Torgny Hasås

torgny@hasaas.no

Sjefen i Vlantana Norge, Vladas Stoncius jr., sitter nå på tiltalebenken i en straffesak. Stoncius jr. er tiltalt for å snytt 200 lastebilsjåfører for lønn og overtidsbetaling.

Det spesielle med saken er at han allerede i 2023 ble dømt til å betale 13,4 millioner kroner i erstatning til 52 lastebilsjåfører fra Litauen.

Nå er det påtalemyndigheten som vil straffe ham for brudd på allmenngjøringsloven og arbeidsmiljøloven.

Og det gjelder ikke bare de 52 sjåførene som allerede har vunnet fram i et sivilt søksmål.

Det gjelder alle 200 sjåførene som var ansatt i Vlantana Norge.

Systematisk underbetaling

Stoncius jr. var daglig leder for en av de store kometene i transportbransjen i Norge.

Vlantana etablerte seg i Norge i 2012, og allerede etter fem år hadde de blitt den 12. største transportøren i landet. Da omsatte de for 250 millioner kroner.

Vlantana Norge var datterselskap av det store litauiske transportkonsernet Vlantana UAB.

Viktig for at bedriften erobret transportoppdrag, var systematisk underbetaling av sine lastebilsjåfører.

I 2015 ble lønna til langtransportsjåfører i Norge allmenngjort: Ingen hadde lenger lov til å betale under 158 kroner timen.

Vlantanas sjåfører fikk betalt mellom 80 og 100 euro per dag. Dette utgjorde rundt halvparten av den lovpålagte minstelønna i Norge.

For å få regnestykket til å gå opp, måtte de litauiske sjåførene i Norge underskrive på at de bare var ansatt i en 50 prosents stilling.

Slik kunne Vlantana rapportere at en daglønn tilsvarte en lønn på 158 kroner time.

Ble dømt i 2023

Våren 2019 publiserte redaktør Stein Inge Stølen i bladet Lastebileieren, flere artikler der han avslørte at årsaken til Vlantana kunne utkonkurrere sine norske konkurrenter.

Stølen viste at veksten vekst skjedde med underbetalte sjåførene.

Han tipset også Statens vegvesen – som deretter gikk sammen med Arbeidstilsynet og Skatteetaten til en felles aksjon mot transportøren.

Aksjonen førte til at Arbeidstilsynet anmeldte Vlantana til politiet i desember 2019.

Det er et resultat av denne anmeldelsen som nå er til behandling i Romerike og Glåmdal tingrett.

Samtidig gikk to av Vlantanas sjåfører til privat søksmål mot sin arbeidsgiver for å kreve at de fikk etterbetalt lønna de skulle ha fått.

Høsten 2020 inngikk partene forlik. Forliket førte til at 41 andre sjåfører saksøkte Vlantana for å få det samme som det deres kolleger hadde oppnådd. Der ble det ikke forlik.

Saken gikk i to rettsrunder og Vladas Stoncius jr. ble dømt til å betale 13,4 millioner kroner, pluss renter og saksomkostninger.

32 rettsdager

Politiadvokat Andreas Heldal er aktor i den pågående saken mot Vladas Stoncius jr.

På spørsmål fra Magasinet for fagorganiserte om hvorfor det har tatt så lang tid å få saken fram til retten, svarer Heldal i en e-post at politiet valgte «å vente med påtaleavgjørelsen til den sivile saken om erstatning var ferdig behandlet i domstolene». Dette fordi dom i den sivile saken var relevant for politiets vurdering av de spørsmål som saken reiser.

Heldal skriver at tiltalebeslutning ble tatt ut i mars i fjor.

Det er til sammen satt av 32 dager i retten.

Sakens store omfang har gjort at det har vært vanskelig å få finne et tidspunkt for rettssaken der alle partene kunne stille.

Stoncius jr. erklærte seg ikke skyldig for forholdene han er tiltalt for.

Stoncius’ forsvarer, Elisabeth Roscher, vil ikke uttale seg om rettssaken. Hun vil heller ikke kommentere at det har tatt usedvanlig lang tid fra forholdene Stoncius er tiltalt for skjedde, og til tiltalen ble tatt ut.

– Det vil være feil av meg å prosedere på forhånd, sier hun til Magasinet for fagorganiserte.

Men lover at hun er tilgjengelig for kommentar så snart saken er over.

Selv om Stoncius jr. ble dømt til å betale mange millioner kroner i erstatning, og at dommen er rettskraftig, har fortsatt ikke lastebilsjåførene sett noe til erstatningen.

Magasinet har ikke klart å finne ut hvor stor formue Stoncius jr. har. Men han har nært slektskap til store verdier.

1700 lastebiler

Det var Stoncius jr.s far, som også heter Vladas Stoncius, som startet Vlantana i 1996.

Stoncius sr. eier bedriften sammen med sine brødre, og her er det store verdier.

Vlantana UAB, som er det litauiske morselskapet, oppgir på sine nettsider at de har over 2600 ansatte, disponerer 1700 trekkvogner og 2200 lastebilhengere.

Stein inge Stølen

Selskapet hadde, ifølge det litauiske nettstedet okredo.com, et overskudd i 2024 på åtte millioner euro. Dette tilsvarer i overkant av 90 millioner norske kroner.

Spørsmålet er hvor mye av verdiene i Vlantana UAB som Stoncius jr. har tilgang til.

I den første rettssaken forklarte senior at, selv om han eide 100 prosent av aksjene i Vlantana Norge, hadde han overlat all organisering og drift til sin sønn.

Dom før sommeren

Politiadvokat Heldal vil ikke si noe om hva slags straff Stoncius jr. fortjener.

Etter at Stoncius jr. begikk tyveri fra sin ansatte lastebilsjåfører, har det norske lovverket fått egne bestemmelser i straffeloven som omhandler lønnstyveri.

I 2022 fikk straffeloven egne straffebud der arbeidsgivere som stjeler penger fra sine ansatte kan bli straffet med opp til seks års fengsel.

Men Heldal mener at bruddene på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven er tilstrekkelig.

Sammen med Stoncius, er Vlantana Norges sitter den administrative lederen i firmaet. Det var han som utførte det praktiske arbeidet med å produsere de fiktive timelistene.

Straffesaken avsluttes med prosedyre i begynnelsen av mars. Dommen vil da falle før sommeren.