JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nederland: Postbud på luselønn

I Nederland er posttjenestene dyrere og dårligere etter mer enn ti år med konkurranse. Men de som virkelig har fått erfare konkurransens pris, er de ansatte.


10.10.2013
12:46
17.12.2013 00:08

may.berg@lomedia.no

Konkurransen i det nederlandske postmarkedet begynte i 2000, da det første private postselskapet ble startet. Fra 2009 var det full konkurranse på postmarkedet, flere år før fristen EU hadde satt.

PostNL skryter av at de er verdens mest moderne postselskap, med verdens mest moderne sorteringsmaskiner som sorterer posten i rekkefølge helt ned på gatenivå. Men for fagbevegelsen i Europa har liberaliseringen i Nederland vært et skrekkens eksempel.

Kappløp mot bunnen

Da konkurransen på postmarkedet ble innført i Nederland, startet en priskrig som ble utkjempet på bekostning av de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser. PostNL, med røtter i statsforvaltningen, hadde vært en trygg arbeidsplass for postfolk i generasjoner. Det ble det brått slutt på.

De nye selskapene, først Sandd i 2000, og siden tyskeide SelektMail i 2002, introduserte en ny type postansatte; ufaglærte bud på deltid som jobbet uten kontrakt, for stykkprisbetaling og med lønninger som var lavere enn nederlandsk minimumslønn. De var selvstendig næringsdrivende, det vil si kontraktører, gjerne studenter, husmødre og pensjonister, som sorterte posten hjemme på kjøkkenbenken.

Den teknologiske utviklingen med de nye, avanserte sorteringsmaskinene bidro til denne utviklingen. Selskapene hadde ikke lenger behov for kunnskapene til erfarne postfolk, trodde man.

Kappløpet mot bunnen var i gang. Det ble snart enorme forskjeller i lønns- og arbeidsbetingelser mellom tradisjonelle postansatte og deltidsbudene i de nye selskapene. For å illustrere lønnsforskjellene: For to år siden tjente et «gammeldags» postbud i PostNL 15 euro i timen, mens Sandd betalte sine bud 6 euro i timen, det vil si under nederlandsk minstelønn. PostNL etablerte deretter sitt eget «lavkostselskap» med dårlig betalte postbud for å matche konkurrentene.

En utdøende yrkesgruppe

I dag har PostNL langt på vei kvittet seg med sine «gammeldagse» postbud. Bare 3000 postbud er igjen i dag, som går på den gamle kollektivavtalen. De tjener 50 prosent mer enn deltidsbudene i PostNL, som har nederlandsk minstelønn og tjener ca 9 euro i timen.

Egentlig skulle alle tradisjonelle postbud fases ut allerede i 2012, men PostNL gjorde retrett tidlig i prosjektet, da postdistribusjonen ble kastet ut i det komplette kaos. Selskapet fant ut at de måtte ha erfarne postbud med seg et stykke lenger.

Men i løpet av 2014 fases de gammeldagse postbudene ut. PostNL beholder bare ytterst få, fordi de besitter en fagkunnskap selskapet fortsatt har bruk for en stund til. Mellom 450 og 650 av disse 3000 postbudene blir sagt opp. Resten sier PostNL de skal klare å finne løsninger for uten å ty til oppsigelser.

De som blir igjen i PostNL, er 20 000 bud på deltid.

Tvinger fram kontrakter

Regjeringen i Nederland har langt om lenge bestemt seg for å sette i gang tiltak mot uholdbare lønns- og arbeidsforhold for deltidsbudene. De har vedtatt en lov som skal tvinge alle aktører i postmarkedet til å ha minst 80 prosent av arbeidsstokken på kontrakt, slik at de er sikret et minimum av rettigheter.

Når dette skrives, har Sandd 60 prosent av sine ansatte på kontrakt. Riset bak speilet fra myndighetene er at om man ikke lykkes i å oppfylle kravene, skal samtlige ansatte på kontrakt.

Mister medlemmer

Da fagforbundet for de postansatte, Abvakabo Post, oppsummerte sin egen rolle i omstillingen i PostNL for to år siden, holdt de nærmest dommedag over seg selv. Forbundet innrømmet at de hadde brukt for mange pene ord om å stå på kravene og kjempe for arbeidsplassene, i stedet for å ta inn over seg realitetene; behovet for å tilpasse seg ny teknologi og synkende postmengder. Da de store nedbemanningene likevel kom, hadde Abvakabo mistet tilliten blant medlemmene.

Susan Eijgermans og Cees Degeling, tillitsvalgte i Abvakabo, som organiserer postansatte hos PostNL så vel som konkurrenten Sandd, mener at fagforbund i andre land bør ta lærdom av deres historie – og deres feil.

– Vårt råd er å slåss for medlemmene, men ikke mot teknologien. Vi kan ikke stoppe volumnedgang og teknologiske endringer, sier de to.

De påpeker at det er viktig å starte omstillingen tidlig, før selskapet begynner å tape penger. Når overskuddet er borte, er det vanskelig å lage gode omstillingsavtaler.

Forbundet mister medlemmer i takt med nedbemanningen. Når de siste postbudene forlater bedriften, kan det være slutten for Abvakabo Post. Deltidsbudene har vist seg vanskelige å organisere.

– Men vi forsøker. Også deltidsbud sliter med effektivisering, med tunge postsekker og sykler som går i stykker. Vi får nye medlemmer i pakkevirksomheten, som er i vekst. Her kan det være en framtid for oss, sier Eijgermans og Degeling.

Alle postkontor er nedlagt

I dag har børsnoterte Post NL store problemer med å oppfylle forpliktelsene til å tilby og levere grunnleggende posttjenester til alle landets husstander og bedrifter, de såkalte USO-forpliktelsene (Universal Service Obligation). Konkurrenten Sandd har ingen slike forpliktelser.

PostNL har for lengst lagt ned alle postkontor. De er erstattet av servicepunkter i forretninger og kiosker. Nå reduseres også antall servicepunkter og antallet innsamlingspunkter for post. Og prisen på frimerker øker stadig.

Fra neste år skal man ikke lenger levere post seks dager i uka, men bare fem – fra tirsdag til lørdag.

Post ser ikke ut til å være lukrativ business. Tretten år etter at liberaliseringen startet, er det bare to selskap på postmarkedet: PostNL som har 85 prosent av markedet og Sandd som har 15 prosent. SelektMail som kom på banen i 2002, eid av tyske Deutsche Post, bleoppkjøpt av Sandd for to år siden.

– USO-forpliktelsene koster PostNL dyrt. Som et børsnotert selskap skal Post NL levere profitt til eierne. Det har vist seg å være vanskelig. Slik det ser ut, kan det bli snakk om å redusere USO-forpliktelsene, eventuelt at staten bidrar for å opprettholde ulønnsomme posttjenester, sier Susan Eijgermans og Cees Degeling fra fagforbundet Abvakabo, som organiserer postansatte hos Post NL så vel som konkurrenten Sandd.

10.10.2013
12:46
17.12.2013 00:08



Mest lest

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

Kai Hovden

Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte får ny lønn

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Jan-Erik Østlie

Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Heiko Junge / NTB

Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

Rodrigo Freitas / NTB

Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Debatt

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Agenda Magasin

Ikke mas om at jeg skal føde flere barn for å sikre din alderdom


Flere saker