JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nederland: Postbud på luselønn

I Nederland er posttjenestene dyrere og dårligere etter mer enn ti år med konkurranse. Men de som virkelig har fått erfare konkurransens pris, er de ansatte.



10.10.2013
12:46
17.12.2013 00:08

may.berg@lomedia.no

Konkurransen i det nederlandske postmarkedet begynte i 2000, da det første private postselskapet ble startet. Fra 2009 var det full konkurranse på postmarkedet, flere år før fristen EU hadde satt.

PostNL skryter av at de er verdens mest moderne postselskap, med verdens mest moderne sorteringsmaskiner som sorterer posten i rekkefølge helt ned på gatenivå. Men for fagbevegelsen i Europa har liberaliseringen i Nederland vært et skrekkens eksempel.

Kappløp mot bunnen

Da konkurransen på postmarkedet ble innført i Nederland, startet en priskrig som ble utkjempet på bekostning av de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser. PostNL, med røtter i statsforvaltningen, hadde vært en trygg arbeidsplass for postfolk i generasjoner. Det ble det brått slutt på.

De nye selskapene, først Sandd i 2000, og siden tyskeide SelektMail i 2002, introduserte en ny type postansatte; ufaglærte bud på deltid som jobbet uten kontrakt, for stykkprisbetaling og med lønninger som var lavere enn nederlandsk minimumslønn. De var selvstendig næringsdrivende, det vil si kontraktører, gjerne studenter, husmødre og pensjonister, som sorterte posten hjemme på kjøkkenbenken.

Den teknologiske utviklingen med de nye, avanserte sorteringsmaskinene bidro til denne utviklingen. Selskapene hadde ikke lenger behov for kunnskapene til erfarne postfolk, trodde man.

Kappløpet mot bunnen var i gang. Det ble snart enorme forskjeller i lønns- og arbeidsbetingelser mellom tradisjonelle postansatte og deltidsbudene i de nye selskapene. For å illustrere lønnsforskjellene: For to år siden tjente et «gammeldags» postbud i PostNL 15 euro i timen, mens Sandd betalte sine bud 6 euro i timen, det vil si under nederlandsk minstelønn. PostNL etablerte deretter sitt eget «lavkostselskap» med dårlig betalte postbud for å matche konkurrentene.

En utdøende yrkesgruppe

I dag har PostNL langt på vei kvittet seg med sine «gammeldagse» postbud. Bare 3000 postbud er igjen i dag, som går på den gamle kollektivavtalen. De tjener 50 prosent mer enn deltidsbudene i PostNL, som har nederlandsk minstelønn og tjener ca 9 euro i timen.

Egentlig skulle alle tradisjonelle postbud fases ut allerede i 2012, men PostNL gjorde retrett tidlig i prosjektet, da postdistribusjonen ble kastet ut i det komplette kaos. Selskapet fant ut at de måtte ha erfarne postbud med seg et stykke lenger.

Men i løpet av 2014 fases de gammeldagse postbudene ut. PostNL beholder bare ytterst få, fordi de besitter en fagkunnskap selskapet fortsatt har bruk for en stund til. Mellom 450 og 650 av disse 3000 postbudene blir sagt opp. Resten sier PostNL de skal klare å finne løsninger for uten å ty til oppsigelser.

De som blir igjen i PostNL, er 20 000 bud på deltid.

Tvinger fram kontrakter

Regjeringen i Nederland har langt om lenge bestemt seg for å sette i gang tiltak mot uholdbare lønns- og arbeidsforhold for deltidsbudene. De har vedtatt en lov som skal tvinge alle aktører i postmarkedet til å ha minst 80 prosent av arbeidsstokken på kontrakt, slik at de er sikret et minimum av rettigheter.

Når dette skrives, har Sandd 60 prosent av sine ansatte på kontrakt. Riset bak speilet fra myndighetene er at om man ikke lykkes i å oppfylle kravene, skal samtlige ansatte på kontrakt.

Mister medlemmer

Da fagforbundet for de postansatte, Abvakabo Post, oppsummerte sin egen rolle i omstillingen i PostNL for to år siden, holdt de nærmest dommedag over seg selv. Forbundet innrømmet at de hadde brukt for mange pene ord om å stå på kravene og kjempe for arbeidsplassene, i stedet for å ta inn over seg realitetene; behovet for å tilpasse seg ny teknologi og synkende postmengder. Da de store nedbemanningene likevel kom, hadde Abvakabo mistet tilliten blant medlemmene.

Susan Eijgermans og Cees Degeling, tillitsvalgte i Abvakabo, som organiserer postansatte hos PostNL så vel som konkurrenten Sandd, mener at fagforbund i andre land bør ta lærdom av deres historie – og deres feil.

– Vårt råd er å slåss for medlemmene, men ikke mot teknologien. Vi kan ikke stoppe volumnedgang og teknologiske endringer, sier de to.

De påpeker at det er viktig å starte omstillingen tidlig, før selskapet begynner å tape penger. Når overskuddet er borte, er det vanskelig å lage gode omstillingsavtaler.

Forbundet mister medlemmer i takt med nedbemanningen. Når de siste postbudene forlater bedriften, kan det være slutten for Abvakabo Post. Deltidsbudene har vist seg vanskelige å organisere.

– Men vi forsøker. Også deltidsbud sliter med effektivisering, med tunge postsekker og sykler som går i stykker. Vi får nye medlemmer i pakkevirksomheten, som er i vekst. Her kan det være en framtid for oss, sier Eijgermans og Degeling.

Alle postkontor er nedlagt

I dag har børsnoterte Post NL store problemer med å oppfylle forpliktelsene til å tilby og levere grunnleggende posttjenester til alle landets husstander og bedrifter, de såkalte USO-forpliktelsene (Universal Service Obligation). Konkurrenten Sandd har ingen slike forpliktelser.

PostNL har for lengst lagt ned alle postkontor. De er erstattet av servicepunkter i forretninger og kiosker. Nå reduseres også antall servicepunkter og antallet innsamlingspunkter for post. Og prisen på frimerker øker stadig.

Fra neste år skal man ikke lenger levere post seks dager i uka, men bare fem – fra tirsdag til lørdag.

Post ser ikke ut til å være lukrativ business. Tretten år etter at liberaliseringen startet, er det bare to selskap på postmarkedet: PostNL som har 85 prosent av markedet og Sandd som har 15 prosent. SelektMail som kom på banen i 2002, eid av tyske Deutsche Post, bleoppkjøpt av Sandd for to år siden.

– USO-forpliktelsene koster PostNL dyrt. Som et børsnotert selskap skal Post NL levere profitt til eierne. Det har vist seg å være vanskelig. Slik det ser ut, kan det bli snakk om å redusere USO-forpliktelsene, eventuelt at staten bidrar for å opprettholde ulønnsomme posttjenester, sier Susan Eijgermans og Cees Degeling fra fagforbundet Abvakabo, som organiserer postansatte hos Post NL så vel som konkurrenten Sandd.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.10.2013
12:46
17.12.2013 00:08



Mest lest

Anne Linn Lernes er en av mange kunder som nå boikotter både Postnord og netthandelgigantene som benytter transportøren.

Anne Linn Lernes er en av mange kunder som nå boikotter både Postnord og netthandelgigantene som benytter transportøren.

Stein Inge Stølen / Privat

Kunder boikotter Postnord og Zalando etter avsløringer: – Det er skammelig

Benedicte Aas, opprinnelig fra Gjøvik men bosatt i Oslo, har fått det svært tøft på grunn av de høye strømprisene.

Benedicte Aas, opprinnelig fra Gjøvik men bosatt i Oslo, har fått det svært tøft på grunn av de høye strømprisene.

Privat

Barnehagepedagog Benedicte (36) lurer på hvordan hun skal få råd til mat

Leif Martin Kirknes

Mimir Kristjánsson skapte storm etter å ha kalt energiministeren «Komiske-Marte»

KAMP: – I stedet for å takke ansatte som påpeker alvorlige feil med systemet, prøver de nærmest å halshogge oss, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

KAMP: – I stedet for å takke ansatte som påpeker alvorlige feil med systemet, prøver de nærmest å halshogge oss, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Ole Palmstrøm

Janne Cecilie fikk sjokk da hun skjønte at sjefen hadde snoket i helseopplysningene hennes

I tillegg til nedsettende kommentarer fra andre, forteller mange etterlatte om selvstigma og skyldfølelse etter narkotikarelatert død, sier Lillian Bruland Selseng.

I tillegg til nedsettende kommentarer fra andre, forteller mange etterlatte om selvstigma og skyldfølelse etter narkotikarelatert død, sier Lillian Bruland Selseng.

Hanna Skotheim

Den stille sorgen: «Hun var jo bare en junkie»

LO-sekretær

LO-sekretær

Jan-Erik Østlie

Strømsjokket: – Vi kan prise oss lykkelige over det statlige eierskapet, sier LO-sekretær

Nestleder i Arbeidsmandsforbundet, Brede Edvardsen, tror forholdene i bransjen blir verre og verre.

Nestleder i Arbeidsmandsforbundet, Brede Edvardsen, tror forholdene i bransjen blir verre og verre.

Ole Palmstrøm

Arbeidstilsynet har ikke besøkt en renholdsbedrift siden 2019: – Dette er en katastrofe

Tonje Paulsen Solem

Anna (59) kan miste jobben hvis Norgesplaster flagges ut til Spania: – Det var sjokk og fortvilelse

Frilanser 3

Slik gikk det med lønna vår i 2021. Se nye tall fra SSB

En familie med to foreldre og to barn har til sammen 40 omsorgsdager i 2022.

En familie med to foreldre og to barn har til sammen 40 omsorgsdager i 2022.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sykt barn-dager: Dette er reglene for 2022

Ifølge påtalemyndigheten har de tre direktørene mottatt millionverdier i penger, oppussing av bolig, dyre biler og fri bruk av luksusbåt.

Ifølge påtalemyndigheten har de tre direktørene mottatt millionverdier i penger, oppussing av bolig, dyre biler og fri bruk av luksusbåt.

Colourbox

Tidligere velferdsdirektører tiltalt for grov korrupsjon: – Fikk penger, biler og båter, sier aktor

Tri Nguyen Dinh

Dramatisk måling: Støre og Vedum straffes knallhardt av velgerne

Kommentar

Jonas Gahr Støre var statsråd i Jens Stoltenbergs andre regjering.

Jonas Gahr Støre var statsråd i Jens Stoltenbergs andre regjering.

Håvard Sæbø

«Kameraderi i et lite land»

Leif Martin Kirknes

– Vi skal ikke plage kundene, sier kraftsjefen. Dette strømselskapet er ikke som alle andre

En handlingsplan mot sosial dumping i transportnæringen er nå på trappene. (Illustrasjonsfoto)

En handlingsplan mot sosial dumping i transportnæringen er nå på trappene. (Illustrasjonsfoto)

Stein Inge Stølen

Regjeringen til kamp mot sosial dumping: Nye regler kan berøre titusener av kjøretøy og eiere

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i hjertelig samtale med eder av DEFS, europeisk fagbevegelse, Luca Vincentini. De to er enige om at det er behov for et misntelønnsdirektiv i EU. Det er de nordiske landene sterkt i mot.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i hjertelig samtale med eder av DEFS, europeisk fagbevegelse, Luca Vincentini. De to er enige om at det er behov for et misntelønnsdirektiv i EU. Det er de nordiske landene sterkt i mot.

Etienne Ansotte, EC - Audiovisual Service

Nå kommer EUs minstelønn: Her er alt du må vite

Jan-Erik Østlie

LO raser over historisk togkontrakt

Jan-Erik Østlie

Ny strømpakke: – Dette vil virkelig hjelpe dem som sliter, mener forbundslederen

Leif Martin Kirknes

Snart avgjøres det om Peggy Hessen Følsvik kan forlenge sin periode som LO-leder

–  Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

– Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

Jan-Erik Østlie

Eksperten fikk rett da han advarte mot høye strømpriser. Nå advarer han om lavere lønninger


Flere saker