Politisk uke på høygir
De nærmeste dagene blir en tettpakket politisk fest med alle ingredienser: statsbudsjett, regjeringsavgang og ny statsminister.
En lang periode med valgkamp, valgnatt, nederlag og seier, sonderinger, forhandlinger og - endelig - regjeringsplattform kulminerer trolig onsdag, da Høyres leder Erna Solberg kommer ut på Slottsplassen som statsminister i spissen for sitt nye mannskap.
De siste spekulasjonene vil ha det til at de blir 18 medlemmer av den nye regjeringen, 11 til Høyre og sju til Frp. Dette er en reduksjon på to. Frp-leder Siv Jensen blir landets neste finansminister, nestleder Ketil Solvik-Olsen trolig olje- og energiminister, mens Anders Anundsen kan bli justisminister. Per Sandbergs skjebne er litt mer uklar. Han blir trolig på Stortinget som parlamentarisk leder.
Høyres to nestledere Jan Tore Sanner og Bent Høie går øyensynlig med som henholdsvis kommunalminister og helseminister.
– Les også: – Sanner blir minister
Og det også ventet at Ine Eriksen Søreide blir utenriksminister. Ingen av mediene har klart å bringe noen seriøs utfordrer, kanskje med unntak av Børge Brende som jobber i Sveits. Trond Helleland blir parlamentarisk leder, mannen som skal lose regjeringens politikk fram til vedtak, i første omgang ved å spille ball med Venstre og KrF.
Kjernen i Solbergs nye regjeringen består av erfarne politikere som har hatt tunge verv, og som er operative fra første dag, tross manglende regjeringserfaring for Frp. Ikke alt synes klart, noen poster blir holdt hemmelige og avklares helt på tampen for at Solberg i det minste skal ha et par nyheter å meddele kongen onsdag. Alt skal ikke ha stått i VG først.
Parallelt med dette jobber det nye Stortinget litt i det skjulte med å fordele maktposisjoner i komiteene. Dette er også i ferd med å falle på plass. Regjeringspartiene lar KrF og Hans Olav Syversen lede den innflytelsesrike finanskomiteen, en nøkkeljobb når en mindretallsregjering skal ha sitt budsjett vedtatt.
– Les også: Enige om statsrådpostene
Men før Solberg-regjeringen tiltrår, skal statsminister Jens Stoltenberg (Ap) fullføre løpet som ble staket ut for ham gjennom nederlaget på valgkvelden. Første skritt er framleggingen av statsbudsjettet mandag. Deretter skal han til kongen på Slottet. For øvrig må han flytte ut fra embetsboligen midt oppe i all politikken.
Spenningen er knyttet til de overordnede tallene, som innfasing av oljepenger, mens også løfter og utgiftsposter som kan legge føringer på den påtroppende regjeringen.
Solberg sier at handlingsregelen ligger fast, men har en annen tilnærming til drift og investeringer. Hvis Stoltenberg setter samme ramme som i 2013 (3,3 prosent), øker oljepengebruken fra 125 milliarder kroner til 155 milliarder, et betydelig sprang. Flere økonomer advarer Solberg mot å gå høyere, selv om hun kan gå helt til 4 prosent og formelt hevde at hun holder seg innenfor handlingsregelen.
– Les også: Arveavgiften kan ryke først
DN har meldt at finansminister Sigbjørn Johnsen vil doble fribeløpet for arveavgift til en million fra hver forelder: Dette er i tråd med Høyres løfter og innebærer at arveavgiften er halvert som inntekt for statskassen. Dette er glade toner for folk flest, men det snyter Solberg for å kunne servere en gladnyhet som raskt kan trå i kraft.
ANB skriver at regjeringen går inn for et ekstra løft til jernbanen på ti milliarder kroner, et tung forpliktelse å videreføre for Solberg-regjeringen. Men like tungt vil det være å kutte i denne summen, siden vei og bane er en av flaggsakene til Høyre og Frp.
Det nye mannskapet har drøyt to uker på seg til å justere det budsjettforslaget Johnsen legger fram mandag. Noen merkesaker for å vise ny kurs vil komme til, men større endringer er i praksis umulig. Regjeringen styrer på sin forgjengers budsjett fram til 2015. (ANB-NTB)
Statsbudsjettet på over tusen milliarder kroner blir lagt fram mandag kl. 10.
Det har vært forberedt lenge og er satt sammen for å sette rødgrønn politikk ut i livet.
Solberg-regjeringen har vel to uker på seg til å gjøre noen endringer og fremme et tilleggbudsjett. Det er ikke ventet større inngrep, men enkelte merkesaker som skal vise at landet får en ny politisk kurs.
Da Kristin Halvorsen ble finansminister i 2005, og tok over budsjettet etter Bondevik-II-regjeringen og finanminister Per-Kristian Foss, forslo hun endringer på 8,1 milliarder kroner, rundt én prosent av totalen.
I dagene før valget kom det flere lekkasjer fra statsbudsjettet for å lokke velgerne. Dette er utgiftsposter som reduserer handlingsrommet for den påtroppende regjeringen.
Blant løftene er ti milliarder mer til jernbane, gradvis nedbygging av formuesskatten, dobling av fribeløpet for arveavgift, mer til skogvern og oppdretteskommuner, mer til bredbånd og økt fagforeningsfradrag på selvangivelsen. (ANB-NTB)