Norge i front mot dødsstraff
Tom Erik Vraalsen har fått ansvar for å lede Norges internasjonale kamp mot dødsstraff.
nina.hanssen@lomedia.no
– Flertallet av verdens stater er for reell stans, men en sterk og sammensatt gruppe av stater fastholder sin rett til å bruke dødsstraff. Men det er en bevegelse i flere land, sier Vraalsen.
Den norske regjeringen vil prioritere arbeidet mot dødsstraff høyere. Ambassadør Tom Erik Vraalsen er UDs spesialutsending i denne kampen. Sammen med seniorrådgiver Lene Richter Strand vil han lede Norges kamp mot dødsstraff fram til en regional konferanse om temaet i Marokko i 2012 og deretter verdenskongressen i Madrid i 2013.
– UD har satt av ekstra midler til dette arbeidet og jeg håper at også organisasjoner som LO kan engasjere seg i dette arbeidet, sier Vraalsen.
I bevegelse
Totalt har nå 139 land avskaffet dødsstraff i lovverket eller unnlatt å henrette noen på mer enn 10 år, men fortsatt er det 58 land og flere stater i USA som har valgt å bevare dødsstraff i lovverket. I USA er det ifølge Vraalsen sterke tilhengere av dødsstraff, men det er heller ikke noe sted der det er sterkere motstandere heller. Han tror støtten til dødsstraff er på retur i USA, mye takket være den høyprofilerte saken mot Troy Davis, som ble dømt for drap mot en politimann. Saken engasjerte også folk som ellers er for bruk av dødsstraff. Norge sluttet seg til EUs erklæring om å omgjøre Davis’ straff og har også protestert høylydt i andre enkeltsaker.
Duoen Vraalsen og Richter Strand mener det er viktig at norske politikere og ambassadører følger opp enkeltsaker, men skal også sette inn støtet for mer systematisk innsats for å få etablert et dødstraffmoratorium som et skritt mot total avskaffelse.
Etablerer kjernegrupper
Norge vil gjennom Vraalsen få en sentral rolle i støttegruppen til Den Internasjonale Kommisjonen mot dødsstraff (ICDP). I tillegg vil de samarbeide tett med NGOer internasjonalt, men også i Norge som jobber med problemstillinger knyttet til dødsstraff.
–Vi har tatt initiativ til å opprette en kjernegruppe med land fra alle verdensdeler som skal jobbe tettere sammen, og tar sikte på at gruppen vil være operativ fra tidlig på nyåret. I tillegg skal Amnesty koordinere en norsk kjernegruppe som skal intensivere dette arbeidet. Her håper jeg også at fagbevegelsen med LO vil delta, sier han.
22.juli styrket posisjonen
Vraalsen minner om at respekten for menneskerettighetene og individets ukrenkelighet er bærende prinsipper for vårt samfunn.
– Dødsstraff bryter med disse prinsippene så derfor bør det være naturlig å engasjere seg i dette arbeidet, sier han. Vraalsen mener at den tragiske episoden 22.juli har styrket Norges posisjon i dette arbeidet mot dødsstraff.
– Selv om det er enkelte røster som har etterlyst dødsstraff for gjerningsmannen er ikke dette noe folkekrav i Norge. Selv i en slik hendelse vil aldri Norge gå inn for dødsstraff. Det får vi respekt for internasjonalt, sier han.
Vraalsen og Richter Strand er optimistiske og har store ambisjoner på vegne av Norge.
– Vi skal følge opp enkeltsaker. Da har vi særlig fokus på tilfeller der man er kjent med at dødsstraff planlegges fullbyrdet på en særlig inhuman måte som ved steining, eller overfor mindreårige, gravide eller strafferettslig utilregnelige personer. Dette anser vi som et brudd på folkeretten, sier Richter Strand. Men hører de at det er bevegelse i et land i positiv retning skal de også gripe muligheten til å påvirke.
Begge synes det å jobbe mot dødsstraff både er meningsfylt og interessant. Men innrømmer at de ikke har en lett oppgave foran seg.
Store utfordringer
Ifølge duoen i utenriksdepartementet er Kina, Iran, Nord-Korea, Jemen, USA, Saudi-Arabia og Libya de landene med flest henrettelser i 2010. Iran er hvert år et av de landene i verden som gjennomfører flest dødsstraffer.
– Iran er vanskelig og Norge har ved flere anledninger tatt dette opp med iranske myndigheter, og oppfordret dem til å revurdere spørsmålet om dødsstraff. Vi holder nær kontakt med EU rundt hva det internasjonale samfunnet kan gjøre for å påvirke Iran, sier Vraalsen. Han har stor tro på samarbeid på tvers av tradisjonelle skillelinjer, der stater, FN, NGOer, fagmiljø, engasjerte enkeltpersoner bidrar med sine erfaringer, kunnskap, nettverk og påvirkningsmuligheter. I FN deltar også Norge aktivt for å avskaffe bruken av dødsstraff. Dette skjer først og fremst gjennom utarbeidelse og fremleggelse av resolusjoner i FNs generalforsamling og i Menneskerettighetsrådet som jevnlig behandler spørsmålet.
Positiv utvikling
Tre fjerdedeler av verdens land har valgt å avstå fra bruk av dødsstraff. Burundi, Togo og delstaten New Mexico avskaffet dødsstraff i 2009. Gabon fulgte etter i 2010. Den amerikanske delstaten Illinois avskaffet dødsstraff i mars i år. De siste to årene har også New York, New Jersey og New Mexico avskaffet dødsstraff. Men fortsatt er informasjon om dødsstraff en statshemmelighet i Kina. Det samme gjelder Hviterussland og Mongolia. I Vietnam er det også lovforbud mot å publisere tall om bruk av dødsstraff. Det er også lite tilgjengelig informasjon fra Malaysia, Nord Korea og Singapore.
Flere protester
I perioden 2005-2011 har Norge - flere ganger sammen med EU - protestert overfor enkeltland i konkrete saker. Slike protester er i denne perioden blant annet blitt fremført overfor Iran, Saudi Arabia, USA og Sudan.
Ifølge Vraalsen har Norge hatt en lederrolle i FNs menneskerettighetsråd og i FNs generalforsamling for å kjempe for total avskaffelse av dødsstraff.
Sammen med en bred allianse av land har vi arbeidet for å skape enighet i FNs Generalforsamling om et slikt globalt moratorium som et skritt mot total avskaffelse. Fortsatt systematisk og koordinert innsats er nødvendig frem mot neste års behandling i generalforsamlingen for ytterligere å øke antallet stemmer for og redusere antallet mot resolusjonen.
Total avskaffelse
Vraalsen sier at det er en positiv bevegelse også i FNs generalforsamling. I 2010 stemte 109 land for en resolusjon som oppfordrer alle stater til å innføre dødsstraff-moratorium, det vil si at stater som har åpning for dødsstraff binder seg til ikke å praktisere.
– I 2007 stemte 104 for, i 2008 stemte 106 for og i fjor 109. Det går sakte men sikkert fremover, og vi skulle gjerne se at flere land støttet dette, sier Vraalsen. Nordmennene jobber også for at de 58 landene som fortsatt praktiserer dødsstraff:
- respekterer folkerettens grenser
- begrenser antall straffebud som kan gi dødsstraff eller åpner for omgjøring til fengselsstraff
- styrker rettssikkerhetsgarantiene i landet og
- har åpenhet om antall dødsdømte og henrettede, sier han.
Mest lest
Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.
Ida Bing og husleie.no
Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre
STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.
Lene Svenning
Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert
SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.
Jan Inge Haga
Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte
SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.
Aina Fladset
Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende
TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.
Paul S Amundsen
Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP
Ole Palmstrøm
Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger
– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.
Per Flakstad
Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie
Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.
Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen
Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata
Håvard Sæbø
Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor
Kjersti Stenseng
Jan-Erik Østlie
Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer
(Illustrasjonsfoto)
pressefoto, WizzAir.com
Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet
Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.
Jan-Erik Østlie
Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen
Tormod Ytrehus
Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter
Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.
Ida Bing
Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet
Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.
Jan-Erik Østlie
Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet
Debatt
LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.
Jan-Erik Østlie
«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»
Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget
Sissel M. Rasmussen
Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden
Colourbox.com
Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb
Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.
Lise Åserud / NTB
FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum
Jan-Erik Østlie