May Berg

may.berg@lomedia.no

Konkurransen i det nederlandske postmarkedet begynte i 2000, da det første private postselskapet ble startet. Fra 2009 var det full konkurranse på postmarkedet, flere år før fristen EU hadde satt.

PostNL skryter av at de er verdens mest moderne postselskap, med verdens mest moderne sorteringsmaskiner som sorterer posten i rekkefølge helt ned på gatenivå. Men for fagbevegelsen i Europa har liberaliseringen i Nederland vært et skrekkens eksempel.

Kappløp mot bunnen

Da konkurransen på postmarkedet ble innført i Nederland, startet en priskrig som ble utkjempet på bekostning av de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser. PostNL, med røtter i statsforvaltningen, hadde vært en trygg arbeidsplass for postfolk i generasjoner. Det ble det brått slutt på.

De nye selskapene, først Sandd i 2000, og siden tyskeide SelektMail i 2002, introduserte en ny type postansatte; ufaglærte bud på deltid som jobbet uten kontrakt, for stykkprisbetaling og med lønninger som var lavere enn nederlandsk minimumslønn. De var selvstendig næringsdrivende, det vil si kontraktører, gjerne studenter, husmødre og pensjonister, som sorterte posten hjemme på kjøkkenbenken.

Den teknologiske utviklingen med de nye, avanserte sorteringsmaskinene bidro til denne utviklingen. Selskapene hadde ikke lenger behov for kunnskapene til erfarne postfolk, trodde man.

Kappløpet mot bunnen var i gang. Det ble snart enorme forskjeller i lønns- og arbeidsbetingelser mellom tradisjonelle postansatte og deltidsbudene i de nye selskapene. For å illustrere lønnsforskjellene: For to år siden tjente et «gammeldags» postbud i PostNL 15 euro i timen, mens Sandd betalte sine bud 6 euro i timen, det vil si under nederlandsk minstelønn. PostNL etablerte deretter sitt eget «lavkostselskap» med dårlig betalte postbud for å matche konkurrentene.

En utdøende yrkesgruppe

I dag har PostNL langt på vei kvittet seg med sine «gammeldagse» postbud. Bare 3000 postbud er igjen i dag, som går på den gamle kollektivavtalen. De tjener 50 prosent mer enn deltidsbudene i PostNL, som har nederlandsk minstelønn og tjener ca 9 euro i timen.

Egentlig skulle alle tradisjonelle postbud fases ut allerede i 2012, men PostNL gjorde retrett tidlig i prosjektet, da postdistribusjonen ble kastet ut i det komplette kaos. Selskapet fant ut at de måtte ha erfarne postbud med seg et stykke lenger.

Men i løpet av 2014 fases de gammeldagse postbudene ut. PostNL beholder bare ytterst få, fordi de besitter en fagkunnskap selskapet fortsatt har bruk for en stund til. Mellom 450 og 650 av disse 3000 postbudene blir sagt opp. Resten sier PostNL de skal klare å finne løsninger for uten å ty til oppsigelser.

De som blir igjen i PostNL, er 20 000 bud på deltid.

Tvinger fram kontrakter

Regjeringen i Nederland har langt om lenge bestemt seg for å sette i gang tiltak mot uholdbare lønns- og arbeidsforhold for deltidsbudene. De har vedtatt en lov som skal tvinge alle aktører i postmarkedet til å ha minst 80 prosent av arbeidsstokken på kontrakt, slik at de er sikret et minimum av rettigheter.

Når dette skrives, har Sandd 60 prosent av sine ansatte på kontrakt. Riset bak speilet fra myndighetene er at om man ikke lykkes i å oppfylle kravene, skal samtlige ansatte på kontrakt.

Mister medlemmer

Da fagforbundet for de postansatte, Abvakabo Post, oppsummerte sin egen rolle i omstillingen i PostNL for to år siden, holdt de nærmest dommedag over seg selv. Forbundet innrømmet at de hadde brukt for mange pene ord om å stå på kravene og kjempe for arbeidsplassene, i stedet for å ta inn over seg realitetene; behovet for å tilpasse seg ny teknologi og synkende postmengder. Da de store nedbemanningene likevel kom, hadde Abvakabo mistet tilliten blant medlemmene.

Susan Eijgermans og Cees Degeling, tillitsvalgte i Abvakabo, som organiserer postansatte hos PostNL så vel som konkurrenten Sandd, mener at fagforbund i andre land bør ta lærdom av deres historie – og deres feil.

– Vårt råd er å slåss for medlemmene, men ikke mot teknologien. Vi kan ikke stoppe volumnedgang og teknologiske endringer, sier de to.

De påpeker at det er viktig å starte omstillingen tidlig, før selskapet begynner å tape penger. Når overskuddet er borte, er det vanskelig å lage gode omstillingsavtaler.

Forbundet mister medlemmer i takt med nedbemanningen. Når de siste postbudene forlater bedriften, kan det være slutten for Abvakabo Post. Deltidsbudene har vist seg vanskelige å organisere.

– Men vi forsøker. Også deltidsbud sliter med effektivisering, med tunge postsekker og sykler som går i stykker. Vi får nye medlemmer i pakkevirksomheten, som er i vekst. Her kan det være en framtid for oss, sier Eijgermans og Degeling.

Alle postkontor er nedlagt

I dag har børsnoterte Post NL store problemer med å oppfylle forpliktelsene til å tilby og levere grunnleggende posttjenester til alle landets husstander og bedrifter, de såkalte USO-forpliktelsene (Universal Service Obligation). Konkurrenten Sandd har ingen slike forpliktelser.

PostNL har for lengst lagt ned alle postkontor. De er erstattet av servicepunkter i forretninger og kiosker. Nå reduseres også antall servicepunkter og antallet innsamlingspunkter for post. Og prisen på frimerker øker stadig.

Fra neste år skal man ikke lenger levere post seks dager i uka, men bare fem – fra tirsdag til lørdag.

Post ser ikke ut til å være lukrativ business. Tretten år etter at liberaliseringen startet, er det bare to selskap på postmarkedet: PostNL som har 85 prosent av markedet og Sandd som har 15 prosent. SelektMail som kom på banen i 2002, eid av tyske Deutsche Post, bleoppkjøpt av Sandd for to år siden.

– USO-forpliktelsene koster PostNL dyrt. Som et børsnotert selskap skal Post NL levere profitt til eierne. Det har vist seg å være vanskelig. Slik det ser ut, kan det bli snakk om å redusere USO-forpliktelsene, eventuelt at staten bidrar for å opprettholde ulønnsomme posttjenester, sier Susan Eijgermans og Cees Degeling fra fagforbundet Abvakabo, som organiserer postansatte hos Post NL så vel som konkurrenten Sandd.