Det sier statssekretær Terje Moland Pedersen (Ap).

Det ble kalt inn til pressekonferanse hos Justisdepartementet onsdag kveld for å svare på kritikken rundt analyser av DNA-prøver.

– Les også: Tre ukers DNA-kø

– Vi vil ikke skape mer usikkerhet på grunn av feil informasjon, sier Moland til NTB.

Leder for volds- og sedelighetsseksjonen Hanne Kristin Rohde i Oslo politidistrikt sa til Aftenposten onsdag at Oslo-politiet venter på analyser av DNA-prøver i 16 voldtektssaker. Hun kunne ikke si hvor lenge de har ventet på svar, men at det var snakk om uker.

– Dette stemmer ikke. Sju av de 16 er avsluttet, seks er under behandling og to av dem avsluttes i dag. I tillegg venter man på svar fra politiet på en av prøvene. Dette viser at Folkehelseinstituttet, tidligere Rettsmedisinsk instituttet, har bygget opp et robust miljø for å håndtere DNA-bevis, og at systemet fungerer, forteller statssekretæren, som opplyser at det er lite eller ingen DNA-kø.

DNA-bevis er viktig

Dagens DNA-reform trådte i kraft 1. september 2008 og varer ut året. Målet var å legge til rette for mer effektiv saksbehandling.

Politiinspektør Erik Liaklev i Politidirektoratet sier til NTB at flere saksbehandlere og nye analysemaskiner har gjort alt mer effektivt.

– Da vi startet hadde vi 10.000 søkbare profiler i DNA-registeret. I dag har vi nærmere 30.000, sier han.

– Les også: 30.000 navn i DNA-registeret

Han peker på at de har fått ned antallet behandlingsdager på hverdagskriminalitet fra 160 dager til 20 dager. I alvorligere saker som drap har behandlingsdagene gått ned fra 160 dager til 65 dager. Prioriterte saker med kortere tidsfrister får full analyse innen 24 timer.

– Dette er ekstremt ressurskrevende, sier Liaklev.

Han peker på at det er veldig viktig for etterforskningen å finne biologiske spor.

– DNA-bevis kan være hovedbevis i saken, men kan ikke stå alene. De må støttes opp av andre spor som knytter de opp mot den straffbare handlingen, sier Liaklev.

Samarbeider godt

Hittil i år har politiet fått inn 216 voldtektsanmeldelser, hvor 51 av dem er overfallsvoldtekter og 63 er voldtektsforsøk. Av disse har spor fra 206 saker blitt sendt til analyse.

– I tillegg kommer det inn spor fra ran- og voldssaker. Så vi har et veldig godt samarbeid med FHI, sier leder for volds- og sedelighetsseksjonen Hanne Kristin Rohde i Oslo politidistrikt.

Hun sier at til analyse av spor er alltid drapssaker førsteprioritet. Så kommer drapsforsøk. Voldtekt blir også høyt prioritert.

– Enten vi liker det eller ikke, må politiet velge prioritet, sier Rohde.

(ANB-NTB)