Anne Siri Renå

Reegård har fortsatt 80-tallet friskt i minne, med deregulering av finansmarkedet og det han karakteriserer som dårlig budsjettpolitikk.

– Dersom den nye regjeringa svekker styringsgrepet, og dette skjer i kombinasjon med Høyre-politikk, da er det grunn til bekymring, fortsetter Reegård.

Han er imidlertid svært godt fornøyd med forslaget til 2014-budsjett som nå er lagt fram.

– Dette er videreføring av en bra politikk, kommenterer Reegårdd.

Den rødgrønne regjeringen vil bruke 135 milliarder oljekroner i neste års statsbudsjett, 54 milliarder mindre enn det handlingsregelen tilsier.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 kommenterer overfor Dagens Næringsliv at budsjettet ikke har noe å si for kronekurs og rente.

– Jeg tror de må gå langt utenfor denne rammen hvis det skal få noen betydning for kronekurs og rente. Da må vi snakke titalls milliarder mer i oljepengebruk før det får noen betydning for finansmarkedene, sier Holvik.

For arbeid og velferd

På LOs nettsider står det at forslaget for 2014 igjen er et budsjett for arbeid og velferd – samtidig som arbeidet med å minke forskjellene i Norge fortsetter.

LO sier de vil motarbeide den nye regjeringas eventuelle forslag om svekkelser av arbeid og trygghet og andre forslag som vil skjerpe sosiale ulikheter.

– Vi er godt vant

– Dette er et ansvarlig budsjett, et resultat av en økonomi på det jevne. Det blir ikke noe fantastisk godt år i 2014, men så er vi da også svært godt vant, kommenterer forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1.

Han mener dette henger sammen med svekket kronekurs, høy lønnsvekst og høy pris på norske varer. Budsjettet for 2014 legger opp til en lønnsvekst på 3,5 prosent.

– Vi må være forsiktige så vi ikke priser oss ut av markedet. Men budsjettforslaget sørger for at prisstigningen ikke tar overhånd, fortsetter Gundersen.

LOs Stein Regaard kommenterer på sin side at norske varer nå kan bli billigere i utlandet som følge av at den norske krona er svekket med åtte til ti prosent.

Jens Stoltenberg kommenterer til NRK at regjeringa er varsom med å bruke for mye oljepenger, på grunn av rente- og kronekurs, og det som kan true folks arbeidsplasser.

Hyggelige endringer

For folk flest innebærer ikke forslaget til statsbudsjett de helt store endringene, mener forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1.

Han kommenterer, i likhet med LO, to «hyggelige» endringer:

Studenter får elleve måneder studiefinansiering mot dagens ti. Dine Penger slo tidligere i år fast at norske studenter ikke har hatt mindre å rutte med siden 1975. Høyre, Frp og Krf har tidligere kritisert regjeringa for ikke å gi mer til studentene.

Samtidig vil fagforeningsfradraget øke med 250 kroner. Dette innebærer en økning fra 3.850 kroner til 4.100 kroner. Erna Solberg og Siv Jensen har på sin side blitt enige om å videreføre dagens nivå.

– Sistnevnte kan de komme til å endre på, mener Gundersen.

Vil sette stempel

Forbrukerøkonomen sier den påtroppende regjeringa kan komme til å gjøre flere mindre endringer i neste års budsjett.

– De vil nok forsøke å sette et visst stempel på dette budsjettet. Småposter kan flyttes på, men mange poster er faste, som utgifter til forsvar og politi, og helse- og velferdsutgifter. Og tiden de har er knapp, sier Gundersen.

Den nye regjeringa har sagt at handlingsregelen skal ligge til grunn også i deres økonomiske politikk.

– Med det sier de også at de skal følge en forsvarlig økonomisk politikk. Så blir det spennende å se hva de legger i «forsvarlig», fortsetter Gundersen, som mener de påtroppende først får satt et skikkelig stempel i statsbudsjettet for 2015.

Gundersen mener videre de rødgrønne kommer den nye regjeringa i møte både med hensyn til formueskatt og arveavgift.

Bunnfradraget i formuesskatten og fribeløpet for arveavgiften blir ifølge Dagens Næringsliv satt til én million kroner, opp fra henholdsvis 870.000 kroner og 470.000 kroner.

Krisen i Europa

– Hvis vi løfter blikket og skuer utover Europa, hva ser vi nå?

– Bildet er litt bedre. Men det er langt fram til en akseptabel arbeidslivssituasjon, og det kan også komme tilbakeslag. Og i USA er det også spenning USA, sier SteinReegård i LO.

Han mener alt som skjer ute påvirker oss her hjemme.

– Det er litt tungt for oss, men det begynner vi å venne oss til, fortsetter Regaard.

Frifagbevegelse skrev nylig at ni prosent av arbeidende europeere nå lever under fattigdomsgrensa, mens 120 millioner europeere samlet sett risikerer å falle under denne grensa.

* Les også: Dnb-økonom: - Statsbudsjettet er for optimistisk