JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fornuftig å eksportere kraft?

LO-forbundet IndustriEnergi spør om det er fornuftig for samfunnet å føre overskuddskraften ut av landet.

For å få et velbegrunnet og dokumentert svar, har forbundet bevilget to millioner kroner til Fafo, som skal undersøke bruken av overskuddskraft. Forbundet vil heller at overskuddskraften skal brukes til å utvikle industrien her hjemme.

Kraftoverskudd i 10 år

Bakgrunnen for prosjektet er at Norge trolig vil få betydelige mengder overskuddskraft de neste 10 åra på grunn av energieffektivisering, småkraft, vindkraft og bioenergi. Kraftbransjen vil etablere flere kabler til utlandet for å eksportere overskuddet.

I et tidligere intervju med Dagens Næringsliv, uttalte forbundsleder Leif Sande at større tilgang på strøm i Norge gir lavere kraftpriser og gjør livet lettere for kraftkrevende industri i Norge i tillegg til lavere strømpriser for folk flest.

Mer kraft, mindre CO2-utslipp

– Dette kan åpne for at Hydro investerer på Karmøy (aluminiumsproduksjon) og for elektrifisering av sokkelen og dermed redusere CO2-utslipp, mener Sande.

Statsnett har skissert investeringer på opptil 40 milliarder kroner de neste 10 årene, primært i kabler til utlandet.

I Soria Morias II-erklæringen støttes dette. Regjeringen ”vil legge forholdene til rette for økt utbygging av nettkapasitet mellom landsdelene og til utlandet” og ”styrke Statsnetts rolle som tilrettelegger”, heter det i Soria Moria-erklæringen.

Store forventninger

Statnett forventer at Norden vil bli et overskuddsområde for kraft i flere år framover. Særlig Norge og Sverige har lavere kostnader for å bygge ut fornybar kraft enn andre europeiske land. Sammen med politiske ønsker og internasjonale forpliktelser kan dette trolig gi betydelig utbygging av kraft i begge land. Både Danmark og Sverige signaliserer forventninger om mer vindkraft, hele 30 milliarder kilowattimer er ambisjonen for Sveriges del. Videre vurderer Finland bygging av ytterligere kjernekraft, og Sverige ruster opp sine eldre kjernekraftverk.

Nettet må oppgraderes

Samtidig gir klimaendringer både mer vann til vannkraftverkene og lavere forbruk til oppvarming. For Norges del anslår Statnett en økning i kraftproduksjonen på inntil 30 milliarder kilowattimer i de kommende ti år.

– Men hele satsingen på fornybar energi forutsetter en total oppgradering av det norske nettet og etablering av flere forbindelser med utlandet, understreker Auke Lont.

Annonse
Annonse