JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Glemte sabotører

– Flaskerud lå på ryggen med skuddsår i beina. Så sa han til faren min: «Skyt meg!» Det ville han ikke. I stedet snudde han seg mot meg og sa: «Få giftflaska di!» Jeg ga ham flaska. Det siste jeg så var at Flaskerud åpnet og tømte den.



25.06.2009
21:28
16.12.2013 10:39

Det er Rolf Sunde (75), sønn av storsabotøren Asbjørn «Osvald» Sunde, som ser seg tilbake. Våren 1944 ble Osvald-organisasjonen angrepet av tyske styrker på det gamle turisthotellet Sollia i Søndre Land kommune. Mange av sabotørene var på oppdrag. En gjeng var reist til Oslo for å sprenge transformatorfabrikken ASEA Per Kure A/S.

– Hvordan gikk det med Flaskerud, døde han?

Nei. Utrolig nok, overlevde han. Av en eller annen grunn var det ikke gift på flaska, forteller Sunde.

Ved siden av Rolf Sunde er Signe Raassum fra Lunner eneste overlevende fra det dramatiske slaget på Sollia. Hun hadde akkurat stått opp da en kule fór gjennom vinduet og slo inn i veggen bak henne.

– Jeg la meg ned på gulvet og ålte meg ut på gangen og ned trappa til kjøkkenet i første etasje. Kulene hvinte rundt meg. Jeg var naturligvis redd, men ingen fikk panikk. «Knut» (Asbjørn Sunde) ledet troppene på militært vis. Det, sammen med litt flaks, gjorde at vi reddet livet, sier Raassum om hendelsene for 65 år siden.

De siste årene har jeg intervjuet 12 av de gamle sabotørene til en kommende dokumentarfilm om Osvald-organisasjonen. Det begynner å bli tynt i rekkene etter «Osvald». En av dem som trassig holder det gående, er Josef Monsrud (86) fra Harestua. I juli 1942 deltok han på Asbjørn Sundes første sabotasjekurs i Rukkedalen. Kort tid etter aksjonerte han mot tyskvennlige bedrifter på Hadeland. Men det var i Hemsedal det holdt på å gå galt. Sammen med sabotøren Finn Eriksen ble Monsrud omringet av tyske styrker.

– Den skal du ha for bror min, sa Eriksen og sendte en ladning gjennom vinduet. Broren var tatt og henrettet et par måneder i forveien. De tyske soldatene skjøt tilbake. Eriksen ble truffet av flere skudd, ett traff det ene øyet.

– Etter at jeg hørte at tyskerne ville kaste inn håndgranater, hadde jeg ikke noe valg. Jeg tok fart og stupte ut gjennom vinduet. Så svartnet det. Vi ble kjørt til Oslo, og Finn ble lappet sammen på Ullevål Sykehus. Senere døde han under forhør, forteller Monsrud.

Arrestasjonen og torturen som fulgte, satte varige spor i den 20 år gamle sabotøren.

– Det går ikke en dag uten at jeg tenker på krigen, og marerittene har fulgt meg i alle år.

Sprengningen av transformatorfabrikken ASEA Per Kure A/S i mai 1944 skjedde på et tidspunkt da Osvald-organisasjonen var full av selvsikkerhet og slagkraft. En rekke av sabotørene var involvert, blant annet Gjermund Skaarud, Per Tore Stensrud og Arvid Haugene.

– Det første vi gjorde var å få vaktmesterfamilien i sikkerhet i kjelleren. Deretter plasserte vi sprengstoffet rundt i fabrikken og helte bensin over maskiner og utstyr. Til slutt brakk vi tidsblyantene våre, fortalte Haugene før han døde i fjor.

Skaarud, Stensrud og Haugene var nære venner fra Kampen. For de to førstnevnte endte aksjonen med tragedie.

– Beskjeden var at vi skulle sykle tilbake til Sollia langs Maridalsvannet. Av en eller annen grunn brøt Skaarud og Stensrud instruksen og tok toget fra Grefsen stasjon. Der ble de tatt i en tysk kontroll og siden henrettet på Trandum. Jeg kom aldri over tapet av Gjermund og Per Tore. Det var jeg som hadde rekruttert dem, fortalte Haugene.

Aksjonen mot Per Kure ble kritisert av norske myndigheter som hevdet at fabrikken kun produserte for offentlige og kommunale kraftverk. Det var ikke riktig. De 25 transformatorene som befant seg i fabrikken var klare for levering til Knaben gruver, ferrosilisiumverket i Arendal og til Norsk Hydros anlegg på Rjukan. At sabotasjen rammet tyske interesser, ble senere bekreftet av den tyske sikkerhetstjenesten som skrev: «Med dette anslaget ble den krigsviktige industrien utsatt for et av de tyngste slag siden besettelsen.»

Leif Kjemperud (87) deltok i en rekke aksjoner på Ringerike og i Oslo. Han var med både i Osvald-gruppa og Pelle-gruppa, den siste under ledelse av Ragnar Sollie. I april 1944 var han nær ved å lykkes med å ta livet av Quisling i Haverstingstunnelen på Bergensbanen nord for Sokna.

– Vi hadde fått beskjed om at de syv første vognene var norske passasjervogner. Vi plasserte to ladninger. Én skulle ta den åttende vogna. Den siste ladningen skulle korke tunnelen. Det var mørkt. Plutselig hørte jeg en fresende lyd. Jeg løp det jeg kunne 10-15 meter mens det hagla med pukkstein rundt meg.

Kjemperud og de to andre sabotørene ble slått overende av lufttrykket. Svarte som feiere vaklet de ut av tunnelen. En dressinmann oppdaget den ødelagte skinnegangen og fikk stoppet toget.

– Det var ingen hvem som helst på dette toget?

– Nei, Quisling var med, men det fikk vi først vite etterpå. Det er ikke godt å si hva som hadde skjedd hvis vi hadde tatt ham. Kanskje var det like bra at han ikke ble drept, sier Kjemperud ettertenksomt.

Mens det i praksis var forbud mot sabotasje i Milorg før sommeren 1944 fordi man fryktet tyske represalier, var sabotasje et sentralt element i Osvald-organisasjonens motstandsfilosofi allerede i 1941. I februar 1942 hadde «Osvald» sprengt stasjonsbygningene på Øst – og Vestbanen. Dertter fulgte aksjonene som perler på en snor. Men det var først etter sprengningen av Statspolitiets kontorer i Henrik Ibsens gate, at alarmklokkene gikk. I et brev til utenriksminister Trygve Lie i London skrev Hjemmefronten: «Vi ber Dem om å gjøre alt det som står i Deres makt for å hindre terroristiske handlinger etter den linje kommunistene har slått inn på.»

Justisminister Terje Wold skrev til statsadvokat Andreas Aulie: «Det er også av aller største betydning at illojale aktivister, det være seg kommunister eller ei, ikke får anledning til å gjøre ugagn og kommer under disiplin, og hvis intet annet hjelper, uskadeliggjøres. » (min utheving) Det var harde ord. Men det stoppet ikke «Osvald». Snarere tvert imot.

Nylig avdøde Kåre Gramer ble rekruttert til Osvald-organisasjonen våren 1944. Kort tid etter var han med å sprenge arbeidskontoret i Tønsberg. Gramer fortalte at sabotasjeaksjonene hadde stor moralsk betydning. Han sa dette om represalier.

– Skulle vi ta hensyn til mulige represalier, ville vi ikke få gjort noen verdens ting. Det var noe vi regnet med som et nødvendig onde.

Josef Monsrud er enig.

– Det var himmelvid forskjell mellom de to retningene. «Osvald» har mye av æra for at folk i dette landet fikk vite at motstandsviljen levde. Hadde ikke vi aksjonert, ville vi sovnet alle sammen, sier Monsrud.

I likhet med flere av Osvald-organisasjonens medlemmer gikk Kåre Gramer over i Milorg etter at Osvaldorganisasjonen ble oppløst høsten 1944.

– Jeg var en av «gutta på skauen », selve symbolet på frigjøringskampen. Vi hadde flust med våpen og sprengningsutstyr, men ikke noe av det ble brukt. Det var vi som ble helter mens «Osvalds» innsats ble forbigått i taushet. Men det vi gjorde i Milorg var bare blåbær mot det Asbjørn Sundes gutter gjorde. Det viser jo tapstallene.

Gramer mente han hadde noe av forklaringen på hvorfor det ble slik.

– Asbjørn Sunde trosset regjeringen i London og foretok en rekke bankran. Men det viktigste var at Osvald-organisasjonen på ulovlig vis hadde fått tak i Milorgvåpen. Det glemte aldri Milorg. Det var et svik, mente de. Du kan kalle det hva du vil, men de våpnene ble i hvert fall brukt, sa Gramer før han døde.

Mange av Osvald-organisasjonens medlemmer, forteller at de ble overvåket etter krigen, til og med av sine egne arbeidskamerater. I dag er det vanskelig å forestille seg hvor hysterisk klimaet var under den kalde krigen.

En av dem som fikk overvåkerne nesten bokstavelig inn i stua, var Gunvor og Ole Slaatten. I flere år satt det overvåkere i en svart citroën utenfor leiligheten deres på Torshov i Oslo. Hvert skritt og hver besøkende ble registrert. Bakgrunnen er at Ole Slaatten hadde vært aktiv i «Osvald». For noen år siden fikk Gunvor utlevert sin og mannens overvåkingsmapper.

– Jeg synes det er skremmende å lese hvor nitidig de arbeidet. Fortsatt blir jeg sint når jeg tenker tilbake på denne tiden. Gunvor oppdaget at det var installert overvåkingsutstyr i leiligheten og at naboen var betalt av overvåkingspolitiet.

– Det er takken for at mannen min ødela helsen sin for frigjøringen av Norge, sier Gunvor Slaatten, ikke uten bitterhet i stemmen.

I 1954 ble ekteparet arrestert i forbindelse med en spionsak mot Asbjørn Sunde.

– En dag var bilen borte, og samme dag ble jeg arrestert. Mannen min ble hentet direkte fra Ullevål sykehus. Vi satt inne flere uker, men ble blankt frifunnet, forteller Slaatten.

– Asbjørn Sunde fikk en deltagermedalje i bronse, i rekommandert sending. Dere har ikke fått noe for innsatsen i Osvaldorganisasjonen? Josef Monsrud tenker seg om før han svarer.

– Jeg er stolt over å ha vært med i Osvald-organisasjonen. Og den anerkjennelsen vi ikke har fått, den kan jeg leve med. For jeg vet hva vi har gjort.

(Artikkelen ble trykt i LO-Aktuelt nr. 11/2009)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
25.06.2009
21:28
16.12.2013 10:39



Mest lest

Stein Inge Stølen

Selskap stjal lønn fra ansatte, men fikk likevel nye oppdrag av Postnord

Peder Gjersøe

De får ofte skylda når folk ikke rekker ferga. Cato fikk en pistol mot hodet

Emmie Olivia Kristiansen

– Det som skjer i SAS for tiden er uendelig trist, sier nestleder i flygerforening

Aslak Bodahl

Bedrift la ned hovedkontoret - alle ansatte bedt om å jobbe hjemmefra

Håvard Sæbø

– Erna Solbergs historiefortelling i denne saken er helt feil, sier tidligere LO-leder

KAN SMILE: De tillitsvalgte ved Ringnes-anlegget på Gjelleråsen utenfor Oslo er meget fornøyd med at Ringnes beholder distribusjonen av varene selv. Fra venstre Roar Ellingvåg, Rune Christensen, Anita Andersen, Erik Torkelsen og Leif Ritter.

KAN SMILE: De tillitsvalgte ved Ringnes-anlegget på Gjelleråsen utenfor Oslo er meget fornøyd med at Ringnes beholder distribusjonen av varene selv. Fra venstre Roar Ellingvåg, Rune Christensen, Anita Andersen, Erik Torkelsen og Leif Ritter.

Erlend Angelo

Sosial dumping, ropte Ringnes-ansatte. Nå er 200 arbeidsplasser reddet

Frank Holtschlag/nyebilder

Slik ble løsningen på kulturstreiken

Pavyzdžiui, Norvegijos Darbo inspekcija kontrolės metu tikrina, ar tinkami pastatyti pastoliai, ar darbuotojai aprūpinti tinkamomis saugos priemonėmis. (ILLUSTRASJONSFOTO)

Pavyzdžiui, Norvegijos Darbo inspekcija kontrolės metu tikrina, ar tinkami pastatyti pastoliai, ar darbuotojai aprūpinti tinkamomis saugos priemonėmis. (ILLUSTRASJONSFOTO)

Håvard Sæbø

Šiuos metodus Norvegijoje nesąžiningi darbdaviai naudoja norėdami išnaudoti užsienio darbuotojus

Jan-Erik Østlie

Norge kan miste rundt 50.000 oljejobber. Men hvor er de nye, grønne arbeidsplassene?

SLAVEMERKET: Sulis-medaljen eller «slavemerket» som det også ble kalt, var et merke gruvearbeiderne måtte bære rundt halsen.

SLAVEMERKET: Sulis-medaljen eller «slavemerket» som det også ble kalt, var et merke gruvearbeiderne måtte bære rundt halsen.

Stig-Audun Hansen / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

«Slavemerket» som reiste arbeiderkampen på Norges nest største arbeidsplass

Roy Ervin Solstad

Avisbudene jobbet tusen ganger uten betaling. Nå har de vunnet i Arbeidsretten

Martin Guttormsen Slørdal

Brenna lover billigere barnehage: – Bare å glede seg til budsjettet

STRAMMER TIL: Det er påbud, forbud, regler, standarder, offentlige anskaffelser og infrastruktur som skal dra det grønne skiftet fremover, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

STRAMMER TIL: Det er påbud, forbud, regler, standarder, offentlige anskaffelser og infrastruktur som skal dra det grønne skiftet fremover, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Jan-Erik Østlie

Klimaministeren vil bygge ut mer vindkraft

ARBEIDSTID: Torkel Ulvik er tillitsvalgt i en installasjonsbedrift på Haugalandet med 50 ansatte. Tillitsvalgte er stadig i diskusjon med arbeidsgiver om reisetid.

ARBEIDSTID: Torkel Ulvik er tillitsvalgt i en installasjonsbedrift på Haugalandet med 50 ansatte. Tillitsvalgte er stadig i diskusjon med arbeidsgiver om reisetid.

Leif Martin Kirknes

Elektrikerne vil ha betalt for reisetid: – Kanskje på tide å ta en streik

LIKE TYDELEG SOM FØR? – Vi vil ha slutt på innleige som fortrenger faste tilsettingar, seier arbeidsminister Hadia Tajik (Ap), men vil ikkje seie om det kjem noka form for innleige-forbod.

LIKE TYDELEG SOM FØR? – Vi vil ha slutt på innleige som fortrenger faste tilsettingar, seier arbeidsminister Hadia Tajik (Ap), men vil ikkje seie om det kjem noka form for innleige-forbod.

Brian Cliff Olguin

Dette meinte Ap og Sp om innleige-forbod før valet. Og dette meiner dei no

Folk slutter og søker seg vekk og vi sliter med å rekruttere nye, sier Kim Olav Johansen, leder i EL og IT-klubben i Norske Skog, Skogn.

Folk slutter og søker seg vekk og vi sliter med å rekruttere nye, sier Kim Olav Johansen, leder i EL og IT-klubben i Norske Skog, Skogn.

Knut Viggen

Konflikt mellom ledelse og klubb i Norske Skog: – Vi sliter med å holde på folk

SKJEVE RAMMER: Lønnssystemet som åpner for at en ansatt kan tjene mindre enn kollegaen med samme ansiennitet, er modent for endring, mener NFFs nestleder. Neste år er det hovedoppgjør.

SKJEVE RAMMER: Lønnssystemet som åpner for at en ansatt kan tjene mindre enn kollegaen med samme ansiennitet, er modent for endring, mener NFFs nestleder. Neste år er det hovedoppgjør.

Eirik Dahl Viggen

4000 ansatte i Kriminal­omsorgen skal få ny lønn – nå pågår innspurten

Fotomovimiento

Snart kan du booke et arbeidervennlig hotell til Spania-ferien

 Mimir Kristjánsson (Rødt) og arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik.

Mimir Kristjánsson (Rødt) og arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik.

Aslak Bodahl og Jan Erik Østlie

Knallhardt AAP-krav fra Rødt: – Folk skal ikke straffes for at staten ikke klarer å avklare dem

– Vi ble litt overrasket da vi så at statsråden vil direktetildele til Vy. Vi fortjener en sjanse til å bli vurdert, sier administrerende direktør Philipp Engedal i Flytoget.

– Vi ble litt overrasket da vi så at statsråden vil direktetildele til Vy. Vi fortjener en sjanse til å bli vurdert, sier administrerende direktør Philipp Engedal i Flytoget.

Ole Palmstrøm

Flytoget advarer regjeringen mot å gi Østlandet til Vy: – Vi ble litt overrasket


Flere saker