JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Jævla drittsystem!

Ulike datasystemer innføres daglig i arbeidslivet for å gjøre hverdagen vår lettere. Ifølge den svenske forfatteren Jonas Söderström går det ofte ikke sånn.



09.10.2013
15:07
17.12.2013 00:07

jan.erik@lomedia.no

Jonas Söderström er informasjonsarkitekt og har jobbet med brukervennlighet i datasystemer i Sverige siden midten av 1990-tallet. Boka «Jævla drittsystem!», med undertittelen «Hvordan it-systemer kan ødelegge arbeidsdagen – og hvordan vi kan ta tilbake kontrollen», er nettopp oversatt til norsk. I vårt naboland har den blitt en bestselger.

Hev stemmen!

Spørsmålet om hvorfor han har skrevet denne boka, har han sikkert fått mange ganger – men det får stå sin prøve.

– I mitt arbeid som utvikler av datasystemer, sett fra et brukerperspektiv, så jeg hvor ofte systemene ikke holdt det de lovet, og at mennesker ble stressete og frustrerte. Her har min profesjon mislykkes, tenkte jeg, men stilte meg også spørsmålet hvorfor, sier han.

– Og hvorfor har dere mislykkes?

– Fordi vi ikke hører på brukerne. Skal det bli en endring til det bedre, må brukerne heve stemmen og slutte å legge skylda på seg sjøl. For det er ikke brukerne som er dumme.

– Så du prøver med denne boka å gi databrukerne, altså deg og meg, sjølrespekten tilbake?

– Just presis! Og sånn tror jeg også boka har fungert i Sverige, sier Söderström.

Verneombud stengte arbeidsplassen

Boka kom ut i september 2010 i Sverige, og forfatteren forteller at den er blitt godt mottatt. Han har fått gode tilbakemeldinger. Allerede for ti år siden ble han klar over at mange datasystemer bare skapte problemer for arbeidstakerne, og han forsøkte å ta dette opp uten å vinne gehør. Dermed fant han ut at å skrive en bok om problematikken var det rette å gjøre. Manuset har han brukt en to-tre år på.

– Er disse drittsystemene et alvorlig problem for arbeidstakerne?

– Det er brukerne som kaller dem drittsystem, ikke jeg. Men ja, dårlige datasystemer skaper store problemer. De medfører sykefravær, og ved et sykehus i Sverige fikk en sykepleier hjertekrampe på jobben. Det ble så ille at verneombudet måtte stenge arbeidsplassen, altså ta i bruke ett av de sterkeste virkemidlene et verneombud etter arbeidsmiljøloven har. Og det var helt på sin plass. I den svenske arbeidsmiljøloven står det at det skal gjøres risikovurderinger før digitale verktøy innføres på arbeidsplassen. Dårlige it-systemer kan både føre til psykiske og fysiske plager.

New Public Management

Söderström forteller at drittsystemet gjelder de fleste arbeidsplasser og bransjer.

– Du er ikke redd for å bli oppfattet som for negativ og surmaget?

– Jeg er ikke negativ til teknologi, men det er forskjell på god og dårlig teknologi. Den dårlige teknologien rammer brukerne. Det er fint mulig å utvikle god teknologi, men da må brukerne få være med å utvikle systemene sånn de ofte får når andre nye ting implementeres i arbeidsprosessen. Boka mi har faktisk blitt veldig godt mottatt i datautviklingsmiljøet.

– Trodde kanskje denne gruppa var arrogante og lite mottagelige for kritikk?

– Nei, arrogansen er størst hos bedriftslederne, sjefene og de politiske lederne. Der er fristelsen stor til å se på teknologi som den enkle løsningen på de fleste spørsmål. Mye av dette skyldes kanskje innføringen av for eksempel New Public Management, en tankegang som er direkte skadelig for brukerperspektivet. Denne bedriftsfilosofien raserer arbeidstakernes tillit til seg sjøl ved å skulle kontrollere alt til minste detalj.

Tjene og spare penger

Han tror det er mulig å endre denne negative it-utviklingen, men det er et faglig politisk spørsmål.

– Selges det for mange datasystemer til arbeidsgiverne i dag?

– Ja, det er fristende å svare bekreftende på det. Hovedproblemet er likevel at de sjelden har et klart bilde av hva de vil med det nye systemet, hvilken skal nytte og effekt det skal ha.

– Noen skal kanskje tjene penger og andre spare penger?

– Presset fra datasystemleverandørene er stort. Og bedriftsledere fleste vil nok spare penger og tenker mer teknologi, færre mennesker. Men dette har en tidsdimensjon også. En stor del av arbeidstiden går med til å betjene dårlige datasystemer, og ikke mennesker som kanskje er det jobben deres egentlig handler om – for eksempel i omsorgsyrker og læreryrker.

Nytaylorisme

Söderström kaller i boka si dette systemet for nytaylorisme, nærmest en slags moderne samlebåndsjobbing der arbeidet blir sjølutslettende monotont, detaljstyrt og umulig for den enkelte arbeidstaker å påvirke.

– Da blir det sånn at teknologien prøver å styre menneskene, ikke omvendt, sier han.

– Hvorfor skiller du så klart mellom teknologien vi har hjemme og den vi omgås på jobben?

– Fordi den vi har hjemme har vi valgt sjøl, den på jobben har vi fått presset på oss uten at vi nødvendigvis har den rette kompetansen til å betjene den. Og mange ganger får vi ikke tilstrekkelig opplæring heller. Svært mye penger går med til å innføre alle disse dårlige systemene. Hva om pengene ble brukt til høyere lønn til de ansatte?

– Er mange av systemene også litt keiserens nye klær?

– Å innføre et nytt datasystem er nok en ganske vanlig måte en sjef vil sette sitt stempel på sin nye arbeidsplass på. Når systemet er innført, og kanskje ikke fungerer helt etter brukernes ønsker og behov, har ofte den samme sjefen allerede skiftet jobb. Og forsøker å sette sitt stempel på en ny bedrift.

– Er det kanskje også sånn at sjefen tenker at andre bedrifter skifter datasystemer, og da må vi også gjøre det?

– Ja, det er nok mye sånn det fungerer, sier Söderström.

Hva må gjøres?

Det var Lenin som en gang for lenge siden stilte spørsmålet om hva som må gjøres, riktig nok om noe helt annet. Jeg stiller Söderström samme spørsmål.

– Har din arbeidsplass et dårlig datasystem, så si fra. Dessuten er forebygging viktig. Den norske arbeidsmiljølovens kapittel fire er helt tydelig på hvilke rettigheter arbeidstakerne har til medbestemmelse og tilrettelegging av arbeidsmiljøet, også det digitale arbeidsmiljøet. Still krav til datasystemutviklerne. De må måles mer på om brukerne er førnøyde. Og ikke kjøp de billigste systemene, de er som regel også de dårligste. Fascinasjonen for ny teknologi må bli mer realistiske, også på arbeidsplassene,

Fagbevegelsen må bevisstgjøre

– Fins det også en kjønns- og klassedimensjon her?

– Ja, i hvert fall en kjønnsdimensjon. Servicesektoren, som jo er svært kvinnedominert, rammes mye av disse drittsystemene. I Sverige har vi sett en økning av stress blant kvinner i disse yrkene. Kanskje er også kvinnelige arbeidstakere mye mer ydmyke enn menn og slett ikke vil vise seg som dum, gammelmodig og teknologifiendtlig. Vi ser da også at it-systemene i den svenske industrien ofte er av bedre kvalitet. Når den nye unge generasjonen nå er på full fart inn i arbeidslivet, vil vi nok se en endring. De vil neppe akseptere et datasystem som ikke fungerer.

– Hvilken rolle bør fagbevegelsen spille?

– Bevisstheten om at det digitale arbeidsmiljøet må mer inn i det ordinære verneombudsarbeidet er viktig. Da trenger verneombudene også mer kompetanse. Kanskje burde vi i større grad etterspørre eksperter på brukervennlighet når nye systemer innføres. Fagbevegelsen bør ellers trykke på arbeidsmiljømyndighetene. Arbeidsmiljøloven legger et bra grunnlag, men en del flere detaljerende forskrifter om it mangler.

– Er problemet med dårlige datasystemer større i offentlig sektor enn i privat sektor?

– Forskjellen er vel mer at vi oftere blir kjent med problemene i offentlig sektor gjennom pågående media, mens i privat sektor blir dette mer skjøvet under teppet og forsøkt skjult, sier Jonas Söderström.

Antallet datasystemer vi bruker i arbeidet vårt, har eksplodert. De er ofte påfallende forskjellige, og vi bruker dem ofte uregelmessig. Dette gjør det vanskelig å lære å bruke dem.

Nye datasystemer skal alltid – ifølge dem som kjøper inn systemene – forenkle arbeidet. Og det gjør de nok ofte. Men påfallende ofte tar nye systemer også noe bort fra arbeidet. Noe som plutselig ikke er mulig lenger.

Det avtegner seg et arbeidsliv hvor datamaskinen er vår verste arbeidskamerat, hvor alle medarbeiderne er ubyttbare tannhjul i maskineriet, og hvor sjefen når som helst kan detaljstyre sine medarbeidere.

Et underlig trekk ved alle målesystemene er at de selv ikke måles. Hvor mye tid og anstrengelse krever de? Økende stress og sykefravær hos medarbeiderne som følge av dårlig digitalt arbeidsmiljø blir heller ikke registrert.

Har ikke en fagforening som mener at man bør «akseptere situasjonen slik den faktisk er» sviktet det som var selve ideen med en fagforening: Å kjempe for bedre vilkår gjennom å stå sammen?

Mange av systemene er brukerfiendtlige, og enkelte er til og med blitt rapportert til fagforeningen som en arbeidsmiljøfaktor.

Det første som kreves, er at alle brukerne blir oppmerksomme på at dårlige it-systemer er et arbeidsmiljøproblem. Det er ikke et individuelt problem. Jeg tror dette er det viktigste. Uten denne innsikten er det umulig å forandre på alt det andre.

Ensom er ikke sterk. Den enkelte skal ikke selv måtte stå opp for arbeidsmiljøet. Det kreves sterke verneombud og et solid fokus på arbeidsmiljøet for å løfte frem slike problemer på arbeidsplassen.

Det er på høy tid å la menneskene ta kontrollen også over den del av det arbeidsmiljøet vi befinner oss i bak dataskjermen.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
09.10.2013
15:07
17.12.2013 00:07



Mest lest

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Ida Bing og husleie.no

Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

Lene Svenning

Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

Aina Fladset

Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende

RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.

RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.

Tormod Ytrehus

Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen

Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata

Håvard Sæbø

Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor

Kjersti Stenseng

Kjersti Stenseng

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Jan-Erik Østlie

Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen

STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.

STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.

Erlend Angelo

Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene

Tormod Ytrehus

Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Ida Bing

Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Jan-Erik Østlie

Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Sissel M. Rasmussen

Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden

Debatt

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

Jan-Erik Østlie

«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Lise Åserud / NTB

FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon

Kronikk

De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.

De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.

Tormod Ytrehus

«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»

Kommentar

Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)

Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

«Regjeringen snakker som om deres egen kompensasjonsordning er perfekt. Det er den ikke»

Bent Høie

Bent Høie

Leif Martin Kirknes

Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie

BESKYTTER ARBEIDSPLASSER: Rune Mjelde (til venstre), hovedtillitsvalgt i Store Norske, og Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener at det fortsatt kan hentes ut kull fra Gruve 7 på Svalbard selv om kullkraftverket i Longyearbyen legges ned.

BESKYTTER ARBEIDSPLASSER: Rune Mjelde (til venstre), hovedtillitsvalgt i Store Norske, og Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener at det fortsatt kan hentes ut kull fra Gruve 7 på Svalbard selv om kullkraftverket i Longyearbyen legges ned.

Katharina Dale Håkonsen

Rune og Svein Jonny kjemper for arbeidsplassene i den siste norske kullgruva på Svalbard


Flere saker