– Vi opplevde en kraftig økning i antallet asylsøkere, og det var ikke mulig å sitte og se på at det fortsatte. Det hastet med tiltak, og det var vanskelig å finne fram til et kompromiss, sier Stoltenberg til NTB.

Den rødgrønne regjeringen er blitt avskrevet en rekke ganger de siste åtte årene, ikke minst når det spisset seg til i klimapolitikken. Løsningen på asylfloken ble å tillate SV å ta dissens på åtte av i alt 13 innstrammingstiltak.

– Reelt sett var jeg ikke redd for en regjeringskrise da heller, men jeg opplevde det som mer kritisk enn klima, sier han.

– Les også: Bruker mindre oljepenger

Når finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) har lagt fram forslaget til statsbudsjett på mandag, vil Stoltenberg be om ordet for å meddele Stortinget at han søker avskjed. Deretter reiser han til Slottet og informerer kong Harald. Åtte år som norsk regjeringssjef er over.

– Det har vært gode år for landet. Noe av det fineste er at forskjellene er blitt mindre og mangfoldet større, sier Stoltenberg.

Når spørsmålet reises om hva han er mest stolt av, går tankene umiddelbart til høsten 2008.

– Vi fikk Norge gjennom finanskrisen med lav arbeidsledighet, rekordmange i jobb og god vekst i det private næringslivet, sier Stoltenberg. Av enkeltsaker velger han å trekke fram full barnehagedekning, felles ekteskapslov og utvidelsen av pappapermen.

Så hva angrer han mest på?

– Jeg er ikke en sånn som angrer. Men frafallet i videregående skole og alle dem som faller utenfor arbeidslivet, er noe jeg opplever som dypt alvorlig, sier han.

– Les også: – Vag og uklar avtale

«Optimist», hadde Stoltenberg tenkt dersom noen i 2005 hadde konfrontert ham med at den rødgrønne regjeringen skulle sitte i åtte år.

– Det ville ha vært en optimistisk spådom. For det første hadde Arbeiderpartiet aldri vært i koalisjon med andre partier før. For det andre er det veldig uvanlig å vinne to valg i Norge, sier Stoltenberg.

Han mener mange forståsegpåere undervurderer den standhaftighet det gir å være del av en koalisjonsregjering.

– Man ser at man oppnår mye sammen, blir et lag og får eierskap til prosjektet.

Stoltenberg legger til at mange av konfliktsakene var varslet på forhånd. De tre partiene visste stort sett hvor og når det ville bli krevende.

– Vi var forberedt på å håndtere spørsmål som for eksempel oljeutvinning utenfor Lofoten, sier han.

Vonde avganger

Andre saker er ikke like enkle å forutsi. Avgangene til Sp-leder Åslaug Haga i 2008 og SV-leder Audun Lysbakken i fjor, er to slike eksempler.

– Jeg opplevde det som vondt og trist, sier Stoltenberg.

Han mener håndteringen, mer enn selve saken, gjorde at det endte med fratredelser.

– Isolert sett kunne de ha blitt sittende. Det må være mulig å beklage og rydde opp i ting, men hele situasjonen gjorde at de fant det umulig, sier han.

Terroranslaget 22. juli er en skjellsettende hendelse det er umulig å komme utenom når historien om Stoltenbergs andre regjering skal skrives. I tiden etter ble han hyllet, så kom kritikken.

– At det ble en diskusjon om min person, var jeg forberedt på. Denne type kriser har i mange land ført til alvorlige selvransakelser. Det er dessverre tilfellet litt for ofte, sier han.

Vil tilbake

Det er 13 år siden han ble statsminister for første gang. Da var han 41 år gammel og tidenes yngste i Norge. En journalist spurte om han ikke var for ung.

– Jeg svarte nei, men sannheten er at jeg i ettertid har hatt godt av å bli eldre og få mer erfaring.

Nå bærer det tilbake til Stortinget fra kongens bord – for fjerde gang. Og Stoltenberg planlegger for enda et comeback – som statsminister for tredje gang i 2017.

– Jeg har ingen andre planer i dag. Jeg skal være parlamentarisk leder og partileder, og da er man automatisk Arbeiderpartiets statsministerkandidat. Men det endelige svaret får valgkomiteen og nominasjonskomiteen når de spør, sier den avtroppende regjeringssjefen som trolig vil ta plass som menig medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomité en gang i neste uke. (ANB-NTB)