Vil endre arbeidstaker- og arbeidsgiverbegrepet
LO er ikke fornøyd med at arbeidstaker- og arbeidsgiverbegrepet videreføres. Forslaget til ny arbeidstvistlov tar ikke høyde for endringene i arbeidslivet som for eksempel franchise.
torgny.hasaas@lomedia.no
– Vi er ikke fornøyd med at departementet bare sender arbeidstvistloven ut på uten at den har vært gjennom et utvalgsarbeid først, sier LO-advokat Einar Stueland, han har vært en av saksbehandlerne på LOs juridiske avdeling.
NHO som også har kommet med sitt høringssvar nå, deler ikke denne kritikken.
Både i 2001 og 1996 var det offentlige utvalg som vurderte lovendringer. Ingen av de to utvalgsarbeidene førte til vesentlige endringer i loven, men uten noe partssammensatt utvalgsarbeid.
Arbeidstvistloven inneholder lovene som er kjørereglene i arbeidslivet. Det er blant annet her bestemmelsene om streikeretten er nedfelt.
Stueland trekker ellers fram to forhold som er spesielt viktig i høringssvaret. Det er spørsmålet om definisjon av arbeidsgiver- og arbeidstakerbegrepet og spørsmålet om erstatningsansvar.
Arbeidstaker
LO og forbundene har flere ganger pekt på at ulike former for organisering av arbeidslivet må trekkes inn i loven. Arbeidstakerbegrepet bør også omfatte ulike former for kontraktørarbeid og selvstendige oppdragsmottakere. Arbeidsgiverbegrepet bør omfatte franchiseing, kjedeorganisering og andre selskapsmessige former i tillegg til dagens formulering.
Departementet foreslår ingen endringer på disse definisjonene, og heller ikke NHO ønsker å endre arbeidstaker- og arbeidsgiverdefinisjonen.
Erstatningsansvar
LO er også svært kritisk til hvordan dagens ordning for erstatning ved tariffbrudd rammer helt skjevt. «Dette er en sanksjon som ensidig rammer arbeidstakersiden», skriver LO og mener at Arbeidsretten stiller beskjedne krav til bevis for arbeidsgivernes økonomiske tap.
LO mener at «Arbeidstvisloven ikke balanserer dette på en rettferdig måte, tatt i betraktning det relativt store omfang av tariffbrudd som finner sted på arbeidsgiversiden uten at det er mulig å sanksjonere bruddene.»
Verken et utvidet arbeidsgiver-, arbeidstakerbegrep eller spørsmålet om erstatningsansvar er med blant de spørsmålene som departementet ønsker å drøfte, men spørsmål som LO tar opp ubedt.
Krever fyldig prop
Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår at den nye arbeidstvistloven også innlemmer lov om lønnsnemnd i arbeidstvister, det vil si loven om Rikslønnsnemnda, som et eget kapittel. Den nye loven skal ifølge departementet i liten grad medføre materielle endringer. Poenget har vært å gjøre loven mer pedagogisk og lettere tilgjengelig. Spesielt prosessen med inngåelse og revisjon av tariffavtaler skal være lettere å forstå i den nye loven.
LO er enig med departementet i at arbeidslivet trenger en ny og modernisert arbeidslivslov og LO støtter de fleste forslagene fra departementet. Men siden det ikke har vært noe forutgående utredningsarbeid, forutsetter LO at departementet kommer tilbake med en fyldig proposisjon når loven skal behandles av Stortinget. LO understreker at selv om dette bare er en teknisk revisjon, tar de seg friheten til å gå utover de rammene departementet har satt for lovrevisjonen.
NHO støtter departementets syn i at det trengs endringer i lovstrukturen og at språket i loven bør moderniseres.
Den nye loven kommer til å bruke begrepene streik og lock out i stedet for arbeidsnedleggelse og arbeidsutestenging.
