HØYESTERETT: Motstanderne av EUs jernbanepakke IV øyner nytt håp etter at Frp sluttet seg til SVs forslag om å be Høyesterett vurdere reformen.

Morten Hansen

Frp snudde og stemte med venstresida: Dette skjer videre når Høyesterett skal vurdere EUs jernbanereform

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Amanda Iversen Orlich

Trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør

BEREDT: Når flyene står, blir det innsparingsbehov for Avinor. NTL-erne Trond Høgemark (t.v.), Torbjørn Harbo, Jone Andersen og Per Gimre på Stavanger lufthavn forbereder seg på en krevende tid framover.

BEREDT: Når flyene står, blir det innsparingsbehov for Avinor. NTL-erne Trond Høgemark (t.v.), Torbjørn Harbo, Jone Andersen og Per Gimre på Stavanger lufthavn forbereder seg på en krevende tid framover.

Ole Palmstrøm

Avinor-ansatte stålsetter seg: De første oppsigelsene er ventet allerede i høst

Arne Viste

Arne Viste

Ole Berg-Rusten / NTB

Arne Viste ga papirløse jobb. Nå er firmaet hans konkurs


Flere saker