– Vi innfører en midlertidig forskrift for barn som kom til landet før 1. juli 2010, og som ikke har hatt rettigheter i henhold til barneloven. Barnas beste er hele tiden vår rettsnor, sier Audun Lysbakken (SV).

Departementet vil nå godta farskap for disse barna, hvis det er fastsatt ved dom eller administrativt vedtak av kompetent myndighet, som det heter i utkastet til forskrift. En annen forutsetning er at surrogatmors identitet er kjent.

– Dette rydder opp i de gamle sakene og fyller et tomrom i lovverket. Det skaper ikke presedens og er begrenset i tid. Men den nye ordningen formaliserer båndene mellom disse barna og deres sosiale foreldre, sier Lysbakken.

– Les også: Vil prøve surrogati i Norge

Han presiserer at dette er en begrenset ordning og at den brede debatten om framtidens regler for surrogati må tas på et senere tidspunkt.

Departementet vet ikke hvor mange barn dette dreier seg, men Lysbakken oppfordrer alle familier med surrogatbarn fra denne perioden, til å ta kontakt med myndighetene. Trolig dreier seg om noen hundre barn.

Forskriftsendringene rokker ikke ved den norske forbudet mot surrogatmorskap. Men departementet er kjent med at nordmenn reiser til utlandet for å inngå avtaler om surrogatbarn i land der dette er lovlig.

Siden 2010 har det pågått et arbeid i flere departementer og etater for å klargjøre rettstilstanden på dette området. Det ble oppdaget tilfeller der morskap og farskap til barn født av surrogatmor i utlandet, er ført inn i folkeregisteret, men uten at de jurdiske forholdene under barneloven og adopsjonsloven har vært i orden.

Det er viktig at alle juridiske rettigheter er klarlagt med tanke på framtidige spørsmål knyttet til for eksempel arv og skilsmisse.

– Les også: – Lysbakken er på viddene

Lysbakken understreker at den midlertidige forskriften ikke gjør forskjell på land. Det er ikke slik at en dom om farskap fra USA er mer troverdig enn en administrativ avgjørelse som tas i India.

– Det som avgjør, er troverdigheten til angjeldende instans og den dokumentasjon som legges fram, sier barneministeren.

Når regjeringen vil godkjenne enkelte farskap som er fastsatt i utlandet, betyr det at man for denne gruppen barn fraviker vanlig praksis med å gå dette etter i sømmene på nytt. Når også mors identitet er kjent, gir en slik godkjennelse barnet fulle juridiske rettigheter i Norge og åpner for stebarnsadopsjon for partner, enten det er en mann eller kvinne.

– Målgruppen er barn som allerede er her, ikke framtidige tilfeller av surrogati. Vi setter barnas beste foran alt i dette arbeidet, og nå retter vi opp forholdene for dem som mangler juridiske bånd til sine sosiale foreldre, sier barneministeren. (ANB-NTB)