Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Det kriminalforebyggende råd (KRÅD) er 29 år 24. oktober og fyller som alle oss andre nytt år hvert eneste år.

KRÅD holder også hvert år en landsomfattende kriminalpolitisk konferanse.

Årets gikk av stabelen i Gamle Logen i Oslo i går og hadde som tema Restorative justice – eller Gjenopprettende rett som det heter på norsk.

Konfliktråd

– Du kan ikke jobbe med mennesker uten å svi deg litt, sa Odd Einar Dørum, rådsleder og tidligere justisminister.

Han åpnet konferansen og ga raskt ordet til sin arvtager i regjeringen høsten 2005: dagens justisminister Knut Storberget.

– Den viktigste bevilgningen vi gjør i årets justisbudsjett er å gi 5 millioner mer til Konfliktrådene. Jeg fikk det ikke til verken ved første eller andre runde på regjeringens budsjettkonferanse, men først i siste sving, sa en stolt og fornøyd Storberget.

Til et publikum på over 200 fra justissektoren som hadde kommet for blant annet å høre ham si akkurat det. Applausen ble derfor deretter.

Fengsel virker ikke

Storberget mener at Stormøter, en alternativ straffereaksjon hvor gjerningsmenn (og kvinner) og offer møter hverandre til dialog og mulig forsoning, er en vei ut av det uføret kriminalpolitikken i dag er i.

– Vi må lære oss å tenke nytt. Vårt etablerte strafferettssystem bidrar ikke til å redusere kriminaliteten. Da må vi ikke fortsette å rope på mer av det samme, sa en overraskende frittalende justisminister.

Påstanden er en erkjennelse av at fengsel ikke virker.

Framtidas kriminalpolitikk

Og dette var dagen for erkjennelse, refleksjon og offentlig sjølkritikk.

– Vi må se på mulighetene for å gjenopprette alle skadene kriminaliteten påfører oss. Her kan vi bruke Restorative justice. For vi er dårlige til å redusere konflikter og spenning i justissektoren, sa justisministeren.

Storberget viste til sannhetskommisjonen i Sør-Afrika og om hvordan sannheten her har bragt dette landet videre etter apartheidtida. Nå vil Storberget bringe det norske folket tilbake til sannheten.

Gjennom forsoningsmøter tror han dette er mulig. Han erkjenner at det er en tøff prosess.

– Men det er framtidas kriminalpolitikk, sa Storberget.

Ingen grunn til skepsis

Konfliktrådsmegling er, ved siden av Stormøter, en del av begrepet ”Gjenopprettende rett”.

Om dette virker kriminalitetsforebyggende, mangler vi norsk forskning på – enda vi har faktagrunnlaget som skal til.

Internasjonalt, derimot, viser all forskning at forsoningsmøter er bra for både gjerningspersonene og offerne. All mulig skepsis burde derfor være unødvendig.

Politisk enighet

Ideen om Konfliktråd i Norge ble lansert av kriminologiprofessor Nils Christie i et foredrag i 1976.

To år seinere kom Inger Louise Valles kontroversielle kriminalomsorgsmelding hvor konfliktrådstanken til Christie var tatt inn.

I 1980 ble KRÅD etablert. Og i 1988 ble konfliktrådene lovregulert, og vedtatt av Stortinget. Enstemmig.

En prosess

Hva er så Restorative justice – eller Gjenopprettende rett? Definisjonen er fra 1999 og går som følger: ”Gjenopprettende rett er en prosess hvor alle parter som er berørt av et lovbrudd samarbeider for i fellesskap å bestemme hvordan man skal håndtere ettervirkningene av lovbruddet og dets implikasjoner for fremtiden.”

Ikke bare for ungdom

Og det var på årets KRÅD-konferanse stor enighet om at Konfliktrådet ikke bare er et egnet kriminalitetsforebygende virkemiddel for unge lovbrytere med milde dommer, men også for mer alvorlige forbrytelser begått av eldre gjerningspersoner.

Dessuten at Konfliktrådene gjerne må kombineres med ordinære fengselstraffer eller samfunnsstraff.

Fra tviler til tilhenger

Bjørn Soknes, førsteadvokat ved Trøndelag statsadvokatembete fortalte at det ikke er mer enn ti år siden det for aktoratet i en sak nærmest var umulig å legge ned påstand om samfunnstjeneste.

Om han gjorde det, ble han oppfattet av kollegene sine som om han ikke hadde gjort jobben sin.

Soknes sa han også for ett år siden var ganske skeptisk til Gjenopprettende rett, men etter å ha vært med på et forsøksprosjekt nå er blitt en varm tilhenger av dette.

– Om det går bra med bare den ene parten i en megling, for eksempel offeret – men ikke med gjerningspersonen – så er dette fortsatt en suksess, sa Soknes.

Passer ikke for alle

Mens assisterende riksadvokat Knut H. Kallerud, som for øvrig også er en tilhenger av Gjenopprettende rett, mente at vi ikke må glemme at i noen tilfeller kan den ordinære straffesaksprosessen med fengselsstraff som sluttresultat være mer gjenopprettende for offerne enn megling i et stormøte.

– Gjenopprettende rett har økt oppmerksomheten om ofrene for kriminalitet. Det er bra, men det må ikke komme dit hen at det blir et press på fornærmede til å stille opp på forsoningsmøter, sa Kallerud.

Endring er mulig

Helge Bjørnestad, sorenskriver i Stavanger, var dommer i NOKAS-saken og en av foredragsholderne på KRÅD-konferansen. Han har solid bakgrunn for egne meninger fordi han har vært dommer siden 1984.

– Dommere er genuint interesserte i å bruke virkemidler som det er dokumentert at virker, sa han.

Bjørnestad fortalte også historien om hvordan han, i seks måneder i rettssalen, hadde sittet og betraktet han som skjøt politimannen som døde i NOKAS-saken. Og at gjerningsmannen ikke hadde vist noen følelser overhodet.

Ikke en gang blunket med øynene når de verste bildene ble vist på storskjerm.

Seinere fikk Bjørnestad høre at gjerningsmannen hadde hatt forsoningsmøter med politimannens nærmeste pårørende.

Dette gjorde et sterkt inntrykk på Bjørnestad og bidro til at han vant troen på at Gjenopprettende rett har noe for seg.

– De pårørende var aldri ute etter hevn, sa Odd Einar Dørum.

Han var justisminister den gangen og deltok i politimannens begravelse.