JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Pessimistisk optimist i København

Statsrådene Solheim og Bjurstrøm ser mange vanskelige spørsmål som må løses på klimatoppmøtet i København før tirsdag kveld. Men det at det kommer så mange statsledere gjør at det er høy prestisje rundt det å få til en avtale.

torgny.hasaas@lomedia.no

– Det var en meget god stemning under dagens ministermøte, sa miljøvernminister Erik Solheim, da han og statsråd Hanne Bjurstrøm møtte pressen søndag kveld.

– Det positive er den gode stemninga. Det negative er at det er store meningsforskjeller, sa Solheim om møtet der ministere fra 50 land møttes før innspurten på klimatoppmøte. Alle de viktigste landene er representert ved disse konsultasjonene.

Det som står igjen er tre – fire store spørsmål som må være løst innen tirsdag, kveld som det danske formannskapet har satt som frist.

Et av disse spørsmålene er hvordan Kyoto-protokollen skal videreføres. Det er et klart krav fra u-landene om å videreføre denne avtalen. Det er et like klart krav fra en del rike u-land at de ikke vil være med å videreføre avtalen med mindre USA, Kina og India blir med. Her er det stor uenighet og spesielt Japan, Canada og EU forlanger at USA, Kina og India blir med.

Norge ønsker å videreføre Kyoto-avtalen.

Det andre store spørsmålet som det er uenighet om hvilke forpliktelser de avanserte utviklingslandene skal påta seg. Solheim understreket at det ikke var snakk om afrikanske land, men land som Kina, som har verdens største utslipp, Brasil, India, Sør-Afrika, Sør-Korea og Singapore.

Solheim pekte på at disse landene har beveget seg mye i retning av å påta seg forpliktelser i form av utslippsreduksjon. Spørsmålet er om hvordan disse reduksjonene skal internasjonaliseres. USA krever at de skal inn i en avtale som tallfestede verdier.

Det tredje vanskelige spørsmålet, er spørsmålet om finansiering. Lørdag la Norge og Mexico fram et forslag om hvordan klimakuttene i utviklingsland skal finansieres. Forslaget innebærer at det etableres et grønt fond for finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Midlene skal skaffes fra statlige bidrag og fra auksjonering av utslippskvoter, og antas å bli rundt 30-40 milliarder amerikanske dollar årlig i 2020.

Men det er noen spørsmål som Solheim karakteriserte som løste. Det er hovedtrekkene rundt regnskogsatsingen, hovedtrekkene rundt teknologioverføring, det er enighet rundt en felles visjon og det er enighet rundt de fleste institusjonelle spørsmål.

Mandag blir det plenumssamling for klimamøte, selv om det er frist for å bli enige tirsdag kveld, mer enn antydet Solheim og Bjurstrøm at det var en svært tøyelig grense. Onsdag samles statslederne seg i København. Solheim mente at det var nok av oppgaver for dem også å ta fatt på.

– De kommer ikke hit bare for å sprette sjampanjen og danse, som han uttrykte seg.

Nettopp det at det er så mange statsledere som har sagt at de kommer, gjør Solheim optimistisk i forhold til å få til en avtale.

– Da ligger det så mye prestisje i klimamøtet at det blir en avtale, sa miljøstatsråden.

Annonse
Annonse