Prinsippfast Bjurstrøm

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm er i Brussel for å ordne opp i forholdet mellom den norske regjeringa og Eftas overvåkingsorgan (ESA) i spørsmålet om ILO 94.

Torgny Hasås, LO-Aktuelt Torgny Hasås, LO-Aktuelt torgny.hasaas@lomedia.no
Publisert Sist oppdatert

JOBB

Konvensjonen har som formål å sikre like arbeidsvilkår uavhengig av nasjonalitet, altså hindre sosial dumping.

Konvensjonen ble vedtatt i Genève i 1949 og deretter ratifisert og implementert av en rekke land, etter hvert også ni EU-land.

Norge ratifiserte konvensjonen i 1995, etter at LO tok opp saken tidligere på 90-tallet.

I 2005 påla Regjeringen statlige etater å følge konvensjonens bestemmelser.

I 2008 vedtok regjeringen en forskrift som pålegger også kommuner og fylker å etterleve konvensjonens regler.

Forskriften sier at ansatte i virksomheter som utfører tjenester og bygge- og anleggsarbeider for offentlige oppdragsgivere, ikke skal ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke.

I 2009 åpnet Eftas overvåkingsorgan, ESA, sak mot Norge fordi ESA mente den norske forskriften var i strid med EØS-reglene om fri konkurranse.

I 2010 gikk den norske regjeringen inn for å begrense forskriften til bare å gjelde bransjene renhold, helse og omsorg, hotell og restaurant, transport og bygge- og anleggsbransjen, der man mente faren for sosial dumping var særlig stor.

Siden har tautrekkingen mellom den norske regjeringen og ESA fortsatt.

ILO-konvensjon nr. 94 setter krav til de som skal levere anbud til offentlig sektor. ESA mener at hvis en skal stille slike krav, må en gjøre det også for privat sektor. De mener at det bryter med EUs konkurransereglement om det er ulike regler for offentlig og privat sektor.

ESAs svar er å innføre minstelønn eller allmenngjøre alle tariffavtaler.

– Dette er uaktuelt, sier Bjurstrøm til LO-Aktuelt.

– Dette vil være med på å ødelegge den norske modellen som er en suksessmodell som hele verden prøver å etterligne, sier Bjurstrøm og sier at det er helt uaktuelt å endre på dette, og at hun er villig til å prøve dette for domstolen om nødvendig.

– Du hadde møte med ESA i går. Hva tok du opp?

– Først forklarte vi ganske inngående den norske modellen og så gikk vi innpå at det har kommet til en rekke nye forhold siden ESA sendte brev til oss om denne saken, sier Bjurstrøm. På følgende punkter mener Norge det forutsetningene har endret seg:

– For det første har vi endret forskriften, slik at vi har rettet oss noe etter ESAs innvendinger.

– Det er ti EU-land som er i samme situasjon som Norge.

– ILO har engasjert seg og sendt brev til ESA hvor ILO uttrykker bekymring for ESAs holdning

– EU-parlamentet har også engasjert seg. Når utstasjoneringsdirektivet skal revideres bør det tas inn i forordet at ILO94 har forrang foran bestemmelsene i det nye direktivet.

– Gjorde de nye innvendingene fra Norge noe inntrykk på ESA?

– Nei, svarer Bjurstrøm før hun haster videre for å treffe EU-kommisær László Andor og leder Europa-parlamentets komité for arbeid og sosiale anliggender.

nyheter

Flere saker

Powered by Labrador CMS