JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Jævla drittsystem!

Ulike datasystemer innføres daglig i arbeidslivet for å gjøre hverdagen vår lettere. Ifølge den svenske forfatteren Jonas Söderström går det ofte ikke sånn.



09.10.2013
15:07
17.12.2013 00:07

jan.erik@lomedia.no

Jonas Söderström er informasjonsarkitekt og har jobbet med brukervennlighet i datasystemer i Sverige siden midten av 1990-tallet. Boka «Jævla drittsystem!», med undertittelen «Hvordan it-systemer kan ødelegge arbeidsdagen – og hvordan vi kan ta tilbake kontrollen», er nettopp oversatt til norsk. I vårt naboland har den blitt en bestselger.

Hev stemmen!

Spørsmålet om hvorfor han har skrevet denne boka, har han sikkert fått mange ganger – men det får stå sin prøve.

– I mitt arbeid som utvikler av datasystemer, sett fra et brukerperspektiv, så jeg hvor ofte systemene ikke holdt det de lovet, og at mennesker ble stressete og frustrerte. Her har min profesjon mislykkes, tenkte jeg, men stilte meg også spørsmålet hvorfor, sier han.

– Og hvorfor har dere mislykkes?

– Fordi vi ikke hører på brukerne. Skal det bli en endring til det bedre, må brukerne heve stemmen og slutte å legge skylda på seg sjøl. For det er ikke brukerne som er dumme.

– Så du prøver med denne boka å gi databrukerne, altså deg og meg, sjølrespekten tilbake?

– Just presis! Og sånn tror jeg også boka har fungert i Sverige, sier Söderström.

Verneombud stengte arbeidsplassen

Boka kom ut i september 2010 i Sverige, og forfatteren forteller at den er blitt godt mottatt. Han har fått gode tilbakemeldinger. Allerede for ti år siden ble han klar over at mange datasystemer bare skapte problemer for arbeidstakerne, og han forsøkte å ta dette opp uten å vinne gehør. Dermed fant han ut at å skrive en bok om problematikken var det rette å gjøre. Manuset har han brukt en to-tre år på.

– Er disse drittsystemene et alvorlig problem for arbeidstakerne?

– Det er brukerne som kaller dem drittsystem, ikke jeg. Men ja, dårlige datasystemer skaper store problemer. De medfører sykefravær, og ved et sykehus i Sverige fikk en sykepleier hjertekrampe på jobben. Det ble så ille at verneombudet måtte stenge arbeidsplassen, altså ta i bruke ett av de sterkeste virkemidlene et verneombud etter arbeidsmiljøloven har. Og det var helt på sin plass. I den svenske arbeidsmiljøloven står det at det skal gjøres risikovurderinger før digitale verktøy innføres på arbeidsplassen. Dårlige it-systemer kan både føre til psykiske og fysiske plager.

New Public Management

Söderström forteller at drittsystemet gjelder de fleste arbeidsplasser og bransjer.

– Du er ikke redd for å bli oppfattet som for negativ og surmaget?

– Jeg er ikke negativ til teknologi, men det er forskjell på god og dårlig teknologi. Den dårlige teknologien rammer brukerne. Det er fint mulig å utvikle god teknologi, men da må brukerne få være med å utvikle systemene sånn de ofte får når andre nye ting implementeres i arbeidsprosessen. Boka mi har faktisk blitt veldig godt mottatt i datautviklingsmiljøet.

– Trodde kanskje denne gruppa var arrogante og lite mottagelige for kritikk?

– Nei, arrogansen er størst hos bedriftslederne, sjefene og de politiske lederne. Der er fristelsen stor til å se på teknologi som den enkle løsningen på de fleste spørsmål. Mye av dette skyldes kanskje innføringen av for eksempel New Public Management, en tankegang som er direkte skadelig for brukerperspektivet. Denne bedriftsfilosofien raserer arbeidstakernes tillit til seg sjøl ved å skulle kontrollere alt til minste detalj.

Tjene og spare penger

Han tror det er mulig å endre denne negative it-utviklingen, men det er et faglig politisk spørsmål.

– Selges det for mange datasystemer til arbeidsgiverne i dag?

– Ja, det er fristende å svare bekreftende på det. Hovedproblemet er likevel at de sjelden har et klart bilde av hva de vil med det nye systemet, hvilken skal nytte og effekt det skal ha.

– Noen skal kanskje tjene penger og andre spare penger?

– Presset fra datasystemleverandørene er stort. Og bedriftsledere fleste vil nok spare penger og tenker mer teknologi, færre mennesker. Men dette har en tidsdimensjon også. En stor del av arbeidstiden går med til å betjene dårlige datasystemer, og ikke mennesker som kanskje er det jobben deres egentlig handler om – for eksempel i omsorgsyrker og læreryrker.

Nytaylorisme

Söderström kaller i boka si dette systemet for nytaylorisme, nærmest en slags moderne samlebåndsjobbing der arbeidet blir sjølutslettende monotont, detaljstyrt og umulig for den enkelte arbeidstaker å påvirke.

– Da blir det sånn at teknologien prøver å styre menneskene, ikke omvendt, sier han.

– Hvorfor skiller du så klart mellom teknologien vi har hjemme og den vi omgås på jobben?

– Fordi den vi har hjemme har vi valgt sjøl, den på jobben har vi fått presset på oss uten at vi nødvendigvis har den rette kompetansen til å betjene den. Og mange ganger får vi ikke tilstrekkelig opplæring heller. Svært mye penger går med til å innføre alle disse dårlige systemene. Hva om pengene ble brukt til høyere lønn til de ansatte?

– Er mange av systemene også litt keiserens nye klær?

– Å innføre et nytt datasystem er nok en ganske vanlig måte en sjef vil sette sitt stempel på sin nye arbeidsplass på. Når systemet er innført, og kanskje ikke fungerer helt etter brukernes ønsker og behov, har ofte den samme sjefen allerede skiftet jobb. Og forsøker å sette sitt stempel på en ny bedrift.

– Er det kanskje også sånn at sjefen tenker at andre bedrifter skifter datasystemer, og da må vi også gjøre det?

– Ja, det er nok mye sånn det fungerer, sier Söderström.

Hva må gjøres?

Det var Lenin som en gang for lenge siden stilte spørsmålet om hva som må gjøres, riktig nok om noe helt annet. Jeg stiller Söderström samme spørsmål.

– Har din arbeidsplass et dårlig datasystem, så si fra. Dessuten er forebygging viktig. Den norske arbeidsmiljølovens kapittel fire er helt tydelig på hvilke rettigheter arbeidstakerne har til medbestemmelse og tilrettelegging av arbeidsmiljøet, også det digitale arbeidsmiljøet. Still krav til datasystemutviklerne. De må måles mer på om brukerne er førnøyde. Og ikke kjøp de billigste systemene, de er som regel også de dårligste. Fascinasjonen for ny teknologi må bli mer realistiske, også på arbeidsplassene,

Fagbevegelsen må bevisstgjøre

– Fins det også en kjønns- og klassedimensjon her?

– Ja, i hvert fall en kjønnsdimensjon. Servicesektoren, som jo er svært kvinnedominert, rammes mye av disse drittsystemene. I Sverige har vi sett en økning av stress blant kvinner i disse yrkene. Kanskje er også kvinnelige arbeidstakere mye mer ydmyke enn menn og slett ikke vil vise seg som dum, gammelmodig og teknologifiendtlig. Vi ser da også at it-systemene i den svenske industrien ofte er av bedre kvalitet. Når den nye unge generasjonen nå er på full fart inn i arbeidslivet, vil vi nok se en endring. De vil neppe akseptere et datasystem som ikke fungerer.

– Hvilken rolle bør fagbevegelsen spille?

– Bevisstheten om at det digitale arbeidsmiljøet må mer inn i det ordinære verneombudsarbeidet er viktig. Da trenger verneombudene også mer kompetanse. Kanskje burde vi i større grad etterspørre eksperter på brukervennlighet når nye systemer innføres. Fagbevegelsen bør ellers trykke på arbeidsmiljømyndighetene. Arbeidsmiljøloven legger et bra grunnlag, men en del flere detaljerende forskrifter om it mangler.

– Er problemet med dårlige datasystemer større i offentlig sektor enn i privat sektor?

– Forskjellen er vel mer at vi oftere blir kjent med problemene i offentlig sektor gjennom pågående media, mens i privat sektor blir dette mer skjøvet under teppet og forsøkt skjult, sier Jonas Söderström.

Antallet datasystemer vi bruker i arbeidet vårt, har eksplodert. De er ofte påfallende forskjellige, og vi bruker dem ofte uregelmessig. Dette gjør det vanskelig å lære å bruke dem.

Nye datasystemer skal alltid – ifølge dem som kjøper inn systemene – forenkle arbeidet. Og det gjør de nok ofte. Men påfallende ofte tar nye systemer også noe bort fra arbeidet. Noe som plutselig ikke er mulig lenger.

Det avtegner seg et arbeidsliv hvor datamaskinen er vår verste arbeidskamerat, hvor alle medarbeiderne er ubyttbare tannhjul i maskineriet, og hvor sjefen når som helst kan detaljstyre sine medarbeidere.

Et underlig trekk ved alle målesystemene er at de selv ikke måles. Hvor mye tid og anstrengelse krever de? Økende stress og sykefravær hos medarbeiderne som følge av dårlig digitalt arbeidsmiljø blir heller ikke registrert.

Har ikke en fagforening som mener at man bør «akseptere situasjonen slik den faktisk er» sviktet det som var selve ideen med en fagforening: Å kjempe for bedre vilkår gjennom å stå sammen?

Mange av systemene er brukerfiendtlige, og enkelte er til og med blitt rapportert til fagforeningen som en arbeidsmiljøfaktor.

Det første som kreves, er at alle brukerne blir oppmerksomme på at dårlige it-systemer er et arbeidsmiljøproblem. Det er ikke et individuelt problem. Jeg tror dette er det viktigste. Uten denne innsikten er det umulig å forandre på alt det andre.

Ensom er ikke sterk. Den enkelte skal ikke selv måtte stå opp for arbeidsmiljøet. Det kreves sterke verneombud og et solid fokus på arbeidsmiljøet for å løfte frem slike problemer på arbeidsplassen.

Det er på høy tid å la menneskene ta kontrollen også over den del av det arbeidsmiljøet vi befinner oss i bak dataskjermen.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
09.10.2013
15:07
17.12.2013 00:07



Mest lest

Tuva Hjartholm synes det kan være vanskelig å vite hvor grensa går for når hun skal si ifra.

Tuva Hjartholm synes det kan være vanskelig å vite hvor grensa går for når hun skal si ifra.

Hanna Skotheim

Vernepleier Tuva: – Jeg opplever uønsket seksuell oppmerksomhet åtte av ti vakter

FORBLIR SYK: Christine Strandmann får så lite utbetalt i arbeidsavklaringspenger at hun lever under fattigdomsgrensa. – Det er greit at «det skal lønne seg å jobbe», men de laveste ytelsene må ikke være så lave at de gjør folk sykere, sier Strandmann.

FORBLIR SYK: Christine Strandmann får så lite utbetalt i arbeidsavklaringspenger at hun lever under fattigdomsgrensa. – Det er greit at «det skal lønne seg å jobbe», men de laveste ytelsene må ikke være så lave at de gjør folk sykere, sier Strandmann.

Emmie Olivia Kristiansen

AAP dekker ikke behandlingene Christine trenger: – Myndighetene kan ikke skremme folk friske med lave stønader

Karina Veum ser tilbake på en tid da hun var ny i arbeidslivet og visste lite om rettighetene sine.

Karina Veum ser tilbake på en tid da hun var ny i arbeidslivet og visste lite om rettighetene sine.

Ida Bing

Karina var 18 år og ny i jobben da hun krasjet firmabilen. Så ga sjefen henne skylda

Profesjonsleder i FO, Hanne Glemmestad har selv vært Nav-leder. Hun sier det kan være ulik praksis fra sted til sted hvordan vedtak blir til. Hun vil ikke spekulere i hva som har skjedd i saken i Nav Indre Østfold.

Profesjonsleder i FO, Hanne Glemmestad har selv vært Nav-leder. Hun sier det kan være ulik praksis fra sted til sted hvordan vedtak blir til. Hun vil ikke spekulere i hva som har skjedd i saken i Nav Indre Østfold.

Hanna Skotheim

Advarer mot heksejakt på Nav-ansatt som ba klient kjøpe grill og drikke vann fra springen

Rammeavtalen fra 2017 har en kategori for kjøretøy med høy verdi.

Rammeavtalen fra 2017 har en kategori for kjøretøy med høy verdi.

Tori Aarseth

Hvor havnet pengene da Aleris leide raske biler og eiendommer for titalls millioner? Nå etterforsker Økokrim

OPTIMIST: Linda Wiers Johnsen er optimist, men også sliten av all uvissheten som pandemien har ført med seg da hun ble arbeidsledig.

OPTIMIST: Linda Wiers Johnsen er optimist, men også sliten av all uvissheten som pandemien har ført med seg da hun ble arbeidsledig.

Brian Cliff Olguin

Butikkansatt Linda (53) mistet jobben under pandemien. Nå er hun lei og vurderer å bytte bransje

FJERNES I STOCKHOLM: Konduktører som gir beskjed til lokomotivføreren om at alt er klart er et vanlig syn både på norske og svenske togstasjoner. Nå foreslås det imidlertid å fjerne konduktørene fra lokaltogene i Stockholm.

FJERNES I STOCKHOLM: Konduktører som gir beskjed til lokomotivføreren om at alt er klart er et vanlig syn både på norske og svenske togstasjoner. Nå foreslås det imidlertid å fjerne konduktørene fra lokaltogene i Stockholm.

Morten Hansen

Vil kaste konduktørene ut av toget. Frykter lovløse tilstander

I RETTEN: Renholder Grethe Beck bestrider oppsigelsen fra arbeidsgiveren ISS. Beck har Tourettes syndrom og trenger tilrettelegging fra arbeidsgiver for å kunne stå i jobb. Nå behandles søksmålet hennes i Borgarting lagmannsrett.

I RETTEN: Renholder Grethe Beck bestrider oppsigelsen fra arbeidsgiveren ISS. Beck har Tourettes syndrom og trenger tilrettelegging fra arbeidsgiver for å kunne stå i jobb. Nå behandles søksmålet hennes i Borgarting lagmannsrett.

Tri Nguyen Dinh

«Glemt» paragraf kan hjelpe renholderen Grethe og andre arbeidsfolk

Tri Nguyen Dinh

Mellomoppgjøret for 6.000 maskinførere er ferdig

EN RUNDE TIL: Linn Henriksen (32) har vært gjennom flere runder med arbeidsavklaring og arbeidspraksis, men Nav mener det ikke er nok. Legen hennes fraråder en ny runde med arbeidsutprøving. På tross av det fikk Linn tirsdag melding om å møte til oppstartssamtale for ny arbeidsavklaring på nokså kort varsel, dagen etter.

EN RUNDE TIL: Linn Henriksen (32) har vært gjennom flere runder med arbeidsavklaring og arbeidspraksis, men Nav mener det ikke er nok. Legen hennes fraråder en ny runde med arbeidsutprøving. På tross av det fikk Linn tirsdag melding om å møte til oppstartssamtale for ny arbeidsavklaring på nokså kort varsel, dagen etter.

Yngvil Mortensen

Rødt og SV blir opprørt av Linns historie: – Folk blir ikke noe friskere av at ytelsene kuttes

Colourbox.com

«Firerbanden» overkjører regjeringen – gir 650 millioner kroner mer til pensjonistene

Et flertall i bystyret i Oslo stemte for mistillit mot miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG). Dermed går hele byrådet av.

Et flertall i bystyret i Oslo stemte for mistillit mot miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG). Dermed går hele byrådet av.

Michael Brøndbo

Byrådet i Oslo går av etter mistillit mot Lan Marie Berg

IKKE SÅ LIKE SOM VI TROR: Det er en myte at holdningene til økonomisk utjevning står sterkere i Norge enn i andre land, mener Knut Halvorsen og Steinar Stjernø.

IKKE SÅ LIKE SOM VI TROR: Det er en myte at holdningene til økonomisk utjevning står sterkere i Norge enn i andre land, mener Knut Halvorsen og Steinar Stjernø.

Sissel M. Rasmussen

At Norge er et samfunn med små forskjeller, er langt på vei en myte, hevder professorer

Debatt

Renholderne skal feires med et standpunkt om at de er viktige, skriver artikkelforfatteren.

Renholderne skal feires med et standpunkt om at de er viktige, skriver artikkelforfatteren.

Ole Palmstrøm

«Vi er like mye verdt som andre arbeidere i andre bransjer», skriver Naemy Trandum Aasen

Debatt

Disse fire budene som er foreslått her er ikke en fullstendig liste, men det er en begynnelse, skriver Mímir Kristjánsson.

Disse fire budene som er foreslått her er ikke en fullstendig liste, men det er en begynnelse, skriver Mímir Kristjánsson.

Ihne Pedersen

«Med dagens regjering og deres statsfobi hadde vi nok vært oljerikdommen foruten», skriver Mímir Kristjánsson

MOBILISERER: Jørn Eggum (til venstre) og Richard Storevik sier at Fellesforbundets handlingsplan er forpliktende, og at den vil bli oppdatert etter hvert som de høster flere erfaringer.

MOBILISERER: Jørn Eggum (til venstre) og Richard Storevik sier at Fellesforbundets handlingsplan er forpliktende, og at den vil bli oppdatert etter hvert som de høster flere erfaringer.

Eivind Senneset

Fellesforbundet ruster seg til kamp mot høyreekstreme: – Kan ikke sitte stille og se på, sier Jørn Eggum

Ole Palmstrøm/Colorbox.com

Noen elsker det, andre hater det. Seks ansatte viser fram sin nye arbeidsplass

Analyse:

GA SEG: Da partene i Unio-streiken valgte frivillig lønnsnemnd, ble det satt punktum for årets mellomoppgjør.

GA SEG: Da partene i Unio-streiken valgte frivillig lønnsnemnd, ble det satt punktum for årets mellomoppgjør.

Torgny Hasås

Derfor ble det streik på streik og mye uro i årets lønnsoppgjør. En oppsummering

VIL STILLE: Geir Ove Kulseth har jobbet som forbundssekretær i EL og IT Forbundet siden 2017 og er utdannet elektriker.. Han kom dit etter fire og et halvt år som organisasjonssekretær i Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag.

VIL STILLE: Geir Ove Kulseth har jobbet som forbundssekretær i EL og IT Forbundet siden 2017 og er utdannet elektriker.. Han kom dit etter fire og et halvt år som organisasjonssekretær i Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag.

Privat

– Jeg tror vi må legge ned en ordentlig innsats for å bli flere medlemmer i forbundet

Emilie Enger Mehl, Senterpartiet.

Emilie Enger Mehl, Senterpartiet.

Ragne B. Lysaker, Senterpartiet

Senterpartiet vil ikke melde Norge ut av EØS før et alternativ er på plass


Flere saker