Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Kenneth Kandolf Haug

kenneth.kandolf.haug@ntb.no

Nye lover og regler trer i kraft samtidig som mange nordmenn er i ferd med å ta sommerferie.

Her er en oversikt over noe av det som er verdt å få med seg.

Billigere vann og avløp

1. juli reduseres merverdiavgiften for vann og avløp fra 25 prosent til 15 prosent. Det gir et lite økonomisk pusterom for familier som har fått merke dyrtida.

Billigere vann og avløp reduserer kostnadene til folk i hele Norge. Hvor lav denne regningen blir, avhenger av boligens størrelse og hvor du bor.

Ett er i hvert fall sikkert: Gebyrene for vann og avløp blir åtte prosent billigere med den nye satsen på merverdiavgift.

Den reduserte merverdiavgiftssatsen er en del av budsjettenigheten mellom den daværende regjeringen med Ap og Sp og forhandlingspartner SV. 

Billigere hos tannlegen

I statsbudsjettet for 2025 ble det bestemt unge voksne mellom 25 og 28 år får 75 prosent rabatt på nødvendig tannbehandling hos den offentlige tannhelsetjenesten.

Fra før har de mellom 19 og 24 år fått en slik prisreduksjon.

Fellesnevneren for de mellom 19 og 28 år er at de slipper unna med en egenandel på 25 prosent.

Hvis tannlegeregningen beløper seg til 2.000 kroner, vil den fra 1. juli koste 500 kroner. 

– Endelig får alle til og med 28 år 75 prosent billigere tannhelse. Det betyr altså at fylkeskommuner som er styrt av høyresiden, ikke kan bruke pengene på skattekutt, sier Andreas Sjalg Unneland, finanspolitisk talsperson i SV, til FriFagbevegelse.

Lovendringen var et av partiets gjennomslag i budsjettforhandlingene med regjeringen i statsbudsjettet.

Endringer i arbeidsmiljøloven

Arbeidstilsynet får flere fullmakter til å bekjempe arbeidsmiljøkriminalitet, blant annet gjennom flere muligheter til å sikre bevis, hente inn informasjon fra tredjeparter og mulighet til å bøtelegge på stedet.

I tillegg blir allmenngjøringsloven, som sikrer at tariffavtaler kan gjelde hele yrkesgruppa uansett fagforeningsmedlemskap, nå også gjeldende på Svalbard.

Slutt på anonyme partibidrag

Fra nå av blir det større åpenhet rundt pengegaver til partiene. Det skal ikke lenger være mulig å gi gaver anonymt.

Dette er en lovendring som har fått særlig mye oppmerksomhet i forbindelse med organisasjonen Aksjon for borgerlig valgseier (ABV), som har forsøkt å donere til flere partier på høyresiden uten å oppgi hvem som står bak. Kun Frp har valgt å ta imot pengene.

Endring i straffeloven

Fra 1. juli blir det spesifisert at det kreves et aktivt samtykke for å ha sex med noen – i ord eller handling. Det er altså ikke lenger bare slik at nei er nei, men også at kun ja er ja. Dette er den nye samtykkeloven.

Den nye paragrafen har vært en kampsak for en rekke organisasjoner de siste årene. Svensk forskning viser at så mange som 70 prosent kan oppleve å gå i frys i situasjoner der man blir angrepet.

Forbud på byggeplasser

Fra 1. juli er det forbudt å bruke fossil gass til midlertidig oppvarming på byggeplasser, men det gjøres midlertidige unntak for herding av betong og fasadeoppvarming.

Må holde av strøm

For å «kutte» strømkøen for «vanlige» kunder, skal det nå være krav om at nettselskapene holder av kapasitet i strømnettet til kunder med vanlig forbruk, som husholdninger, sykehjem og små bedrifter.

Målet er å unngå at all kraft blir reservert til kraftkrevende industri.

Nettselskapene og Statnett må nå holde av kapasitet til kunder med uttak på under 1 MW i regionalnettet, og under 5 MW og med et forventet årlig forbruk på under 20 GWh i transmisjonsnettet.

Omstridt kriselov trer i kraft

Sivilbeskyttelsesloven trer i kraft fra 1. juli. Det betyr at myndighetene kan bestemme hva hver enkelt av oss skal gjøre i krig og krise.

Loven så ut til å bli vedtatt i Stortinget uten særlig oppmerksomhet inntil flere personer, blant annet jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg, gikk hardt ut mot den. De mente den ga regjeringen for mye makt.

– En slik abdisering vi nå er vitne til fra Stortinget, fremstår derfor som grunnlovsstridig, skrev Høgberg i et debattinnlegg i Nettavisen.

Behandlingen av loven ble utsatt, og sivilbeskyttelsesloven ble til slutt vedtatt i juni, etter at det ble gjort en rekke endringer underveis.

Blant annet er det nå slik at terskelen for bruk av loven er hevet, og Stortinget og partene i arbeidslivet får en sterkere stemme.

Endringer i barnehageloven

Nå skjerpes kravene til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i private barnehager.

Fra 1. juli er det nye regler om godkjenning for å etablere seg med rett til tilskudd, i tillegg til nye regler om beregning og tildeling av tilskudd til private barnehager.

Videre kan kommunene bestemme åpningstider, bemanning, krav til kompetanse og maksimalt nivå for foreldrebetaling for barnehageplass.

Det blir også endringer i kravene til private barnehagers bruk av tilskudd og foreldrebetaling.

Endringene i kravene til private barnehagers bruk av tilskudd og foreldrebetaling trer i kraft 1. juli 2025. De øvrige endringene trer i kraft 1. august neste år.

Legevakt og sykehus

Det blir mulig å kreve at private tilbydere av helse- og omsorgstjenester – også utenfor spesialisthelsetjenesten – må søke om godkjenning. Målet er å sikre god kvalitet og pasientsikkerhet, og å hindre at det offentlige mister viktig helsepersonell, skriver Sykepleien.

Det blir også mulig å regulere hvem som får bruke betegnelsene «sykehus» og «legevakt», for å unngå at folk blir villedet.

– Endelig trer det i kraft viktige grep for å kunne begrense kommersielle aktører i velferden, sier SVs Andreas Sjalg Unneland.