Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Det siste halvannet året har vi sett massivt press for å svekke dagens arbeidsmiljølov, sier Fagforbundets nestleder Mette Nord til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Argumentene er gjerne at det trengs mer fleksibilitet som er tilpasset et moderne arbeidsliv.

– Det er viktig å ha et 40-årsperspektiv på arbeidslivet, og da må vi ha vernebestemmelser for at folk skal kunne jobbe så lenge. Det handler om folkehelsa, og arbeidsmiljøloven er også en folkehelselov. Ikke minst handler det også om å tjene seg opp pensjonsrettigheter, slår Nord fast.

Mangler perspektiver

Hun mener angrepene på loven fullstendig mangler disse perspektivene.

– Det dreier seg om at arbeidsgiverne skal få styringsrett og bruke arbeidstakerne akkurat som de vil, sier Nord.

Hun understreker at det ikke er farlig med en lang vakt i ny og ne, eller å gå i turnusordninger som fagbevegelsen kan gi dispensasjoner til. Nord mener uansett at beskyttelse for arbeidstakerne fortsatt må være hovedregelen. Hvis helgevakter og turnuser ikke går opp, er Mette Nords svar først og fremst å øke grunnbemanningen.

Grenseløst

– Der fleksibiliteten blir grenseløs, blir også presset grenseløst, sier hun.

Hun er bekymret over ønsket fra høyresiden om å ville fjerne fagforeningenes innstillingsrett når det skal gis dispensasjoner fra loven.

– Les også: Erna frir til sykepleierne

– Dette må skje på nasjonalt nivå, og ut fra faglige vurderinger. Det er langt vanskeligere å skulle diskutere dette lokalt. Det kan fort bli tøft for den enkelte.

– Fagforeningene behandler søknadene om endret arbeidstid profesjonelt, slo forskningsleder Torgeir Aarvaag Stokke fra Fafo fast på Gol torsdag.

I likhet med Aarvag Stokke og Mette Nord var også viseadministrerende direktør Anne-Kari Bratten i arbeidsgiverforeningen Spekter med på debatten om arbeidstidsordninger på kartellkonferansen på Gol.

Tilpasning

– Målet i norsk arbeidsliv er at flest mulig skal jobbe heltid i faste stillinger. Det er bra for den enkelte arbeidstaker som får en inntekt å leve av og for samfunnet som har behov for arbeidskraften. Skal vi nå dette målet, må praktiseringen av arbeidstidsbestemmelser tilpasses dagens virkelighet og behov, mener hun.

Hun understreker at Spekter ikke har tatt til orde for ekstreme endringer og en revolusjon av arbeidsmiljøloven.

– Les også: 7.950 lovbrudd på sykehuset

– Jeg opprøres av de som forsøker å kludre til debatten med lettvinte skudd fra hofta. Forslag som at hele arbeidsmiljøloven må skrives om eller å argumentere for at det må være lettere å ansette midlertidig bidrar bare til spore av debatten, sier Bratten.

– Ikke frivillig

Hun reagerer også på påstander om at Spekter går til angrep på arbeidsmiljølovens vernegrenser.

– Det er grove og feilaktige påstander. Spekter er opptatt av at praktiseringen av arbeidstidsbestemmelsene tilpasses de ansattes, brukernes og virksomhetenes behov. Det er jo slik at pasientene er innlagt hele døgnet, syv dager i uken, og bussen og toget skal gå hele døgnet. Velferdssamfunnet skal ha samme kvalitet i helgen som på tirsdag. Da er det en selvfølge at arbeidsplanene må settes opp i forhold til dette. Det kan ikke være frivillig å jobbe helger, kvelder og netter. Velferdsstaten kan ikke organiseres basert på frivillighet, mener Bratten. (ANB)