Nederland: Postbud på luselønn
I Nederland er posttjenestene dyrere og dårligere etter mer enn ti år med konkurranse. Men de som virkelig har fått erfare konkurransens pris, er de ansatte.
may.berg@lomedia.no
Konkurransen i det nederlandske postmarkedet begynte i 2000, da det første private postselskapet ble startet. Fra 2009 var det full konkurranse på postmarkedet, flere år før fristen EU hadde satt.
PostNL skryter av at de er verdens mest moderne postselskap, med verdens mest moderne sorteringsmaskiner som sorterer posten i rekkefølge helt ned på gatenivå. Men for fagbevegelsen i Europa har liberaliseringen i Nederland vært et skrekkens eksempel.
Kappløp mot bunnen
Da konkurransen på postmarkedet ble innført i Nederland, startet en priskrig som ble utkjempet på bekostning av de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser. PostNL, med røtter i statsforvaltningen, hadde vært en trygg arbeidsplass for postfolk i generasjoner. Det ble det brått slutt på.
De nye selskapene, først Sandd i 2000, og siden tyskeide SelektMail i 2002, introduserte en ny type postansatte; ufaglærte bud på deltid som jobbet uten kontrakt, for stykkprisbetaling og med lønninger som var lavere enn nederlandsk minimumslønn. De var selvstendig næringsdrivende, det vil si kontraktører, gjerne studenter, husmødre og pensjonister, som sorterte posten hjemme på kjøkkenbenken.
Den teknologiske utviklingen med de nye, avanserte sorteringsmaskinene bidro til denne utviklingen. Selskapene hadde ikke lenger behov for kunnskapene til erfarne postfolk, trodde man.
Kappløpet mot bunnen var i gang. Det ble snart enorme forskjeller i lønns- og arbeidsbetingelser mellom tradisjonelle postansatte og deltidsbudene i de nye selskapene. For å illustrere lønnsforskjellene: For to år siden tjente et «gammeldags» postbud i PostNL 15 euro i timen, mens Sandd betalte sine bud 6 euro i timen, det vil si under nederlandsk minstelønn. PostNL etablerte deretter sitt eget «lavkostselskap» med dårlig betalte postbud for å matche konkurrentene.
En utdøende yrkesgruppe
I dag har PostNL langt på vei kvittet seg med sine «gammeldagse» postbud. Bare 3000 postbud er igjen i dag, som går på den gamle kollektivavtalen. De tjener 50 prosent mer enn deltidsbudene i PostNL, som har nederlandsk minstelønn og tjener ca 9 euro i timen.
Egentlig skulle alle tradisjonelle postbud fases ut allerede i 2012, men PostNL gjorde retrett tidlig i prosjektet, da postdistribusjonen ble kastet ut i det komplette kaos. Selskapet fant ut at de måtte ha erfarne postbud med seg et stykke lenger.
Men i løpet av 2014 fases de gammeldagse postbudene ut. PostNL beholder bare ytterst få, fordi de besitter en fagkunnskap selskapet fortsatt har bruk for en stund til. Mellom 450 og 650 av disse 3000 postbudene blir sagt opp. Resten sier PostNL de skal klare å finne løsninger for uten å ty til oppsigelser.
De som blir igjen i PostNL, er 20 000 bud på deltid.
Tvinger fram kontrakter
Regjeringen i Nederland har langt om lenge bestemt seg for å sette i gang tiltak mot uholdbare lønns- og arbeidsforhold for deltidsbudene. De har vedtatt en lov som skal tvinge alle aktører i postmarkedet til å ha minst 80 prosent av arbeidsstokken på kontrakt, slik at de er sikret et minimum av rettigheter.
Når dette skrives, har Sandd 60 prosent av sine ansatte på kontrakt. Riset bak speilet fra myndighetene er at om man ikke lykkes i å oppfylle kravene, skal samtlige ansatte på kontrakt.
Mister medlemmer
Da fagforbundet for de postansatte, Abvakabo Post, oppsummerte sin egen rolle i omstillingen i PostNL for to år siden, holdt de nærmest dommedag over seg selv. Forbundet innrømmet at de hadde brukt for mange pene ord om å stå på kravene og kjempe for arbeidsplassene, i stedet for å ta inn over seg realitetene; behovet for å tilpasse seg ny teknologi og synkende postmengder. Da de store nedbemanningene likevel kom, hadde Abvakabo mistet tilliten blant medlemmene.
Susan Eijgermans og Cees Degeling, tillitsvalgte i Abvakabo, som organiserer postansatte hos PostNL så vel som konkurrenten Sandd, mener at fagforbund i andre land bør ta lærdom av deres historie – og deres feil.
– Vårt råd er å slåss for medlemmene, men ikke mot teknologien. Vi kan ikke stoppe volumnedgang og teknologiske endringer, sier de to.
De påpeker at det er viktig å starte omstillingen tidlig, før selskapet begynner å tape penger. Når overskuddet er borte, er det vanskelig å lage gode omstillingsavtaler.
Forbundet mister medlemmer i takt med nedbemanningen. Når de siste postbudene forlater bedriften, kan det være slutten for Abvakabo Post. Deltidsbudene har vist seg vanskelige å organisere.
– Men vi forsøker. Også deltidsbud sliter med effektivisering, med tunge postsekker og sykler som går i stykker. Vi får nye medlemmer i pakkevirksomheten, som er i vekst. Her kan det være en framtid for oss, sier Eijgermans og Degeling.
Alle postkontor er nedlagt
I dag har børsnoterte Post NL store problemer med å oppfylle forpliktelsene til å tilby og levere grunnleggende posttjenester til alle landets husstander og bedrifter, de såkalte USO-forpliktelsene (Universal Service Obligation). Konkurrenten Sandd har ingen slike forpliktelser.
PostNL har for lengst lagt ned alle postkontor. De er erstattet av servicepunkter i forretninger og kiosker. Nå reduseres også antall servicepunkter og antallet innsamlingspunkter for post. Og prisen på frimerker øker stadig.
Fra neste år skal man ikke lenger levere post seks dager i uka, men bare fem – fra tirsdag til lørdag.
Post ser ikke ut til å være lukrativ business. Tretten år etter at liberaliseringen startet, er det bare to selskap på postmarkedet: PostNL som har 85 prosent av markedet og Sandd som har 15 prosent. SelektMail som kom på banen i 2002, eid av tyske Deutsche Post, bleoppkjøpt av Sandd for to år siden.
– USO-forpliktelsene koster PostNL dyrt. Som et børsnotert selskap skal Post NL levere profitt til eierne. Det har vist seg å være vanskelig. Slik det ser ut, kan det bli snakk om å redusere USO-forpliktelsene, eventuelt at staten bidrar for å opprettholde ulønnsomme posttjenester, sier Susan Eijgermans og Cees Degeling fra fagforbundet Abvakabo, som organiserer postansatte hos Post NL så vel som konkurrenten Sandd.
Mest lest
Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.
Ida Bing og husleie.no
Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre
STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.
Lene Svenning
Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert
SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.
Jan Inge Haga
Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte
RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk
Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.
Privat, skjermdump fra YouTube
Verneombud og ansatt døde etter eksplosjon på arbeidsplassen. Daglig leder dømt til fengsel
USIKKER FRAMTID: Mehmet Karademir er på jobb for ISS på Gardermoen mens han venter på at søksmålet hans mot arbeidsgiver skal opp. ISS har sagt opp 58 av 64 i tralletjenesten på Oslo lufthavn på grunn av koronapandemien.
Jan-Erik Østlie
Mehmet ble sagt opp: – Vinner jeg og beholder jobben, kan de finne på masse rare ting for å bli kvitt meg
Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.
Lise Åserud / NTB
FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og nestleder Peggy Hessen Følsvik jobber i tospann for å få innført pensjon fra første krone.
Jan-Erik Østlie
Pensjon fra første krone: Derfor sier LO nei til NHOs forslag
Pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen i Ap
Jan-Erik Østlie
Ap og Rødt vil ha omkamp på omstridte pensjonsforslag
UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)
colourbox.com
Smittet på jobb: 611 har søkt Nav om å få covid-19 godkjent som yrkessykdom
Uten lønn: Operatør Sandra Roksøy og de andre ansatte ved Norwegian Crystals har gått gjennom to krevende år, men har valgt å bli værende i bedriften.
Mads Tindvik
Sandra jobbet flere måneder uten lønn: – Vi er evige optimister
STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.
Erlend Angelo
Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene
Kronikk
De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.
Tormod Ytrehus
«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»
Leif Martin Kirknes
450 Widerøe-piloter bytter fagforbund
Debatt
Hvorfor glemmer vi de som er syke og mottakerne av arbeidsavklaringspenger?, spør Svein-Arild Gullvåg. (Illustrasjonsfoto)
Emmie Olivia Kristiansen
«Hva skjedde med at VI ivaretok VÅRE syke og svake?», skriver tillitsvalgt i Nav
Smittesituasjonen framover vil kunne bety at barn må holdes hjemme fra skole og barnehage.
Gorm Kallestad, NTB
Foreldre får økt kvoten med sykt barn-dager for 2021. Se hvilke regler som gjelder nå
Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen
Brian Cliff Olguin
Opptil 45.000 kan bli permittert på Østlandet: – Det er trist, vi håper det ikke blir langvarig, sier tillitsvalgt
LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Skal det være to eller 14 dagers varslingsfrist for permitteringer? LO-advokatene svarer
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.
Leif Martin Kirknes
Høie forsvarer budsjettkuttene i Folkehelseinstituttet (FHI)
KLAR TALE: – Det burde hete nødundervisning, som de kaller det i Danmark, for det er det det er – ikke skole, sier Henriette Sofie Selnæs. Hun mener vårens eksamener bør droppes.
Sissel M. Rasmussen