JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Jeg er fremdeles redd for at politiet skal ta meg

Et fem års mareritt er over. Mot alle odds klarte indiske Anita Wilhelmsen å få utlendingssaken sin gjennom tre rettsinstanser, helt opp til høyesterett, som kritiserte Utlendingsnemda uvanlig sterkt.

vegard.velle@fagforbundet.no

Som en kasteløs og skilt kvinne ville hun stått helt uten rettigheter i hjemlandet. Som tidligere gift ville hun blitt betraktet som oppbrukt.

Systemet var helt feil

Fagforbundet i Horten bisto Wilhelmsen i den tøffe perioden, og leder Vigdis Klausen er lykkelige over resultatet.

– Jeg synes det var urettferdig at en slik jente skulle skybbes ut av landet. Systemet føltes helt feil. Reglene var alt for firkanta. Fagforbundet i Horten har lært at det nytter å stå og ikke gi opp, sier Klausen.

Mannen dumpet henne

Det var som 18-åring hun kom hit. Etter kort tid fant hun sin norske ektemann og fikk seg jobb i kommunen som nattevakt på et hjem for psykisk utviklingshemmede.

Et halvt år før hun ville fått opphold i landet på grunn av ekteskapet fant mannen seg en annen dame og skilte seg fra henne. Dermed sto hun uten noen rettigheter. Arbeidsgiveren sa hun ikke lenger hadde noen jobb. Og utlendingsmyndighetene ba henne reise hjem. Det var i 2004. Siden den gang har Anita Wilhelmsen kjempet.

Vurderte selvmord

– Jeg holdt på å gi opp mange ganger. Jeg var veldig langt nede og vurderte å ta livet mitt. Jeg synes myndighetene behandlet meg urettferdig, forteller Wilhelmsen.

Heldigvis sto Fagforbundet på hennes side. Og lokalpolitikeren Alf Henriksen (Rødt), som var med på alle møter og alltid var der for henne. De pratet med henne når hun var deprimert og fortalte at hun ikke måtte gi opp. De startet en kronerulling for å betale rettsomkostningene. Og skrev brev til statsråd Bjarne Håkon Hanssen, som aldri svarte.

Fagforbundet fikk protokollført at Wilhelmsen kunne returnere i jobben dersom hun fikk oppholds- og arbeidstillatelse. Og sørget for at hun hadde ordføreren i ryggen.

Innelåst i sju måneder

Men det hjalp ikke i tingretten. Etter nederlaget der måtte Wilhelmsen gå i dekning. I sju måneder holdt hun seg innelåst.

– Spørsmålene dukket stadig opp i hodet mitt: Hvorfor må jeg gjemme meg? Hva har jeg gjort galt?, forteller Wilhelmsen.

Det har vært en lang og vanskelig kamp. Jeg er ikke lenger den samme som før, innrømmer hun.

Stolt over å tjene egne penger

– Ser jeg en politibil, blir jeg redd for at de kommer etter meg. Av og til tror jeg noen sniker seg opp bak meg for å ta meg. Jeg klarer ikke lenger jobbe som nattevakt, men må jobbe på dagen. Jeg lukker igjen gardinene om kvelden.

Drømmene hennes ble til slutt oppfylt.

–Jeg vant og er stolt over å kunne si jeg tjener penger selv. Jeg har det veldig godt nå, sier Anita Wilhelmsen.

Prinsipielt viktig

Den totale seieren i høyesterett kan bety at Utlendingsnemda må legge om sin saksbehandlingspraksis. I tillegg må de i saksbehandlingen ta hensyn til situasjonen for kvinner i land hvor det fins en praksis med medgift, tvangsekteskap og hvor skilsmisse ikke er akseptert. Spesielt gjelder det India, Pakistan, Bangladesh og Iran.

Annonse
Annonse